Tirsdag er det klart for månedens møte i Pressens Faglige Utvalg.
13 saker skal opp til full behandling i dagens møte.
To av sakene får lukket behandling.
Det er flere parallell-saker i dagens møte, blant annet mot Finansavisen og Kapital.
Dette er sakslista:
Konklusjon: Brudd på god presseskikk på punkt 3.2 Med dissens
Avisen er klaget inn på elleve punkter i VVP etter saker om en fagforeningsleder som har brukt en hytte. Klager opplyser
å ha et anstrengt forhold til en av avisens journalister og mener det er gjensidig.
Han mener det gjør at journalisten ikke burde bli satt til å skrive om han. Han
reagerer også på at avisen har brukt anonyme kilder og kommer med påstander som ikke stemmer.
Avisen mener de har publisert i tråd med VVP og avviser at
det er et anstrengt forhold fra journalistens side.
I innstillingen mente PFU at avisen hadde brutt god presseskikk på punkt 3.2.
Utvalget var ikke samstemte i om avisen har brutt god presseskikk.
Redaktørene Eivind Ljøstad og Frode Hansen var begge i tvil om de hadde gått for langt, og at de ikke har konstatert at klager har brukt en hytte gratis uten å betale skatt.
– Jeg synes de har gjort en god jobb på dette med skatt. Klager vil ikke svare på spørsmål om det, da spør de skatteetaten. Og det er forskjell på å stille spørsmål om noen burde betale skatt, og å konstatere det, sier Ljøstad.
Han mener avisen har tatt tilstrekkelig forbehold.
Samtidig mener flere i utvalget at avisen har gått for langt.
Kjersti Thorbjørnsrud mener avisen burde tatt mye mer forbehold i inngangen av saken.
PFU-leder for behandling av saken, Ådne Lunde, var også veldig i tvil om de skulle felle.
– Det er rett at han har bodd der gratis. Den forklaringen vi får i klagen om hvorfor, kommer ikke frem i artikkelen. Han hadde muligheten, og han fikk spørsmål om det.
PFU konkluderte med brudd på punkt 3.2, men både Hansen, Ljøstad og Lunde tok dissens.
Konklusjon: Ikke brudd på god presseskikk
Dagens Næringsliv er klaget inn etter en kritisk magasinartikkel om Jan Vardøen og hans filmselskaper.
Klager mener avisen har fremstilt et feilaktig bilde av han. Han mener også at avisen har snudd en KPMG-rapport på hodet. Klager mener også Dagens Næringsliv ikke har klarlagt premissene
for intervju, og viser til at journalistene deltok på en privat middag hjemme
hos han. Han reagerer på at bilder fra middagen er brukt.
Avisen avviser å ha brutt god presseskikk, og at premissene er brutt. De mener journalistene gjorde det tydelig at de intervjuet klager, og at det var åpenbart at de var på jobb.
Ljøstad mener det ikke er åpenbart at journalistene var på
jobb da de var på middag hos Vardøen.
– Det er greit med
kildepleie, men når man er på jobb, og på middag hos noen man jobber med en krevende
sak om, så skjønner jeg at klager reagerer. Selv om det er snakk om en
medievant kilde, er det journalister og mediet sitt ansvar å klargjøre
premisset.
Ådne Lunde mener også det ikke var åpenbart hva planen for middagen
var.
– Det er mulig at DN tenkte
at premissene var klare, men kilden har ikke forstått det.
Utvalget konkluderte med at DN ikke har brutt god presseskikk, men at flere ting med saken er i grenseland.
Konklusjon: Ikke brudd på god presseskikk
Klager mener at avisen fremmer feilaktige og svært grove
beskyldninger om han og har klaget inn avisen på punkt 3.2 og 4.4. I tittelen ble sitatet «en avtale med djevelen» brukt. Saken dreier seg om en bank som har gitt lån til en person som var dødssyk. Sitatet kommer fra sønnen til den avdøde mannen.
Klager reagerer på at oppslaget fremstod som en advarsel mot ham som «djevelen».
Avisen avviser brudd på god presseskikk, og mener at klagers
påstander er direkte feil.
Ådne Lunde påpeker at vinklingen av saken er veldig spiss.
– Men det hjelper at det ikke
bare er klager ved navn som er nevnt i tittel, men også selskapet, sier han.
Frode Hansen er også enig i at tittelen slår hardt, men
innenfor.
Sakens leder, Ellen Ophaug, er også enig.
– Uttrykket «en avtale med djevelen» er et kjent uttrykk. Det er lett å forstå at det føles rammende.
