Ni medier felt i PFU

Tirsdag var det klart for månedens møte i Pressens Faglige Utvalg. Tretten saker var oppe til full behandling, hvorav ti saker gikk åpent. 

Seks medier ble felt for brudd på god presseskikk. Tre mediehus fikk dobbel-fellelser og Ságat endre med trippel-fellelse

Dette er sakslisten: 

1. Kubik Eiendom mot Dagens Næringsliv (ikke brudd på god presseskikk)
2. Renate Mathisen mot Brønnøysunds Avis (Ikke brudd på god presseskikk)
3. Ole Eikeland mot Kapital (Brudd på punkt 3.2)
4. Fredrikstad kommune mot Fredriksstad Blad (Brudd på punkt 3.2 og 4.13.)
5. Gyda Oddekalv mot Klassekampen (Brudd på punkt 4.4)
6. Trøndelag politidistrikt mot Ságat (Brudd på 3.2, 4.1 og 4.14)
7.  Rune Alexandersen og Elene Martinsen mot Gjengangeren (ikke brudd på god presseskikk)
8. Andreas Kristensen mot Avisa Nordland (Brudd på punkt 3.2 og 4.14.)
9. Erland Bakke mot Podme (ikke brudd på god presseskikk)
10. Kommunedirektør Guri Ulltveit-Moe mot Lillesands-Posten (brudd på punkt 3.2 og 4.14)
11. NN mot Nordlys (Brudd på punkt 4.8)
12. NN mot iFinnmark/Finnmarken (Brudd på punkt 3.2)
13. NN mot Finnmarksposten (Brudd på punkt 3.2)

Følg sakene her: 

Kubik Eiendom mot Dagens Næringsliv

Konklusjon: ikke brudd på god presseskikk

Kubik Eiendom klager inn DN for brudd på punkt 3.2, 4.1, 4.4, 4.12 og 4.13 i en serie saker om eiendomsselskapet. 

De mener DNs dekning har feilaktig fremstilling av hvem som gikk til søksmål, bruk av bilder fra et annet prosjekt for å illustrere konflikt, feilaktig informasjon om konkursbehandling, og at feil bare ble korrigert i nettutgaven, ikke i papiravisen.

DN avviser brudd på presseetikken og skriver i sitt tilsvar de har faktadekning for fremstillingene, at bilder har dokumentasjonsverdi, og at oppdateringer i nettutgaven var tilstrekkelige. DN mener kritikken bygger på feilaktige eller irrelevante premisser.

Avisen hadde god dekning for omtalen av to rettstvister mellom et eiendomsselskap og boligkjøpere, mente PFU.

Nestleder i PFU, Ellen Ophaug, sier i behandlingen at saken til Dagens Næringsliv er viktig journalistikk.

– Det har definitivt offentlighetens interesse.

Asle Toje sier at han har stor forståelse for klager.

– Det kan for de fleste være ubehagelig når en sak vinkles sterkt. Men det er journalistikk. Og måten DN svarer i denne saken er forbilledlig, sier han.

Renate Mathisen mot Brønnøysunds Avis

Konklusjon: ikke brudd på god presseskikk

Kommunedirektør Renate Mathisen klager Brønnøysunds Avis innfor brudd på flere punkter i VVP. 

Klager opplyser at det helt siden høsten 2023 har vært publisert en rekke avisartikler om henne, og hun reagerer spesielt på en journalist som hun mener på en ensidig måte konsekvent har satt henne i «et svært negativt lys».

Klager peker særlig på bruken av «frikjent» i anførselstegn i en tittel, feilaktig tittel om manglende svar på spørsmål om oppsigelser, samt mangel på tilbud om samtidig imøtegåelse ved alvorlige påstander, og kritiserer generelt utelatt positiv informasjon som kunne balansert dekningen.

Brønnøysunds Avis avviser klagen, mener dekningen er saklig, anførselstegnene er språklige grep uten negativ hensikt, og at imøtegåelse ikke var påkrevd i de aktuelle situasjonene; avisen avviser påstand om kampanjejournalistikk.

PFU konkluderte med at som kommunedirektør må klager akseptere en nærgående presse. Samtidig minnet PFU om at kritisk journalistikk ikke må gå på bekostning av saklighet, omtanke og sentrale fakta.

