Kritiserer Amedia-praksis med én redaktør for flere aviser: – «Missed opportunity»

Under hver fjerde sjefredaktør i Amedia er kvinne, skrev Medier24 mandag forrige uke.

De siste fem årene har kvinneandelen blant sjefredaktørene ligget mellom 21 prosent og 24 prosent. Konsernet eier nå 107 aviser i Norge, ifølge rapporten.

Emma Huisman Moskvil, styreleder i Medienettverket, understreker at det tar tid å få ledige stillinger der kvinner kan ta plass.

Under hver fjerde sjefredaktør i Amedia er kvinne

Hun trekker frem Amedias talentprogram som positivt for kjønnsbalansen, samt at Amedia her flere kvinner i konsernledelsen som er opptatt av kjønnsbalanse.

– Kvinnelige forbilder i sentrale stillinger er enormt viktig, sier hun og sikter til Marte Ingul, Alexandra Beverfjord og Ingrid Skogrand, som alle sitter i konsernledelsen. De har også tidligere vært tilknyttet Medienettverket.

Aviser som Telemarksavisa, Hadeland og Oppland Arbeiderblad har også nylig fått kvinnelige redaktører.

– Jeg ser at det er et fokus, og at de er flinke til å løfte de som er interne.

«Missed opportunity»

Tidligere i juli ble det kjent at Edvard Muli Langen blir redaktør for Lierposten. Fra før av leder han Eikerbladet, Sande Avis og Svelviksposten.

Huisman Moskvil har selv vært ansvarlig redaktør for én av de avisene. Hun mener det hjelper lite på kjønnsbalansen når Amedia lar én redaktør få ansvar for flere aviser.

– Du har plutselig strupa muligheten for å få inn en ny kvinnelig redaktør i Lierposten, som har hatt en mannlig redaktør veldig lenge. Det er en «missed opportunity», sier hun.

Edvard Muli Langen blir redaktør i Lierposten

I tillegg er det Amedia-aviser i Oslo og i Finnmark som har én felles redaktør. Hun tror det kunne heller vært løst med en skrivende redaktør for å holde kostnadene noe mer nede.

– Det er en strategi som Amedia har som selvfølgelig handler om hva som er kostnadsbesparende. Da har man tatt et valg om at det er noe som er viktigere enn kjønnsbalanse, mener hun.

I Amedias nykjøpte danske konsern, Berlingske Media, er det ingen kvinnelige sjefredaktører.

– Det er helt klart at kjønnsbalansen ikke fikk forrang. Og det kunne potensielt vært et handlingsrom i forhandlingene her, sier hun.

Se Amedias svar lengre nede i saken.

Bedre balanse

Moskvil understreker at økt kjønnsbalanse ikke bare er et spørsmål om representasjon, men også kan gi bedre resultater for mediehusene.

– Studier gjennom flere tiår viser at kvinnelige ledere gjør arbeidsplassen bedre. De fremmer produktivitet, skaper mer rettferdighet på arbeidsplassen og øker mengden samarbeid, sier hun.

Hun viser til en studie fra Harvard Business School som har studert kjønnsbalanse og kjønn av leder opp mot produktivitet i fast food-bransjen.

«Samlet sett kan tiltak for å øke andelen kvinner i lederstillinger i organisasjoner ikke bare fremme likestilling, men faktisk også gi høyere produktivitet», står det i studien.

Moskvil mener kjønnsbalanse henger sammen med alt. 

– Vil man ha flere kvinnelige lesere, må man ha flere kvinner som kilder. Vil man ha flere kvinner som kilder, må man ha kvinnelige journalister som ser verdien og har en fremtoning som appellerer til dem. Vil man ha flere kvinnelige journalister, må man ha flere kvinner i ledergruppa som fremstår som forbilder og som lettere skaper åpenhet og tillit mellom leder og kvinnelig ansatt. 

Svarer

Amedia er blitt forelagt kritikken fra Huisman Moskvil. Ingrid Skogrand, konserndirektør for nyhetsmedier i Norge, svarer at konsernet jobber målrettet for å rekruttere kvinner til stillinger som ansvarlige redaktører, og viser til at de har gjort flere strategiske ansettelser, som f.eks. nevnte OA og TA.

– Å få opp kvinneandelen er høyt prioritert. Vi er fornøyde med utviklingen, men vi er ikke i mål ennå, sier hun.

Et grep Skogrand trekker fram er å sikre at det gror godt i rekkene under.

– Dette ser vi tydelig i Amedias aviser gjennom en stadig økende andel kvinnelige nyhetsredaktører og nyhetsledere. Det er derfor svært hyggelig at Medienettverkets styreleder anerkjenner den jobben som Amedia har gjort – og som vi forplikter oss til å fortsette med, sier hun.

Skogrand presiserer også at Amedias aviser drives etter ulike organisatoriske modeller, som er tilpasset hver enkelt avis sitt behov og forutsetninger.

– Vi velger løsninger som skal sikre optimal drift av hver enkelt publikasjon, sier hun.

– Den naturlige turnoveren blant våre ansvarlige redaktører gir oss mulighet til å rekruttere nye toppledere årlig. Her legger vi vekt på å identifisere og tiltrekke oss kompetente kvinnelige kandidater, sier hun videre.