Kritisk til «influenser­journalister»

Da NONA stilte spørsmålet om journalister er på vei til å bli influensere, møtte både kritikere og heiagjeng til debatt. 

Morgenbladet har hatt en rekke kritiske saker om hvordan mediehusene bygger redaksjonelle profiler. 

Anna Skavlan, journalist i Morgenbladet, stiller seg spørrende til den nye trenden med SoMe-journalister som kan minne om influensere. 

Hun sier hun ikke nødvendigvis forstår hvilke verdier som står sterkest når hun ser det hun kaller en influenser-nyhetsjournalist. 

– Hvor mye er føringer om hvordan man skal se ut og hvordan man skal prate, og hvor mye er avisens redaksjonelle linjer, og hvor mye er profilens egen personlighet og likbarhet. Jeg ser et mylder av ulike verdier og interesser som gjør meg forvirret og nysgjerrig. 

Viktig med snert

NRK-profil Katarina Moneta, startet selv som en slags nyhetsinfluenser før hun fikk jobb i NRK, og hadde rundt 100.000 følgere. Hun mener bransjen skal ta til seg kritikken fra Skavlan. 

– Det at jeg hadde så mye ansvar, hvor mange som hørte på meg og ukritisk tok til seg informasjonen som jeg kom med, selv om jeg bare var en privatperson, var noe som gjorde at jeg ville jobbe i et redaktørstyrt medie, sier hun og legger til: 

– Det er ikke rart at de unge ikke ser forskjellen på dere

– Man har et enormt ansvar når 500.000 ser videoen og tenker «hun har rett». Og da er det viktig å forvalte den tilliten og det ville jeg heller gjøre i NRK. 

Kreativ leder i Max Social, Vilde Darvik, fikk spørsmål om hun kunne «lage» en SoMe-profil av alle i salen. Nei, sa Darvik, men la til at det ikke betød at man må være pen og blond for å bli det. 

– Nå skal det sies at de fleste SoMe-journalistene er blonde jenter, så dere må godt variere litt. Men det viktige er at man må ha en snert. 

Hun er opptatt av at norske SoMe-profiler er ute på plattformene og formidler nyheter. 

– Jeg vil ikke at barna mine skal få informasjonen sin fra Baris-Breivik. 

– Pest eller kolera

Nyhetsredaktør i TV 2, Karianne Solbrække, sier at de nye profilene ikke er ulike fra de etablerte i TV 2. 

– Vi kommer fra en tradisjon hvor vi alltid har hatt profiler. Både ankere, utenriksprofiler og krimprofiler. Det som er nytt nå er at vi er på en tredjepartsplattform. Vi har historisk sett hatt våre profiler i vårt univers, og så kommer brukerne dit. 

Hun peker på at det nå er vanskelig for unge å skille nyhetsprofiler fra vanlig TikTok-profiler. 

– Der tror jeg at det kommer til å komme en utvikling. For det vi gjør på TikTok er å adoptere et formspråk. Vi må fremover utfordres på å jobbe med det formspråket. Det er ingen lett øvelse, men jeg har troen på det. 

Solbrække mener det er et valg mellom pest og kolera å være på sosiale medier. 

– Det er ikke sånn at TV 2 ønsker å være på TikTok, vi tjener ikke noe på det og vi er en kommersiell aktør. Men vi mener det er viktig at vi er til stede. Det er hjemme alene fest der, og vi mener det er viktig at redaktørstyrte medier er der. Og så tror vi at det kan bygge merkevare over tid. 

Darvik er uenig i at utfordringen ligger i at journalister er for like influenserne. 

– Problemet er heller omvendt. Frem til nå har det vært svært forskjellig. Det skumle er når det dukker opp influenserne som lager innhold i samme format som mediene. Det er det som er skummelt, ikke at journalistene er for snertne. 

Rettelse: I en tidligere versjon av saken var det siste sitatet gitt til Skavland. Det riktig er at det sitatet tilhører Darvik. Feilen ble rettet 23.09 kl. 13.00