Ole Kristian Bjellaanes har forståelse for at det kan være vanskelig å føle seg uthengt i en lokalavis. Han stusser på at avisen ikke har snakket med kommunedirektøren.

– Det er kritikkverdig rent journalistisk. De burde tilstrebet seg å snakke med henne.

Han mener likevel at mediehuset ikke har brutt god presseskikk.

Asle Toje sier seg enig og legger til: 

– For fremtiden før Brønnøysunds Avis bestrebe seg å være litt rausere. Det er viktig å skille mellom kommunedirektøren som rolle og som person. Kommunedirektører er også mennesker. 

Ole Eikeland mot Kapital

Konklusjon: Brudd på god presseskikk på punkt 3.2 

Ole Eikeland mener Kapital brøt presseskikk på punktene VVP 3.1, 3.2 og 4.4 ved å publisere feilaktige påstander om hans rolleblanding som PR-rådgiver og journalist.

Klager mener Kapital skal ha brukt usikre og anonyme kilder uten dokumentasjon, fremsatt feilaktige påstander om bindinger til kjente personer, skapt inntrykk av gjenytelser uten grunnlag, og vinklet artikkelen for sterkt.

Kapital skriver i sitt tilsvar at de har støtte i åpne og lukkede kilder, skriftlig dokumentasjon, og mener at journalistisk metode og dekning har vært i tråd med presseskikk.

PFU mente at Kapital satte et berettiget søkelys på Ole Eikelands roller, men mener at de ikke tok tilstrekkelig forbehold og manglet et godt nok kildegrunnlag.

Utvalget synes saken var vanskelig, og tvilte seg fram til en fellelse etter en lang diskusjon. Spørsmålet ble om kildegrunnlaget var godt nok. 

– Det er et vanskelig felt, dette mellom journalistikk og PR. Og det er problemer med saken, men det sitter langt inne å felle, sier Ådne Lunde.

Anne Weider-Aasen sier det er prisverdig av Kapital å sette fokus på saken. 

– Og de oppfyller punkt 1.4 i Vær varsom-plakaten ved sette kritisk søkelys på mediene. Men de må være presise i sin fremstilling av fakta. Jeg forstår godt at det er bruk av anonyme kilder, og det er ikke bruken vi feller på. 

Hun legger til at hun forstår at Kapital reagerer på at de prøver å sette søkelys på noe som er presseetisk problematisk, og selv ender med å bli felt. 

– Men målet helliggjør ikke midlet, sier Weider-Aasen. 

Fredrikstad kommune mot Fredriksstad Blad

Konklusjon: Brudd på god presseskikk på punkt 3.2 og 4.13.

Fredrikstad kommune klaget på Fredriksstad Blad for brudd på Vær Varsom-plakatens punkter 3.2, 4.13 og 4.14. 

De skriver i sin klage at avisen feilaktig at kommunedirektøren foreslo å kutte all støtte til korps og kor, og rettet kun ved å legge til en presisering nederst i artikkelen da kommunen tok kontakt. 

Kommunen mener de skulle fått mulighet til samtidig imøtegåelse før publisering. 

Fredriksstad Blad innrømmer i sitt tilsvar å ha brutt god presseskikk. Avisen burde både kontrollert opplysninger bedre og rettet artikkelen på en bedre måte, skriver de.

Feilen skjedde i en periode med mye debatt og konflikt rundt kuttforslag i kommunens kulturtilskudd, forklarer FB. 

De avviser at kommunen har krav på samtidig imøtegåelse. 

PFU var enige i at avisen hadde brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.13, og at avisen ikke hadde krav på samtidig imøtegåelse. 

Asle Toje sier problemet er hvordan avisen retter feil.

– De setter en notis nederst i saken uten å faktisk rette feilen. Og det er bra at avisen ønsker å lære av dette, men det burde de lært raskere.

Kjetil Dale reagerer på at avisen ikke kontaktet kommunedirektøren, uavhengig om saken trengte samtidig imøtegåelse.

