Mens Finansdepartementet skal utrede et nytt plattformnøytralt momsfritak, mener Amedia at det haster å få avklart hvordan det eksisterende regelverket for elektroniske aviser skal tolkes.
Bakgrunnen er den pågående diskusjonen om merverdiavgiftslovens § 6-1, som regulerer momsfritak for elektroniske aviser, og hvordan lyd og video skal vurderes opp mot kravet om at aviser i hovedsak skal bestå av tekst og stillbilder.
– Hvis du legger til grunn det Schibsted og VG har sagt om tellemetoder, så haster det å få en avklaring av 6-1, slik at det ikke blir et vakuum hvor vi får redusert investeringsvilje og investeringskraft i en tid hvor vi egentlig burde investert mer og innovert mer, sier direktør for samfunn og kommunikasjon Frank Gander i Amedia.
Han mener usikkerheten kommer på et tidspunkt der mediene må utvikle nye produkter for å konkurrere om de yngre brukerne.
– Vi må investert mer i journalistiske produkter som står sterkere hos unge voksne, slik at vi er konkurransedyktige med brukeropplevelser som kommer fra Big Tech, sier Gander.
– Lokalsport i over 100 år
Amedia har satt av tid til et dybdeintervju med Medier24 om deres syn på den pågående momsdebatten. Konserndirektør for stabsfunksjoner, Petter Høiseth, er den som jobber mest med problemstillingen.
– Det er forvitringen jeg er bekymret for. Det at sviktende rammebetingelser gjør at vi sakte, men sikkert mister en posisjon og muligheten til å være det limet som i vårt tilfelle de lokale og regionale avisene har vært, sier Petter Høiseth.
Amedia eier over 100 lokalaviser og tilbyr tilleggsproduktet +Alt, som gir tilgang til både aviser, Direktesport og annet innhold på tvers av konsernet.
Høiseth mener direktesendt lokalsport er en naturlig videreføring av lokalavisenes tradisjonelle journalistikk.
– Vårt syn er at Amedias aviser har drevet med sport og lokalsport i over 100 år. Dette er selvfølgelig en ny måte å formidle det på, sier han og sikter til de mange kampene de sender direkte på sin plattform.
Han viser til at konsernet fortsatt publiserer mellom 25.000 og 30.000 sportsartikler årlig, og mener sport ikke automatisk faller utenfor nyhets- og aktualitetsbegrepet fordi innholdet formidles som video.
– Hvis vi har oppfylt formatkravet i loven, kan det ikke være slik at kategorien sport, som alltid har vært en del av avisen, plutselig ikke skal være en del av nyhets- og aktualitetsstoff fordi sportsinnholdet endrer format.
På spørsmål om det dermed ikke finnes noen grense for hvilke fotballkamper som kan omfattes av fritaket, svarer Høiseth:
– Nei, så lenge du oppfyller formatkravet i loven, så svarer jeg nei.
Samtidig trekker han opp en grense.
– Men vi pleier å si at det er forskjell på kampene fra Beiarn i Nordland og Bayern Münchens kamper. På et eller annet tidspunkt er det ikke en kategori som historisk sett har vært en del av avisen.
Vanskelige grensedragninger
Amedia erkjenner at det finnes innholdstyper som kan være vanskeligere å plassere innenfor regelverket.
Medier24 har spurt hva som bør regnes som nyhets- og aktualitetsstoff og lister opp noen eksempler.
Kan direktesendte travløp være nyhets- og aktualitetsstoff?
– Vi har jo alltid hatt travresultater og sånn.
Om direktesendte lokale konserter sier han:
– Historisk sett har man jo referert fra det. Det kan godt tenkes at det faller utenfor i en definisjon, så da er det jo et spørsmål om hovedsakelighetskriteriet. Det kan godt være at man sender konserter eller et kulturarrangement og fremdeles er avis.
På spørsmål om et realityprogram kan omfattes av et momsfritak, er han mer tilbakeholden.
– Vet ikke. Igjen er det et spørsmål om hovedsakelighetskriteriet. Jeg tror vi ikke har noe klart svar på det, og Amedias aviser driver ikke med den type innhold nå.
Høiseth understreker at Amedia mener dagens regelverk allerede gir rom for lyd og video, så lenge det samlede produktet fortsatt fremstår som en avis.
Konsernet har dialog med Skatteetaten og har levert dokumentasjon knyttet til de siste fem årene, men opplyser at de ikke har mottatt krav eller varsel om mulig etterberegning av moms.
