– Medietilsynets rapport Mediestøtteoppdraget viser tydelig at den direkte mediestøtten må oppdateres og moderniseres for å speile dagens medievirkelighet, skriver Marte Ingul, konserndirektør i Amedia, til Medier24.
Hun reagerer på utredningen Medietilsynet leverte til kulturminister Lubna Jaffery onsdag. Der foreslår Medietilsynet blant annet endring i hvordan artikler telles, og økning i abonnementskravet.
– Politikerne må nå rydde opp
Ingul mener produksjonstilskuddet i sin tid ble utformet for en medieøkonomi som ikke lenger finnes.
– I realverdi står ordningen fortsatt på 1994-nivå, samtidig som antallet mottakere har økt med nær 45 prosent. Det betyr at den reelle støtten per avis svekkes år for år. Når norsk presse står midt i sin mest omfattende digitale omstilling, må statens virkemiddelapparat understøtte avisene i deres utvikling, ikke bremse den.
Amedia har i flere omganger røket i tottene på Medietilsynet om beregning av inntekter fra +Alt. Medietilsynet har konkludert med at brukerinntekter fra +Alt ikke skal være med i beregningen. Amedia er uenig. Ingul er tydelig på at reelle brukerinntekter må behandles som det de er.
– Tilsynet slår fast at nye abonnementsmodeller er en naturlig og nødvendig konsekvens av digitalisering, endrede medievaner og tøffere konkurranse. Likevel konkluderer de med å straffe de mediehusene som får nye inntekter nettopp fra slike nye modeller. Dette må politikerne nå rydde opp i, sier Ingul og legger til:
– Dette er ekte brukerinntekter, ikke «herreløse penger», slik tilsynet i praksis legger opp til.
Hun understreker at dette treffer særlig hardt der tilsynet selv peker på sårbarhet.
– For nummer-to-aviser, som allerede står svakere i markedet, betyr dagens praksis at beregningsgrunnlaget blir kraftig redusert. Tilsynet beskriver denne sårbarheten i rapporten, men velger likevel å videreføre en modell som forsterker problemet.
Reagerer på ansatte-krav
Amedia reagerer også på forslaget om å innføre et minstekrav på tre faste redaksjonelle årsverk.
– Etter vårt syn går Medietilsynet for langt i å regulere hvordan uavhengige redaksjoner skal se ut. Dette utfordrer redaktøransvaret og griper inn i organisasjonsfriheten. Det er fullt mulig å sikre redaksjonenes selvstendighet, og journalistisk kvalitet og egenproduksjon uten statlig detaljstyring av årsverk, lønnsnivå og organisering, sier Ingul.
Hun påpeker at kvalitet og selvstendighet best sikres gjennom eksisterende krav til egenproduksjon, ikke gjennom flere byråkratiske strukturer.
– Etter vårt syn vil denne typen reguleringer svekke innovasjonskraften som presseøkonomien nå er helt avhengig av. Regelverket må sikre reell uavhengig journalistikk, ikke definere interne organisasjonsmodeller, sier Ingul.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
