Amedia tar med seg erfaringene fra bydelsavisene i Oslo, når de nå kjøper seg inn i 56 aviser i Danmark, hvor de aller fleste er gratisaviser. Det forteller konsernsjef Anders Opdahl til Medier24.
Konsernet annonserer onsdag at de kjøper 30 prosent av Jyskfynske medier (JFM). Samtidig blir JFM eier av 30 prosent av Berlingske Media
Verdien på transaksjonen skal være rundt 300 millioner kroner, ifølge Medier24s opplysninger.
Avtalen innebærer også samarbeid om teknologi, samt programmatisk annonsesalg gjennom selskapet STEP Network. Sistnevnte forutsetter godkjennelse fra konkurransemyndighetene i Danmark.
– Dette betyr at vi etablerer en allianse mellom riksavisene vi eier i København, og et sett med veldig gode lokale og regionale aviser på Jylland og Fyn, sier Opdahl.
Norsk styreleder
JFM er en sammenslåing av Jyske Medier, Fynske Medier og Den Sydvestjyske Venstrepresse. De er Danmarks nest største privateide mediekonsern med 15 abonnementsaviser og 41 gratis ukeaviser. Konsernet teller 1700 ansatte.
I 2024 hadde de en omsetning på 1,8 milliarder danske kroner, og et årsresultat på 5,7 millioner.
Da Amedia i fjor vinter kjøpte Berlingske Media, uttalte daværende styreleder i JFM, Gert Eg, at de også hadde ønsket å kjøpe Berlingske, men aldri ble invitert til bordet.
Nå får de 30 prosent eierandel i Berlingske som en del av avtalen.
I april gikk tidligere Schibsted-topp Espen Egil Hansen inn som styreleder i JFM. Da sa han at konsernet var åpne for samarbeid, og trakk særlig frem Amedia og roste +Alt-modellen.
Erfaringer fra Oslo
Der Norge for det meste har abonnementsaviser, har Danmark et større andel gratisaviser.
– Og det har gitt mer mening i Danmark fordi geografien er helt annerledes, og distribusjonen dermed er annerledes.
Men her har allerede Amedia gjort seg noen erfaringer fra Oslo.
– Vi ser fra erfaringene med Akersposten, Nordre Aker Budstikke og Sagene Avis at det er fullt mulig å bygge digitale abonnementsaviser på ryggen av gratisaviser. Og ofte er det et godt utgangspunkt, fordi det er kjente merkevarer som folk har en relasjon til.
Opdahl legger til at forretningsmodellen for gratisaviser er under et voldsomt press.
– Men ser man på den veksten vi har hatt på bydelsavisene i Oslo, så ser man et potensial.
Det danske markedet er et annet enn det man ser i Norge og til dels i Sverige, påpeker Opdahl.
– Hvis man ser bort fra Berlingske og JP/Politiken, kan man bli vettskremt av det som foregår i Danmark. Men da kan man ha to syn på det. Enten kan man si «Ok, vi har fått det til i Sverige, da må det være mulig i Danmark», eller man kan si «dette går aldri». Her velger vi å se det sånn at vi har så sterk tro på lokale og regionale medier at vi ser på denne investeringen som en ren oppside.
Vil bruke tre år
JFM vil, i likhet med Berlingske Media, ta i bruk Amedias digitale plattform og IT-infrastruktur. Sammen vil de tre mediehusene ha ressurser til å kunne videreutvikle teknologiske løsninger som kan brukes i både Norge og Danmark.
– Og da legger man grunnlaget for at de kan skape de samme type brukeropplevelsene som vi har gjort i det norske markedet.
– Hvor lang tid vil det da, når det er snakk om så mange aviser som skal over på deres plattform?
– Vi kommer til å bruke ganske lang tid på det. Vi har en ramme på omtrent tre år, og det tar den tiden det tar, sier Opdahl og legger til:
– Men vi skal være i avismarkedet med evighetens perspektiv. Så i lys av det er tre år ingenting.
– Begrenset handlingsrom i Norge
Opdahl er tydelig på at rasjonalet fra hans side er å få flere medier som kan dele på de samme kostnadene.
– Det være distribusjon av digitalt innhold, det kan være brukeropplevelser og KI. Hvis Tvedestrandsposten skal stå seg i markedet fremover, er kunden nådeløs. Vi må være i stand til å skape gode brukeropplevelser.
Han er klar på at om de skal lykkes med å investere i det uten å knekke den redaksjonelle finansieringen fullstendig fremover, er det viktig å ha flere å fordele kostnadene på.
Det har også vært den strategiske dimensjonen med Danmark, påpeker han.
– Det er begrenset handlingsrom i Norge. Vi har mange og fine partneraviser i Norge, med det er begrenset hvor mange det kan være. Og i Sverige har vi samarbeidet med Bonnier.
Opdahl sier at hvis Amedia skulle finne flere av de samme effektene, måtte de se til et nytt land.
– Og dagens nyhet kommer fra et målrettet arbeid vi har holdt på med siden 2021.
– Er ikke fanatiske
– Er dette den nye måten Amedia skal kjøpe aviser på? Bytte aksjer og gå inn på en minoritetspost?
– Vi kan betale for medier både med aksjer eller kontakter. Men det må være selgere som vil selge, sånn er det i alle markeder. Men det vi har jobbet veldig mye med, er å være samarbeidsorientert. Det er veldig mange av de partneravisene vi har i Norge hvor vi ikke eier aksjer.
Opdal er klar på at Amedia tror på å kunne dele på ressurser og dele på teknologi.
– Er det aviser til salgs, så vil vi selvfølgelig vurdere det. Men vi er ikke fanatiske, vi må ikke eie og dominere. Og det tror jeg er den grunnleggende suksessfaktoren for oss. Vi er et annet konsern nå enn det vi en gang var, vi prøver nå å være en god kjempe.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