– Her er det en oppsiktsvekkende påstand om at for første gang i historien skal all støtte til korps kuttet. Da ringer man kommunedirektøren og ber om en kommentar om hvorfor. Det ville bare gjort saken bedre, og da ville man fått en oppklaring, sier Dale.

Anne Weider-Aasen roser avisen for å være forbilledlig i sitt tilsvar, og at de innrømmer feil. 

– Men det er en så stor feil.

Gyda Oddekalv mot Klassekampen

Konklusjon: Brudd på god presseskikk på punkt 4.4.

Partileder i partiet Generasjonspartiet, Gyda Oddekalv, mener Klassekampen brøt Vær varsom-plakaten punktene 3.3 om premisser, 3.7 om korrekt sitering, 3.8 om sitatsjekk og 4.4 titler, i en sak om ulike partier som stiller til valg til høsten. 

Klager hevder premissene for intervjuet var uklare, sitater ble endret uten godkjenning, partiets politikk ble feil fremstilt, og overskriften var misvisende. Klager reagerer også på at det er brukt et sitat hun har skrevet på LinkedIn som en del av intervjuet. 

Klassekampen avviser brudd på VVP, mener de hadde tydelige premisser, forkortet intervjuet på vanlig måte, valgte relevante hovedsaker, og at overskriften speilet den politiske situasjonen.

PFU mente at Klassekampen ikke hadde dekning for tittelen «Dei håpar på fullt kaos i stortingsvalet», da ingen av partilederne ga uttrykk for at de håpet på kaos. De var også kritiske til at sitater fra LinkedIn var brukt uten henvisning. 

Ådne Lunde mener det er klart at tittelen går lengre enn det er belegg for.

– Tittelen er mer en kommentar til intervjuene, og det er å gå for langt.

Han er også glad for det blir påpekt at avisen brukte et sitat fra LinkedIn som en del av intervjuet.

– Det er en uskikk å fremstille ting som et sitat. Her er det et intervju med kilden, og så legger de inn sitater fra LinkedIn som om det er en del av intervjuet, og det fører leserne bak lyset.

Asle Toje mener saken er langt over streken og at det er en ugrei behandling av små partier. 

– Det er vanskelig nok for små partier å få medieoppmerksomhet. Hvis man skal gjøre så slett arbeid, kan man like godt la være, sier Toje. 

Trøndelag politidistrikt mot Ságat

 Konklusjon: Brudd på god presseskikk på punkt 3.2, 4.1 og 4.14.

 Trøndelag politidistrikt har klaget inn Ságat for brudd på punktene 3.2, 4.1 og 4.14. De klager på en leder avisen publiserte knyttet til en dømt reineier i Namdalen, som tok sitt eget liv etter domfellelse. 

I lederen skriver avisen om påtaleansvarlig Amund Sand: «De som nå sitter igjen med blod på hendene er politiadvokat Amund Sand (…).»

Klager anfører at det ikke er holdepunkter for å fremsette slike påstander og politidistriktet ikke verken ble kontaktet for samtidig imøtegåelse før publisering, eller for tilsvar i etterkant.

Avisen skriver i sitt tilsvar at de har ivaretatt pressens samfunnsrolle, og har i saken vært en «samisk røst som forsvarer en sørsamisk reineier mot polititerror, grov urett og justismord.»

De mener lederen bygger på mange års dekning av saken, at reineieren ble utsatt for grov urett, og at aktoratet unnlot å føre sentrale vitner, noe som de mener støtter påstandene i lederen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte med at dette fremsto som et svært usaklig og rammende angrep, og i strid med flere punkter i Vær varsom-plakaten.

Bjellaanes mener det er et grovt overtramp.

– Det er et misbruk av den makten man har som redaktør i et medium til å uttrykke ting som er åpenbart saklig. 

PFU-leder Weider-Aasen sier lederen har sterke angrep.

– Makta skal tåle mye. Det er helt riktig at man skal kunne ettergå rettsprosesser. Det skal være mulig å drive kritisk journalistikk på rettskraftige dommer. Og det skal være rom for sterke meninger, men her har man kanskje gått over streken.

