Pressefolk samlet seg utendørs rundt forsvarerne i Birgitte Tengs-saken, før dommen ble lest opp tidligere i år.
Foto: Kent Olsen / Sujo
MENINGER:
Hvorfor sitte inne når kildene er ute?
«Klassiske journalistiske metoder framstår i et nytt lys etter et år der redaksjonene sliter med å ta det neste steget i utforskningen av kunstig intelligens, skriver Asbjørn Leirvåg og Per Christian Magnus.
I norske redaksjoner hersker det en klar oppfatning av at framtiden innebærer færre rutineoppgaver og mer tid til kreativt arbeid der journalistene får brukt hele spekteret av kunnskap, metoder og erfaringer. Samtidig er det behov for en klar bevissthet rundt teknologiens muligheter og begrensninger, viser en kartlegging gjengitt i Espen Reiss Mathiesens nye nettbok Gunstig intelligens. Den bør leses med interesse av alle som lurer på hvor vi skal. Journalister og ledere i store og små redaksjoner over hele landet er intervjuet og virker samstemt om en ting:
Forsterket journalistikk.
Dette er et uttrykk for en KI-støttet prosess fra morgenmøte til publisering. Et større samspill mellom journalist og teknologi der innholdet blir automatisk tilpasset plattformer og målgrupper. En situasjon der verktøy bidrar til kvalitetsvurderinger og heiser røde flagg om det er behov for etiske vurderinger.
Samtidig peker andre av Mathiesens informanter at utviklingen går i en retning der journalister er mindre og mindre ute blant folk. De kommer til å bruke mer og mer tid på rutinemessig overvåking av teknologi.
De små må få støtte
Slik er det for ulike medieaktører også internasjonalt. Etter en besøksrunde i London i regi av IJ er inntrykket at de strever med det samme som oss: Vi må finne ut av dette gjennom utprøving og måle resultatene mot kvalitetsstandarder vi ønsker å opprettholde. De fleste trenger en strategisk tilnærming.
Faren er igjen at de minste redaksjonene uten nødvendige ressurser blir hengende etter.
Den erfarne strategirådgiveren Lucy Küng mener mediebransjens største utfordring akkurat nå er at den er underfinansiert og overspent. Hun mener framtidens vinnere slutter å lage innhold for alle, og prioriterer bedre. De forstår segmentene bedre enn i dag.
Hun sikter til at det er folk - og ikke teknologi – som utgjør den fremste verdien i nyhetsindustrien. Særlig i kombinasjon med en merkevare som befolkningen har høy tillit til.
På Reuters konferanse trakk hun fram norske medier som et forbilde i omstillingen. Vi er flinke til å dele erfaringer mellom store og små, konkurrenter og konsern. I andre europeiske land er dette uvanlig.
Økt KI-kompetanse – for alle
Ved SUJO forsøker vi å ta dette videre gjennom utvikling av verktøy og kompetansebygging. Innen sommeren 2024 skal vi sammen med små- og mellomstore redaksjoner og ekspertise fra akademia utvikle prototypen for verktøy som setter journalister i stand til å dekke lokalpolitikk med KI på laget. I Distrikts-Norge, er det allerede flere hvite flekker på kartet. Flere kommunestyrer blir ikke sett i kortene av journalister. Dette må vi gjøre noe med, og KI vil gjøre en forskjell.
Gjennom Stup-ordningen kan de minste redaksjonene få økonomisk støtte til å ta vårt nye masteremne i teknologi, kunstig intelligens og gravejournalistikk. Vårens emne har venteliste, men dette er et tilbud for journalister som er i løpende utvikling. Vår jobb er å utvikle noe matnyttig i kombinasjon med en større forståelse av KIs teknologi-, juss- og samfunnsbetydning.
Feltarbeid virker
Det er kanskje et paradoks, men ved i slutten av 2023 er det få undersøkende journalistiske prosjekter som kan vise til at KI har vært avgjørende for at de ble realisert. En gjennomgang fra The Global Investigative Journalism Network (GIJN), viser at gammeldagse ferdigheter som stahet, lagarbeid og systematiske utegående undersøkelser er det som gir resultater.
New York Times' avanserte gransking av mulige russiske krigsforbrytelser i Butsja i Ukraina var avhengig av at to journalister gikk fra dør til dør og snakket med vitner. Godt feltarbeid som ga nye observasjoner og tilgang på unike mobilvideoer.
Tilsvarende signaler sender Jane Barrett, redaktør og strateg i nyhetsbyrået Reuters. Byrået må bruke KI for å komme raskt og presist ut med finansnyheter, men har ikke råd til å gjøre feil. Med ansatte over hele verden som ikke har engelsk som førstespråk, kan språket bli upresist. Stoff må språkvaskes før det sendes ut til kundene. Her kan KI bidra. Språkmodellene trenes opp på kvalitetssikret materiale fra byråarkivet.
Men det kanskje viktigste grepet: Å ansette flere utegående journalister. På flere steder enn før.
Før presidentvalget i USA i november vil byrået ha et finmasket nett for å få med seg hva som skjer på bakken. Gode journalister er byråets sikreste kort.
Vi bør være teknologioptimister, men det er oss journalister og våre klassiske metoder som vil sikre journalistikkens utvikling.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
