(BERGEN): Kun 37 prosent av unge mellom 16 og 24 år oppgir at de har høy eller svært høy tillit til mediene, mot 62 prosent blant dem som er 25 år eller eldre. Blant unge menn er tilliten enda lavere.
Det viser årets Medieundersøkelse som ble lagt fram på Nordiske Mediedager i Bergen torsdag.
Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, deltok i debatten i etterkant av presentasjonen. Til Medier24 sier han at tilliten til norske medier er høy, men at man må ta tallene på alvor og må prøve å forstå hvorfor det er slik.
– Jeg tror veldig mange medier gjør veldig mye ulikt. Og dels tror jeg det handler om hvordan man formidler nyheter. Der har medier gjort en del bra de siste årene, men vi gjør fortsatt ikke nok for å gjøre stoffet interessant nok. Det kan handle noe om format, sier Steiro.
Han tror mediene må forstå hvilke saker de er opptatt av.
– Der er det noen temaer som kommer opp. Innvandring vet vi en del unge menn er opptatt av, og økonomi. Men vi skal ikke si at dette gjelder alle menn. Det er ikke en homogen gruppe. Det aller viktigste vi gjør er at vi dekker de store nyhetshendelsene med presisjon fortsatt.
Daglig leder i Stiftelsen Tinius, Kjersti Løken Stavrum, tror man må være nysgjerrig på hva de unge guttene ønsker å lese, se og lytte til i de redigerte mediene.
– Det er en liten tilfredsstillende situasjon, men jeg mener denne undersøkelsen viser hva man kan lykkes med å få til. Da er det to ting jeg tenker på, sier hun og ramser opp:
- Ungdom er storforbrukere av informasjon
- Mediene har lykkes med å nå ut til kvinner
Hun mener problemstillingen allerede er høyt oppe på agendaen hos de redaktørstyrte mediene, og har vært det i flere år.
– Vi snakker om behovet for å treffe og få tak i de unge hele tiden. Det er ikke behov for selvpisking, men det er en viktig oppgave man må lykkes med, sier hun.
Tror de har vært redde
Sjefredaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen legger merke til at det er en kjønnsforskjell i undersøkelsen.
– Men det som det alltid handler om når mediene ikke får det helt til, det er at vi ikke oppleves som relevante. Vi klarer ikke å omtale temaer og saker som de er opptatt av, sier hun.
Hun forteller at de snakker mye om hvordan de kan jobbe med temaene og formatene, og vurderer flere ting.
– På lyd ser man at mange unge menn er opptatt av pratepodkaster, der folk går i dybden og nerder om temaer. Jeg tror at vi på en del unge formatene har vi vært redd for dybde og lengde. Vi snakker litt om å teste noen av formatene vi ser at lykkes, forteller hun.
Debatten er heller ikke ny, og sier de i snakker ofte om temaet.
– De vi må snakke mye mer med er brukerne og ikke medieledere og meningsmålere. Vi må snakke med de vi har lyst skal bruke oss, og høre hva de ønsker seg, sier hun.
– Alvorlig problemstilling
Konsernsjef i Amedia, Anders Opdahl, fulgte ikke undersøkelsen, men kjenner godt til problemstillingen med å nå ut til unge brukergrupper og unge menn.
– Det er en alvorlig problemstilling, og jeg er dessverre ikke overrasket. Det illustrerer at vi har behov for å gjøre store kraftfulle grep for å få gjort noe med det, sier han.
Han tror noe av svaret er tilgjengeliggjøring, noe Amedia nylig har gjort.
– Det første vi må gjøre er å få noen interessante datapunkter for å skjønne hva de vil ha. Hvis noen gjør det, så kan vi få noen interessante datapunkter som gjør oss igjen i stand til å utvikle det riktige innholdet med de riktige formatene, sier han.
