Amedia og Bonnier har utviklet et samarbeid som kan bli enda tettere, mener den svenske medieanalytikeren Anders Malmsten. Han tror de to konsernene kan få en enda sterkere posisjon i Norden – og at jakten på stordriftsfordeler etter hvert kan flytte seg sørover i Europa.
– Veldig mye av det Bonnier har gjort siden 2019, er ting som opprinnelig er tenkt ut i Norge, sier den svenske medieanalytikeren Anders Malmsten til Medier24.
Han mener Amedia var helt avgjørende da Bonnier for alvor gikk inn i det svenske lokalavismarkedet gjennom oppkjøpet av Mittmedia i 2019. I Sverige eier familie-konsernet Bonnier blant annet storaviser som Dagens Nyheter, Expressen, Dagens Industri – samt et omfattende nettverk av lokale aviser og nyhetsnettsteder.
Malmsten har fulgt den nordiske mediebransjen i en årrekke. Den svenske journalisten, forfatteren og medieanalytikeren har skrevet om eierskap, makt og omstilling i mediebransjen. Han kjenner også Bonnier fra innsiden som tidligere administrerende direktør i Bonnier International Magazines. Nå arbeider han med en bok om Bonnier-familiens og konsernets 200 år lange historie.
– Fra begynnelsen har det vært et samarbeid der Bonnier har tatt alle gode ideer de har kunnet finne hos Amedia og innført dem i Sverige. Det tror jeg er den enkleste måten å beskrive det på.
Ifølge Malmsten gjelder det både strategien for lokalaviser, den operative driften og abonnementsmodellen +Allt, som bygger på Amedias norske +Alt-konsept.
– Bonnier hadde nesten ingen lokalaviser i 2019. Det de hadde, forsøkte de å selge. Men i stedet snudde de og begynte å kjøpe opp alle lokalaviser i Sverige som de kunne komme over, og er nå den overlegent største eieren av lokalaviser i Sverige.
Malmsten mener samarbeidet med Amedia var en forutsetning for kursendringen i Bonnier.
– Alt dette skjer på grunn av samarbeidet med Amedia. Ellers tror jeg aldri det hadde skjedd.
Amedia eier en andel av Bonnier News Local sammen med Bonnier gjennom et holdingselskap.
Malmsten mener det finnes en form for forståelse mellom Amedia og Bonnier i Norden, der de samarbeider tett og i liten grad utfordrer hverandre på hverandres hovedområder ved oppkjøp.
– De ser nok ikke på hverandre som konkurrenter i dag, sier han og trekker særlig fram Norge.
Samarbeidet mellom Amedia og Bonnier har fortsatt etter Mittmedia-kjøpet. Amedia har fått en strategisk eierposisjon i strukturen rundt Bonnier News Local.
– Bonnier er helt borte fra det norske markedet. Og det tolker jeg likevel som at det skyldes samarbeidet med Amedia. Ellers ville man kanskje gjort noe i Norge, bare for å ha noe der.
Malmsten understreker samtidig at han ikke kjenner til noen konkret avtale om å holde seg unna hverandres markeder.
Danmark viser også at de to konsernene ikke nødvendigvis gjør alt sammen. Amedia kjøpte Berlingske Media på egen hånd, selv om Bonnier tidligere skal ha vurdert et kjøp. Malmsten ble overrasket over at det ikke endte med en felles handel.
– Samarbeidet mellom Amedia og Bonnier burde jo vært helt perfekt i Danmark. Da kunne man brukt Amedias erfaring med hvordan man utvikler den digitale forretningen, og Bonniers erfaring med hvordan man gjør dette med de største avisene i landet.
– Jeg tror ikke Amedia kommer til å gjøre noe i Sverige som ikke skjer innenfor dette samarbeidet med Bonnier. Det ville jeg hatt veldig vanskelig for å tro.
Ifølge Malmsten var det stor tvil i Sverige om Bonnier faktisk kom til å kjøpe Mittmedia. Han mener Amedia gjorde det mulig for Bonnier-ledelsen å overbevise eierfamilien om satsingen.
– Grunnen til at jeg tror konsernsjefen i Bonnier News Anders Eriksson fikk med seg familien, var at han kunne vise at: «Her har vi en norsk partner som vet hvordan dette skal fungere.»
– Hvis det blir færre mediehus i Norden framover, hva tror du skjer med Amedia og Bonnier om noen år?
– Jeg tror nok de kommer til å holde sammen. Så lenge de kan se at det lønner seg for begge parter, tror jeg de kommer til å holde sammen.
– Og muligens burde de kunne ha et enda tettere samarbeid. For de utfyller hverandre veldig godt nå. Nå sitter den ene på Norge og Danmark og den andre på Sverige og Finland. Det er en veldig sterk posisjon.
Malmsten tror konsolideringen av mediebransjen langt fra er ferdig.
– Jeg tror vi kommer til å gå mot bare å ha et par-tre eiere i Norden.
Bakgrunnen er blant annet behovet for å dele kostnader på flere aviser og abonnenter. Overgangen fra papir til en mer rendyrket digital forretningsmodell er fortsatt ikke fullført, sier han.
– Det finnes fortsatt en stor risiko for at dagsaviser kommer til å bli lagt ned. For å lykkes må du klare overgangen til heldigital drift.
Han mener muligheten for å dele teknologi på tvers av land blir særlig viktig framover. Behovet for størrelse øker enda mer med kunstig intelligens.
– De fleste store mediehusene sier fortsatt: Vi må bli større, vi må dele kostnadene på flere. Og ikke minst når vi går inn i KI-området, kommer behovet for at skalaen blir enda større.
Malmsten mener den samme logikken etter hvert kan føre de nordiske konsernene videre ut i Europa. Han peker særlig på Nederland, Belgia, Tyskland, Sveits og Østerrike som markeder som ligger nærmest den nordiske mediemodellen.
– Rent industrielt burde det skje. Det har jo vist seg at du kan oppnå enormt store stordriftsfordeler innen dagspressen.
Men før en større ekspansjon kan komme, mener han konsernene må ha teknologi som faktisk kan fungere på tvers av land og mediehus.
– Den logikken taler for at du skal bli større og større og større. Men det må finnes riktige objekter og riktig teknologi, slik at du ikke ender med bare å eie noe uten å kunne gjøre så mye med det.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
abonnement
abonnement
