Gisle Torheim og Anders Opdahl i Amedia

Dette er penge­maskinene til Amedia: – Kommer alle avisene til gode

En avis betalte mer i konsernbidrag enn de hadde i inntekter. 

Publisert

Medier24 har gått igjennom resultatet og konsernbidragene til alle Amedias aviser de to siste årene, og sett hvor mye de både ga og mottok i konsernbidrag.

Se listen nederst i saken.

Konsernbidrag:

Konsernbidrag skiller seg fra utbytte ved at et utbytte kun kan deles «oppover» i konsernet, mens konsernbidrag kan gis i alle retninger innenfor konsernet.

I årsregnskapet til Amedia-avisene har vi sett på driftsresultat og postene "gitt konsernbidrag" og "mottatt konsernbidrag". 

I oversikten har vi trukket fra mottatt konsernbidrag, slik at de som gir like mye som de får, står på 0 kr. 

De siste årene er det Romerikes Blad som er den største giveren til konsernkassa.  I 2024 ga de 27,4 millioner kroner, etter et driftsresultat på 34,4 millioner kroner. De siste fire årene har de gitt over 109 millioner kroner i konsernbidrag. 

Likevel var det Røyken og Hurum avis som ga mest i konsernbidrag i 2024, med 28,3 millioner kroner. Det er 12 millioner kroner mer enn avisen hadde i inntekter, og ti ganger så mye som de hadde i driftsresultat. 

I 2023 var det Finnmarks Dagblad som ga mest, og også mye mer enn de hadde i inntekter. 

CFO i Amedia, Gisle Torheim, skriver til Medier24 at Amedia som andre konserner bruker konsernbidrag til å utlikne skattekostnad, og at derfor vil det være slik at overskudd og underskudd enten gis eller mottas som konsernbidrag. 

– I tillegg kan konsernbidragene enkelte år være høyere dersom det er fornuftig gitt det enkelte selskaps situasjon. Det var tilfelle i Finnmark Dagblad i fjor, og det samme gjelder Røyken og Hurums Avis i år. Slike vurderinger gjøres løpende og individuelt.

– Hvor stor må egenkapitalen bli før dere tar av den i ekstraordinært bidrag?

– Hvor mye kontanter som ligger igjen i det enkelte selskap vil være en løpende vurdering, men generelt sett har større selskaper større svingninger i likviditet gjennom året og derfor også behov for større likviditetsbeholdning. 

 Elleve aviser ga i fjor mer enn 10 millioner kroner i konsernbidrag. Med unntak av Røyken og Hurum hadde alle disse et driftsoverskudd på over 15 millioner. 

Av de avisene som gir over 10 millioner, har åtte av de en driftsmargin på over 20 prosent. Se driftsmarginen til alle Amedia-avisene her. 

– I de avisene med høye overskudd, kunne det gått mer penger inn i journalistikk, heller enn konsernbidrag?

– Alle konsernbidrag og utbytter benyttes til å videreutvikle Amedia-fellesskapet og gjøre investeringer som kommer alle avisene til gode.

Ni aviser mottok mer i konsernbidrag enn de ga. På listen ligger blant annet oppstartsavisene Nidaros, KRS, Avisa Oslo og RA Stavanger. Ingen av de har gått i overskudd siden oppstart.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS