– Det er for mange ledere i Amedia som skjeler til frontfagsrammen

Nylig ble det klart at redaksjonsklubben i Nationen måtte akseptere et lønnsdiktat med en ramme på 4,4 prosent - tilsvarende den såkalte frontfagsrammen som ble forhandlet fram av NHO og LO. 

– Jeg kan si at mange hadde håpet at de skulle havne over frontfagsrammen. Det er vårt klare inntrykk at det ikke er trange tider i Nationen. Vi mener økonomien har vært stabil over flere år, sier klubbleder Fredrik Holtekjølen til Medier24.

De ansatte i Nationen merket seg at deres ansvarlige redaktør og administrerende direktør Jannicke Engan uttalte til Medier24 så seint som 10. september at «frontfagsrammen måtte ses på som en ramme - verken et gulv eller et tak for de lokale forhandlingene.»

Men hun uttalte også dette:

– Derfor er det helt avgjørende at lokal økonomi og bærekraft må være styrende for de lokale forhandlingene.

Nå sier Engan til Medier24:

– Vi kom dessverre ikke til enighet med NJ-klubben i Nationen, slik vi gjorde med de NJ-ansatte i Fagpressen og Parat-medlemmene. Men vi hadde en god dialog. Selskapet har en god økonomi i dag, men vi er som så mange andre sårbare med tanke på fremtiden.

Også Budstikka i Asker og Bærum endte med et lønnsdiktat på frontfagsrammen til tross for god vekst i abonnenter og annonser.

Finner ikke samsvar

Fungerende leder for konsernlaget i NJ, Lars Døvle Larssen, sier til Medier24 at de fleste klubbene ligger prosentmessig på frontfagsrammen i de lokale forhandlingene. De sentrale forhandlingene i år endte med et generelt tillegg på 13.500 kroner.

– Det kan dreie seg om en desimal eller to over rammen hos noen. Det finnes noen aviser som har fått en ramme ned mot 4,0 og noen opp mot 4,8 prosent. Men spriket er større i kroner og øre i et så stort konsern som hos oss, sier Døvle Larssen.

Han blir mer alvorlig når han legger til følgende:

– Vi finner ikke noe tydelig samsvar mellom de prosentvise tilleggene og driftsmarginene, noe vi også har påpekt tidligere. Lønnstilleggene fanger ikke i tilstrekkelig grad de økonomiske resultatene lokalt.

Han gir Medier24 et eksempel: Oppland Arbeiderblad omsatte for 91,3 millioner kroner og hadde et driftsresultat på 21,5 millioner. Da lønnsoppgjøret var klart i september var rammen 4,48 prosent. 

I Gjengangeren i Horten kunne eneleder Torgeir Lorentzen være enda blidere enn han pleier å være da han fikk fjorårets resultat på 27,9 millioner kroner og et driftsresultat på 2,18 millioner. Men lønnsrammen endte på 4,43 prosent - altså 0,05 prosent under OA.

I Telemarksavisa fikk journalistene 4,5 prosent til tross at driftsresultatet havnet på 4,4 millioner av en omsetning på drøye 108 millioner. 

– Der kan konkurransen med Varden spilt inn, mener Døvle Larssen.

En annen Amedia-avis hvor journalistene kom godt ut av årets forhandlinger er Ringerikes Blad der man havnet på 4,78 i ramme. Mens Fremover i Narvik er i en annen kategori med 4,47 prosent i ramme  - det vil si ca. 6.500 kroner per journalist.

Døvle Larssens avis, Tønsberg Blad, hadde en driftsinntekt på 103 millioner og et resultat på 21,6 millioner. Det vil si ca. 14.500 kroner i snitt til alle. 

Flere aviser er ikke ferdige med de lokale forhandlingene. Blant disse er Østlendingen som vartet opp med et godt resultat i fjor. Av en omsetning på 98,4 millioner klarte de et resultat på 21,8 millioner kroner. 

Men ifølge klubbleder Cathrine Møystad skyldes ikke dette verken stor vekst i abonnement eller annonser, men at avisa har lagt ned to titler og kuttet kostnader på frekvens. 

Blir aldri fornøyd

Konserntillitsvalgt i Amedia, Eva Stenbro, vil ikke si seg fornøyd med årets lokale lønnsoppgjør.

– Den dagen jeg sier at lønnsoppgjøret er godt nok, må jeg finne meg en annen jobb.

– For oss er det viktig at lønnsveksten overstiger prisstigningen. Etter mitt syn er det for mange ledere i Amedia som skjeler til frontfagsrammen. 

Stenbro hadde ønsket seg enda mer variasjon blant lokalavisene fordi noen av avisene har veldig god lønnsomhet.

– Er konsernbidragene blitt for høye?

– Jeg forstår at konsernet ønsker bidrag, men vi trenger konkurransedyktige betingelser slik at vi både kan beholde våre dyktige journalister og rekruttere nye. Derfor ønsker jeg også at mest mulig av overskuddet skal bli i avisene.

– Brukes det for mye ressurser på oppkjøp av konsern i Danmark?

– Jo større vi blir i andre land, jo mer ressurser kreves til integrering. Vi må ikke glemme at kjernevirksomheten vår ligger i de norske avisene. 

Konserndirektør for mediehus i Amedia, Morten Nilsen, sier til Medier24 at det er store forskjeller mellom lokal geografi og markedsforhold blant Amedias aviser. 

– Dette gjenspeiles i lønnsforhandlingene. Forhandlingene gjennomføres lokalt mellom partene. Konsernledelsen fastsetter overordnede budsjettrammer for konsernet, men gir ikke føringer for utfallet av lokale lønnsforhandlinger, sier Nilsen.