Hun sa også at de sentrale forhandlingene mellom NJ og MBL ikke har vært til hjelp, og er ikke fornøyd med at forventningene om sluttresultatet «ligger så høyt som dette».
Medier24 har spurt tre redaktører om hva de mener om frontfagsrammen.
– Jeg er enig i at frontfagsrammen ikke fungerer noe godt som utgangspunkt for lønnsforhandlinger i mediebransjen, sier TU Media-sjef Kristina Fritsvold Nilsen.
Kristina Fritsvold NilsenKristinaFritsvold Nilsen
Publisher i TU Media
Hun mener frontfagsrammen brukes på en måte som skaper en forventning om at bedrifter med helt ulike økonomiske resultater, ulikt bo- og arbeidsmarked og på ulike steder i den digitale omstillingen skal ende på samme resultat.
– Frontfagsmodellen bidrar også til å vedlikeholde lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i landet vårt, så den modellen er beheftet med store svakheter enten man ser det fra mediebransjen eller i en større sammenheng, sier hun, og viser til at lønnsrammene forhandles ut fra konkurranseutsatt industri, som ofte er mannsdominert og høyere lønnet.
– I hvilken grad opplever du at man tar høyde for lokale hensyn?
– Min erfaring er at dette varierer. Vi ble ferdig med årets lønnsforhandlinger i Teknisk Ukeblad Media før sommeren, og det var en runde hvor jeg møtte forståelse for at lokale hensyn måtte være styrende.
Nye takter
Norsk Journalistlag-leder Dag Idar Tryggestad svarer at NJ er en uavhengig fagforening som ikke er bundet av frontfagsrammen.
– Det er arbeidsgiversiden som har vært veldig opptatt av å følge den i alle oppgjør, og nærest brukt den som et tak. Det er derfor nye takter at arbeidsgivere nå, på ulike måter, problematiserer denne samme rammen, sier han.
Dag Idar TryggestadDag IdarTryggestad
Leder i Norsk Journalistlag
Tryggestad sier han ikke ser at frontfagsrammen bidrar til kjønnsforskjeller i mediebransjen.
– Der hvor det er lønnsforskjeller mellom kjønn, skyldes ikke det frontfagsrammen, men lønnspolitikken i de ulike mediehusene. Disse forskjellene er blant annet skapt ved ansettelser. Vi har mange eksempel på at det er blitt våre tillitsvalgtes oppgave å påpeke og rette opp kjønnsforskjeller i de lokale oppgjørene.
En faktor
Sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Kjersti Sortland, forteller at i deres lokale forhandlinger er det normalt bedriftens økonomiske situasjon, samt den generelle prisutviklingen i samfunnet som vektlegges fra arbeidsgiversiden.
– Frontfaget er en faktor, men behøver ikke å være verken gulv eller tak i forhandlinger, slik jeg ser det. Når det er sagt: Det har nok historisk hendt at også arbeidsgiversiden har henvist til frontfaget, når det har passet, kommenterer hun.
Kjersti SortlandKjerstiSortland
Sjefredaktør, Stavanger Aftenblad
De kom selv til enighet i årets forhandlinger i juni. Sortland mener enighet som regel betyr at begge sider må gi og ta.
– Ettersom bransjer er ulike og kan ha ulike konjunkturer, er det antagelig vanskelig å ha en felles mal på alle ting. Medieøkonomien er generelt under et helt annet press enn eksempelvis eksportnæringene der vi utkommer. Det er et faktum jeg opplever at alle parter kjenner til, sier hun.
– Gir forutsigbarhet
Ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Nationen, Jannicke Engan, mener frontfagsrammen har og vil være et viktig utgangspunkt i lønnsforhandlingene.
– Det gir en forutsigbarhet i forhandlingene knyttet til hvordan det kan forventes at oppgjøret endrer og gjør at lønningen på tvers og innad i ulike bransjer i stor grad vokser i samme takt, som er bra for konkurransen om arbeidskraft, sier hun.
Jannicke EnganJannickeEngan
Ansvarlig redaktør og administrerende direktør, Nationen
Samtidig understreker hun at frontfagsrammen er nettopp en ramme; hverken et gulv eller et tak for forhandlingene.
– Mediebransjen samlet har store utfordringer, men hvert medieselskap har også sine egne og krevende utfordringer. Derfor er det helt avgjørende at lokal økonomi og bærekraft må være styrende for de lokale forhandlingene, sier hun,
– Eilertsen uttalte til oss at de sentrale forhandlingene mellom NJ og MBL ikke har vært til hjelp, fordi frontfagslogikken er skadelig for mediebransjen der den er nå. Kjenner du deg igjen i det?
– Jeg vil ikke strekke det så langt å si at det er skadelig. Men at det kan bidra til at forhandlingene blir unødvendig krevende er det vel ingen tvil om. Men ansvaret for å sikre at lokale hensyn blir ivaretatt må ligge på oss ledere, sier hun, og fortsetter:
– Uten frontfagsrammen ville fort de største aktørene blitt førende for forventningene i de mindre mediehusene. Det tror jeg ikke hadde vært bra.
Innad i Tun Media og Nationen er det avgjørende å ta hensyn til egen økonomiske situasjon og fremtidsutsikter, understreker Engan, som sier:
– Jeg opplever at det er rom for å gjøre nettopp det. Til syvende og sist er det de lokale forhandlingene som må sørge for å balansere hensynet til medarbeiderne og selskapene.
Presisering: Enkelte partier er endret for å få frem at Fritsvold Nilsen mener at frontfagsrammen generelt bidrar til kjønnsforskjeller i lønn, og ikke spesifikt for mediebransjen.
For ordens skyld: Medier24-journalist Kent Olsen er medlem av Norsk Journalistlag.
