Fredsprisen vil ikke bedre hverdagen for russiske journalister

– Jeg har mistet mange gode kolleger, sa Muratov da han snakket foran en samling norske journalister i Tromsø for noen år siden.

Muratov, som da snart skulle tre tilbake fra redaktørposten i Novaja Gazeta, var invitert til mediekonferansen Svarte Natta for å snakke om ytringsfrihet i Russland. Bildet han den gang tegnet, fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg:

– Om Vladimir Putin ikke er president i Russland mer, vil Putin være president. Uansett om han stiller til valg eller ikke, vil Putin være president, svarte Muratov på mitt spørsmål om hvem som blir Russlands president når (om) Putin går av.

De ble tildelt Nobels fredspris - dette må du vite om Maria Ressa og Dmitrij Muranov

Novaja Gazeta (Ny Avis) ble grunnlagt etter murens fall av journalister som ville gjøre en forskjell i det postsovjetiske Russland. Avisen ble fort kjent for sine kritiske og hardtslående reportasjer og avsløringer, spesielt fra de to Tsjetsjenia-krigene på 90- og tidlig 2000-tallet. Spesielt reportasjene fra Tsjetsjenia skulle definere avishuset.

Russlands mest kjente journalist Anna Politkovskaja skrev uredd om de grusomme overgrepene som rammet sivile, og den urettferdigheten og straffefriheten som rådde.

Politkovskaja var også en av president Vladimir Putins fremste kritikere, allerede fra da han første gang ble statsminister i 1999.

Mange i den russiske journaliststanden ropte allerede den gang varsku om utviklingen i standen og utviklingen av mediefrihet og journalisters sikkerhet. Og husk, Putin er en person som så sent som i 2007 ble kåret til årets person av det amerikanske magasinet Time.

7. oktober 2006 ble Politkovskaja likvidert i sin egen trappeoppgang. Hun hadde da lenge levd med trusler mot seg. En gjerningsmann ventet og avfyrte tre skudd da Politkovskaja var på vei inn i heisen. Det siste var et kontrollskudd i hodet – for å sikre at hun var død.

I en tekst som Politkovskaja skrev før hun ble drept, men som ble publisert etter hennes død, tar Politkovskaja opp det hun mener er et moralsk forfall i russisk journaliststand:

«Nesten hele den nåværende generasjonen av russiske journalister og de delene av massemediene som har overlevet til nå, er klovner av den typen som skal sørge for at publikum blir underholdt. Hvis de absolutt må skrive om noe alvorlig, skal de bare fortelle hvor vidunderlig Maktens Pyramide er i samtlige av sine uttrykk»

Hva betyr Nobelprisen for journalistikken? Se TV-sending

«Journalister og programledere har med begeistring hengitt seg til sin nye rolle i sirkusteltet. Kampen for å formidle upartisk informasjon i stedet for å opptre som presidentadministrasjonens tjenere hører allerede fortiden til. En atmosfære av intellektuell og moralsk stagnasjon dominerer innen det yrket også jeg tilhører»

Hun skriver også:

«Hva som skjer med journalister som ikke ønsker å opptre i sirkusteltet? De blir pariaer. Jeg overdriver ikke».

Denne teksten hadde tittelen «Hva er det jeg har gjort med skyldig i?» og ble publisert 26. oktober 2006. Ingen til dags dato er dømt for å ha bestilt drapet på Politkovskaja – et drap som for øvrig skjedde på president Putins gebursdag 7. oktober.

Det finnes en rekke eksempel på hvordan president Putin kontinuerlig har strammet grepet om mediene helt fra tidlig 2000-tallet. Og dette arbeidet fortsetter i dag. Først ble TV-mediene underlagt statlig kontroll. Det som sendes der er nå nøye kontrollert og regissert av myndighetene.

Deretter tok man for seg de trykte mediene. De siste årene har det blitt innført lovgivning som i praksis ilegger uavhengige journalister yrkesforbud. Utvidelse av utenlandsk agent-loven, opprinnelig innført i 2013, kan nå også brukes til også å kunne ramme enkeltindivider.

For eksempel frilansjournalister på oppdrag for aviser finansiert (helt eller delvis) fra utlandet, kan risikere å bli erklært utenlandsk agent. Denne personen blir da pålagt å signere sine artikler med «utenlandsk agent». Ingen redaktører med vettet i behold tør kjøpe slikt innhold.

Selvsensuren er også utbredt. Mange tema rører man ikke. Om man da ikke jobber i Novaja Gazeta. Men prisen har vært høy. Seks journalister er drept på jobb. To av disse for sine artikler om russiske overgrep i Nord-Kaukasus. Muratov har gått i mange begravelser til egne kolleger. I Tromsø fortalte Muratov at han ville stenge avisa etter drapet på Politkovskaja, men de ansatte sa nei.

– Alle de 120 ansatte gikk imot meg, så da fortsatte vi arbeidet, sa han.

Muratov skulle gå av som redaktør bare dager etter han besøkte Tromsø. I Novaja Gazeta er det de ansatte som velger redaktør og ulike kandidater stiller til valg, gjennomfører valgkamp og blir stemt fram. Kanskje det eneste frie valget i Russland, spøkte han lakonisk.

Medier24 møtte fredsprisvinneren i 2017:

Seks av Dmitrys ansatte er drept på jobb. Nå har redaktøren for Novaja Gazeta kjøpt inn våpen for å beskytte journalistene sine

Muratov gikk av den 17. november 2017, men ble ved neste valg stemt tilbake i sjefsstolen av sine ansatte året etter. Han ble igjen sjef for en avis som kontinuerlig utsetter for press, trusler og angrep. Senest i fjor ble kontorbygget sentralt i Moskva utsatt for angrep med et ukjent kjemisk stoff.

Arbeidet med å holde ut som en av få uavhengige og kritiske stemmer i den russiske offentligheten har kostet dyrt. Men Muratov står støtt. Spørsmålet er om prisen vil ha noe å si for arbeidsvilkårene for Novaja Gazeta eller andre russiske journalister.

Svaret på det er nei.

Det er ingenting som tyder på at det blir enklere å være journalist i Russland de neste årene. Til det er fallhøyden for dagens regime for stort.

Men kanskje kan fredsprisen gi en lenge etterlengtet anerkjennelse av det viktige arbeidet Muratov og hans kolleger hver dag går til, fullstendig klar over hvilken risiko de løper.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.