Pressen fikk ikke medhold om valglovendring: – Et konstruert problem
Regjeringen vil fjerne pressens tilgang til valgtallene. Nå har Kontrollkomiteen sendt saken til Stortinget.
Publisert
Sist oppdatert
Tirsdag konkluderte kontroll- og konstitusjonskomiteen at forslaget til endringer i valgloven skal gå til Stortinget.
Blant endringen er det lagt inn at ingen skal få tilgang til målingene før klokken 21.00 på valgdagen.
Presseorganisasjonene har vært svært kritiske til de foreslåtte endringene, som innebærer at pressen ikke får valgresultatene for de ferdig opptalte stemmene på forhånd mot streng sperrefrist, slik det er i dag.
I forrige uke fikk presseorganisasjonene og Stortingets presselosje møte med Kontrollkomiteen, hvor de la fram sin argumentasjon. Likevel endte komiteen med å beholde endringsforslaget slik det er.
– Konstruert problem
Arne Jensen, seniorrådgiver i Norsk Redaktørforening, sier til Medier24 at NR er skuffet over vedtaket.
– Vi mener at regjeringen og Kontrollkomiteen prøver å løse et problem som egentlig ikke er der. Det finnes ingen eksempler på at denne tilgangen har ført til påvirkning av velgerne, sier Jensen.
Han legger til at det kun er tre tilfeller hvor pressen har brutt den strenge sperrefristen, og da med høye bøter.
– Ingen av mediene som får denne tilgangen har noe ønske om å påvirke velgerne, så det er et konstruert problem, sier han.
Utvalget skriver blant annet:
«Mediebildet er sterkt endret, og det er ikke lenger lett å sortere i hvem som skal få denne tilgangen eller ikke. Det har også vært brudd på sperrefristen ved noen anledninger. Departementets vurdering er at det ikke er forsvarlig å opprettholde en ordning som medfører risiko for at valgresultater gjøres kjent mens valget fortsatt pågår. »
Jensen reagerer på at utvalget mener det vil være vanskelig å skille seriøse redaktørstyrte medier fra andre aktører.
– Det synes jeg er rart, siden dette fungerer utmerket til tilgangen til Domstol. Og det fungerer utmerket til hvem som skal få sitte i en rettssal når dørene lukkes, og det samme med skattelistene, sier han og legger til:
– Det fungerer jo fordi man forholder seg til Medieansvarsloven, Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten.
– Stikker hull på alle hjulene
Jensen legger til at det ikke er slik at det er veldig mange medier som har inngått avtale om å få valgtallene på forhånd.
– Det er ikke alle mediehusene som har journalistisk kraft og kapasitet nok til å presentere disse tallene.
Jensen påpeker at også Valgdirektoratet har anbefalt at pressens tilgang skal opprettholdes.
– I en situasjon hvor man har uttrykt bekymring for desinformasjon og useriøse aktører, velger man å bøte med det ved å ta fra de seriøse en fordel. Det fremstår som at man har et punktert dekk, og måten man løser det må, er å stikke hull på de andre tre hjulene.
Jurist i Presseforbundet, Kristine Foss, sier til Medier24 at det er skuffende at organisasjonene ikke fikk gjennomslag for endringene.
– Vi mener det er feil vei å gå. Det virker som de ønsker å løse et problem som ikke eksisterer. Og de som taper på dette er innbyggerne og samfunnet, sier Foss.
Foss legger til at organisasjonene nå skal diskutere veien videre.
– Men vi må fortsette å jobbe mot dette.
MGD og Venstre støtter pressen
I konklusjonen fra komiteen kommer det fram at Venstres representant, Grunde Almeland og MGDs representant, Lan Marie Berg, er uenig i forslaget, og mener pressen skal få tilgang til tallene i forkant.
– Venstre mener det bør være et unntak for mediene. Det unntaket som finnes i dag gjør at redaktørstyrte medier kan få fortsette å gjøre den jobben man har gjort ved tidligere valg, og sørge for innbyggerne får god informasjon når lokalene stenger, sier Almeland til Medier24.
Han legger til at når Stortinget endrer lover, er det for å fikse problemer eller verne mot problemer.
– Akkurat det å fjerne tilgangen til redaktørstyrte medier, bidrar ikke til noe av de tingene.
Endringsforslaget skal behandles i Stortinget 4. juni.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
