VG: Vurderer skjermdumper som brudd på opphavsrett

Flere privatpersoner som har publisert skjermdumper på sosiale medier eller i blogger har reagert på NTBs praksis, som blant andre Medier24 og Journalisten har omtalt. NTB har bekreftet at de får inn ca. 2,5 millioner kroner i året ved å bruke det danske selskapet Copyright Agent for å jakte brudd på opphavsretten til NTBs bilder i sosiale medier og blogger.

NTBs nyhetsredaktør og visuell redaktør Christina Dorthellingers redegjørelse for NTBs praksis har skapt mye debatt på Facebook.

– Vi støtter prinsipielt NTBs praksis, som verner om opphavsretten. Deling av lenker med VG-innhold er uproblematisk. Når en leser deler en VG-lenke, vises et bilde som er valgt av VGs redaksjon, og vi kan være sikre på at lenken leder til en VG-artikkel, skriver VGs utviklingsredaktør Øyvind Brenne i en epost til Medier24.

VG er en av medeierne i nyhetsbyrået, sammen med flere andre medier.

– Hva med det som er mest omstridt, skjermdumper eller faksimiler?

– Skjermdump er greit når medier gjør det etter gjeldende faksimile-normer, eller etter avtale med oss. Skjermdumper for øvrig vurderes case by case, men i utgangspunktet forholder vi oss til dem som mulig brudd på opphavsrett.

Seniorrådgiver i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, underviser redaktører og journalister i opphavsrett blant annet. Han sier at han har full forståelse for at NTB vil beskytte rettighetene til sine bilder. 

– Det er jo en del av plattformen for deres økonomi og tjenester til 200 norske aviser. Hvis du gjengir et bilde med kvalitet offentlig uten å ha tillatelse eller at du har betalt noe vederlag, har NTB et juridisk grunnlag for å kreve honorar, sier Jensen.

Men han mener det kan være behov for at redaktørene diskuterer bruken av skjermdumper nærmere med NTB, dersom redaktørene opplever dagens praksis som problematisk.

– Vi har jo ønsket å utvikle en delingskultur i sosiale medier. Dermed er det behov for at flere forstår hvilke regler som gjelder ved bruk av lenker og skjermdumper. 

Jensen viser til at Meta har endret algoritmene slik at de fleste nå lenker til saker i kommentarfeltet i stedet for i innlegget på Facebook. Og en lenke hvor bilder fra en avis gjengis, er tillatt for den vil jo da vise saken slik den står i mediet med kildereferanse til bildet. 

– Bruker du en skjermdump derimot laster du opp et bilde for å vise det i en ny publisering. Dette krasjer jo litt med delingskulturen. Jeg tror løsningen ligger i aksen mellom de som publiserer, altså redaktørene, og NTB. Det handler om kvaliteten på bildet i skjermdumpen. Men slike tilfeller vil alltid være skjønnsmessige, sier Jensen.

Han viser til at noen kommentatorer og spaltister også har blitt fakturert og at dette også er en problemstilling som bør avklares. 

Professor Ellen Lexerød Hovlid ved Institutt for journalistikk på Høgskolen i Volda er ekspert på publiseringsregler og sier:

– Jeg synes det er veldig bra at vi får en diskusjon om sitatrett og bruk av bilder. Grensene for sitatretten er uklare, og særlig når det kommer til bilder.

En av få saker om opphavsrett til bilder som har vært rettsbehandlet er den såkalte Advokatfirmaet Rogstad-saken. Firmaet gikk til sak mot VG fordi de hadde brukt 17 bilder fra firmaets hjemmeside og ett fra Facebook i forbindelse med sin kritiske reportasjeserie av advokatselskapets virksomhet. Avisa ble nektet å ta nye bilder av advokatene i selskapet. 

– Tingretten og lagmannsretten mente VGs bruk var innenfor sitatretten. Høyesterett derimot, kom til at VGs bildebruk var utenfor området for sitatretten i åndsverklovens § 29, men innenfor området for nyhetsretten i åndsverklovens § 36. Derfor måtte VG betale. Sitatretten er gratis, mens nyhetsretten må man normalt betale for å bruke, skriver professor Ellen Lexerød Hovlid i en epost til Medier24.

Høyesterett uttalte i denne dommen, og det står også i forarbeidene, at sitatretten til visuelle verk, deriblant bilder, er «snever». Det kan likevel i visse tilfeller siteres fra bilder også, og Høyesterett kom med en viktig uttalelse om disse tilfellene:

 «Dette gjelder primært når man omtaler andres verk som ledd i allmenn kunstkritikk, debatt, forskning eller som ledd i faglige vurderinger. Adgangen til å «sitere» fotografier i medhold av § 29 er imidlertid snever.»

– Er det da en åpning for å sitere, det vil si gjengi bilder, hvis man omtaler andres verk innen kunstkritikk, debatt og forskning?

– Ja, det er en åpning. Men så blir spørsmålet når denne åpningen kan brukes. Når «omtaler» man andres verk i en slik kontekst og på en slik måte at man er innenfor sitatrettens grenser? Og hva ligger i at sitatretten «primært» skal brukes på denne måten? Det er jo nettopp dette som er ganske uklart, og som er kjernen i de sakene som nå omtales. Det er et praktisk viktig spørsmål, for sitatretten gjelder for alle og er gratis - i den forstand at man verken trenger å spørre om lov eller betale hvis man er innenfor sitatrettens grenser, sier professor Ellen Lexerød Hovlid.

Hun legger til at den såkalte nyhetsretten bare gjelder for de såkalte «redaktørstyrte» mediene som omfattes av Medieansvarsloven. Den gir redaksjonene en viss adgang til å bruke bilder i nyhetssaker uten å spørre om lov, men de må normalt betale for det.