Rune Alexandersen og Elene Martinsen mot Gjengangeren

 Konklusjon: ikke brudd på god presseskikk

Klagerne Rune Alexandersen og Elene Martinsen mener Gjengangeren brøt flere punkter i Vær varsom-plakaten ved å publisere en artikkel om deres søksmål mot Zahid Ali uten å gi dem mulighet til samtidig imøtegåelse. 

De viser til påståtte bindinger mellom ansvarlig redaktør Torgeir Lorentzen og Ali, og hevder artikkelen fremstilte dem på en uriktig og ubalansert måte. 

Gjengangeren avviser påstandene og viser til at artikkelen var basert på allerede publiserte opplysninger fra VG og Dagbladet, og at Zahid Alis synspunkt ble gjengitt for å sikre balanse. Redaktøren erkjenner å ha lest et bokutkast fra Ali på privat initiativ, men avviser at det har påvirket dekningen. Avisen mener dekningen er innenfor god presseskikk og avviser påstandene om inhabilitet.

PFU konkluderte med at artikkelen inneholdt ingen sterke beskyldninger mot saksøkerne, og PFU fant heller ikke at avisen hadde presseetisk uakseptable bindinger til Ali, skriver de i konklusjonen. 

Bjellaanes sier at saken kunne ha vært opplyst bedre, og at klager kunne ha kommet til ordet, men at det ikke er et presseetisk brudd.

PFU-leder Anne Weider-Aasen sier hun skjønner at klager hadde ønsket å komme til ordet.

– Men samtidig, i denne korte, refererende saken, er det ikke påkrevd å innhente kommentarer, sier hun.

Andreas Kristensen mot Avisa Nordland

 Konklusjon: Brudd på god presseskikk på punkt 4.14 og 3.2.

Andreas Kristensen klager Avisa Nordland (AN) inn for brudd på VVP 3.1, 3.2, 4.1, 4.4 og 4.14. Han mener avisen feilaktig omtalte ham som «bannlyst» ved Nordlandssykehuset etter en behandlingsbeslutning i 2022. Kristensen påpeker at ordet «bannlyst» er misvisende og skadelig, og at det ikke var dekning for uttrykket, verken i dokumentasjonen eller fra kilder. 

AN avviser brudd på god presseskikk, viser til kommunikasjon med UNN og mener Kristensen fikk anledning til å svare. Avisen forsvarer bruken av ordet «bannlyst» basert på anonyme kilder, og fremholder at det var relevant ut fra konteksten.

Flere i utvalget var usikker på om «bannlyst» var upresist eller over streken. Det ble også mye diskusjon om hva ordet betyr. 

– Det er noe med fremstillingen her. Det er et førstesideoppslag med «Bannlyst». Og det gjentas i tittel og ingressen. Det er ikke måte på hvor bannlyst han er. Noen burde slått opp i ordboka, sier Bjellaanes.

– Det er feil. Han er ikke bannlyst. Han er der. Her må man være presis, legger han til. 

I innstillingen ble den spisse vinkelen omtalt som grenset til å være upresis, men akseptert. Der endte det med en fellelse på punkt 4.14, fordi avisen ikke tok med legens forsvar i en oppfølgerartikkel. 

Men utvalget ble til slutt enig om at «bannlyst» ikke var innenfor, og avisen ble også felt for brudd på punkt 3.2. 

Erland Bakke mot Podme

 Konklusjon: ikke brudd på god presseskikk

Erland Bakke har klaget Podme inn for PFU for brudd på Vær Varsom-plakatens punkter 2.2 om dobbeltroller, 2.3 om åpenhet om bindinger og 2.7 om skjult reklame.

 Bakke mener at Podmes redaktør Kristin Ward Heimdals styreverv i Norsk Tipping, samtidig som hun har redaksjonelt ansvar for serien Gamblerne, skaper en uforenlig dobbeltrolle og svekker Podmes uavhengighet. 

Han hevder at journalistikken kan bli påvirket av kommersielle hensyn, og at bindingen svekker publikums tillit, uavhengig av om den er opplyst. 

Podme avviser brudd og opplyser at styrevervet har vært kjent både internt og for lytterne, at Heimdal ikke hadde noen rolle i serien, og at produksjonen ble håndtert eksternt av Batong Media. Klager fastholder at selve dobbeltrollen bryter med VVPs krav til uavhengighet og troverdighet.

PFU konkluderte med at Podme ikke har brutt god presseskikk, men var sterkt kritiske. 

Asle Toje sier det er to forhold som gjør at saken ikke ender med fellelse.

– Det at de opplyser om det i hver episode, ikke bare den første, og at de har delegert redaktøransvaret. Det synes jeg er ryddig av Podme, selv om styrevervet veier tungt i den andre retningen.

Ådne Lunde sier at han mener generelt at pressefolk skal være pressefolk.

– Så blir spørsmålet om åpenheten veier opp. Og det mener jeg er under tvil. Det er ikke greit.

PFU-leder Anne Weider Aasen reagerer på at ansvarlig redaktør har et styreverv utenfor pressen og et stort verv.

– Det er generelt en interessant debatt. Mange mediehus har strenge husregler for engasjement. Man har regler for hva man kan engasjere seg i og ikke. Det er forbehold man tar. Det å verne om tilliten og integriteten er kjernen av vår kapital, sier hun og legger til: 

– Jeg skjønner ikke hvorfor man skal gamble med den tilliten. 

Kommunedirektør Guri Ulltveit-Moe mot Lillesands-Posten

 Konklusjon: Brudd på god presseskikk på punkt 3.2 og 4.14. 

Lillesand kommune har klaget Lillesands-Posten inn for PFU for brudd på Vær Varsom-plakatens punkter 3.2, 4.1, 4.2, 4.13 og 4.14. 

Klagen gjelder et leserinnlegg som ifølge kommunen inneholdt sterke, udokumenterte påstander som kunne svekke tilliten til kommunens arbeid. Klager anfører at avisen publiserte påstander uten å kontrollere fakta og uten å gi kommunen mulighet til samtidig imøtegåelse. 

Lillesands-Posten avviser brudd, og mener innlegget var del av en løpende offentlig debatt hvor kommunen tidligere har fått uttale seg. Avisen hevder også at påstandene er tilstrekkelig dokumentert. De viser til at innlegget ble avpublisert, men er tydelig på at de fremdeles ikke mener det er feil. 

PFU mente at påstandene var sterke nok til å utløse samtidig imøtegåelse og at det burde vært utsatt for grundigere kildekontroll før publisering. 

Ellen Ophaug reagerer på at avisen har avpublisert innlegget, men publisert tilsvar.

– Det er beviset på at sånt må gjøres i forkant.

Hun påpeker også at flere medier viser til løpende debatt når de publiserer debattinnlegg med sterke beskyldninger.

– Men løpende debatt fritar en ikke fra samtidig imøtegåelse på sterke beskyldninger av faktisk art.

NN mot Nordlys

 Konklusjon: Brudd på god presseskikk på punkt 4.8

NN mot NordlysNordlys publiserte en artikkel om en tenåring som var tiltalt for ran, overgrep og trusler. PFU konkluderte med at avisen burde utvist større varsomhet i omtalen, jf. VVP 4.8.

NN mot iFinnmark/Finnmarken

  Konklusjon: Brudd på god presseskikk på punkt 3.2

PFU konkluderte med at iFinnmark/Finnmarken var ikke tilstrekkelig kildekritisk, jf. VVP 3.2, og tok heller ikke nok forbehold da den omtalte hvordan et samboerpar opplevde politi og barnevern, i forbindelse med en anmeldelse mot dem. 

Redaksjonen skulle også gitt en person som ble beskyldt for å stå bak bekymringsmeldinger mot paret, mulighet for samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, konkluderte PFU.

NN mot Finnmarksposten

  Konklusjon: Brudd på god presseskikk på punkt 3.2

Saken mot Finnmarksposten gjelder samme sak som iFinnmark/Finnmarken. PFU konkluderte også her at Finnmarksposten var ikke tilstrekkelig kildekritisk, jf. VVP 3.2, og tok heller ikke nok forbehold da den omtalte hvordan et samboerpar opplevde politi og barnevern, i forbindelse med en anmeldelse mot dem. 

Redaksjonen skulle også gitt en person som ble beskyldt for å stå bak bekymringsmeldinger mot paret, mulighet for samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, konkluderte PFU.