Konklusjon: Ikke brutt god presseskikk
Klagen mot Finansavisen er knyttet til klagen mot Kapital.
Klagen mot Finansavisen knytter seg til presentasjon av saken. Klager reagerer på at han som enkelt styremedlem som ikke er hovedeier, blir lenket til sitatet i tittelen: «en avtale med djevelen»
Finansavisen avviser brudd på god presseskikk, og mener de
ikke er rette klagemotpart. De mener at den ikke har vært inne til redaksjonell vurdering i avisen.
PFU skriver i sin konklusjon at klager var en stentral og profilert eier og at han satt i styret da de avgjorde at lånet skulle innvilges.
Frode Hansen reagerer på at Finansavisen ikke mener de har ansvar for saken. Han viser til at redaktøren har det fulle ansvaret, i henhold til punkt 2.1.
– Det er spesielt at de mener de ikke har ansvar.
Ljøstad er enig:
– Det er viktig at det understrekes at de har ansvar, for det er det mest oppsiktsvekkende jeg har lest i denne PFU-runden.
Flere kaller det «flaks» for Finansvisen at de går får.
– Det er litt flaks for avisen at punkt 2.1 ikke er klaget inn, sier Kjersti Thorbjørnsrud.
Konklusjon: Brudd på god presseskikk på punkt 4.7.
Klager reagerer på at han er identifisert i en sak i Dagbladet om omhandler et straffbart forhold. Klager mener forholdet ikke har noe med hans stilling eller verv å gjøre, og at det er forhåndsdømmende.
Dagbladet avviser brudd på god presseskikk, og påpeker at klager er en profilert næringslivsleder som jevnlig søker offentlighetens lys. De skriver også i sitt tilsvar at de prøvde gjentatte ganger å få svar fra klager og ba om informasjon som kunne tas med inn i vurderingen av identifisering.
Ådne Lunde mener saken er innenfor samfunnsoppdraget å
omtale saken.
– Men jeg er enig i at dette
er for tidlig i straffesaken. På senere tidspunkt, som ved som, ville det vært
mer naturlig å identifisere.
Lunde mener ikke det er et argument at det ikke gikk an å
skrive saken uten å navngi klager.
– Det ville vært mulig om det
var viktig. Så er det mulig man burde ventet med å skrive saken til det var en
dom.
Flere i utvalget var i tvil under diskusjonen.
Ole Kristian Bjellaanes mener Dagbladet har dokumentert godt
hvorfor de har gjort som de har gjort.
– Samtidig er det ganske strenge
krav for identifisering. Her er vi helt i grenseland.
Ingrid Rosendorf Joys var også i tvil.
– Klager har heller ikke
gjort det enkelt for avisen. Men jeg har tvilt meg frem til et brudd.
PFU skriver i sin konklusjon identifiseringen var utvilsomt på et tidlig stadium. De mener det ikke fantes et berettiget samfunnsbehov for å navngi.
Konklusjon: Ikke brudd på god presseskikk
Klager reagerer på at en sak laget basert på skriftlig
intervju inneholder muntlige beskrivelser, og omtaler det som «et intervju jeg
selv ikke har deltatt i».
Rakkestad Avis tar selvkritikk på at avisen i
første versjon av den publiserte artikkelen ikke var tydelig nok på at
kommunikasjonen var skriftlig, men mener denne feilen ikke er stor nok til at
det er brudd på god presseskikk.
De svarer at kommunikasjonen på messenger ble tolket
positivt og muntlig i form av smileys og muntlig språk.
I sin konklusjon skriver PFU at det å fremstille skriftlig
korrespondanse som muntlig intervju, kan svekke journalistikkens troverdighet.
De påpeker likevel at det ikke utgjør et brudd, og legger vekt på at avisen
redigerte formuleringene raskt.
Frode Hansen sier at det er litt uryddig kommunikasjon.
– Klager er gjengitt korrekt,
men det er måten det er gjengitt på.
Ådne Lunde sier det er viktig å påpeke om det er skriftlig eller
muntlig.
– Det bør komme tydelig frem.
Men det er ikke grunnlag for å felle her.
Konklusjon: Brudd på god presseskikk på punkt 3.2 og 4.14.
Klager mener avisen har hengt han ut som svindler, uten å
snakke med han. Han påpeker at saken var publisert midt i ferien, og mener
avisen ikke gjorde nok for å ta kontakt.
Avisen svarer i sitt tilsvar at de forsøkte å ta kontakt med
klager minst syv ganger på telefon i dagene før publisering, i tillegg til sms. Det ble ikke sendt e-post fordi avisen antok at klager ikke hadde tilgang på e-posten, da selskapet var konkursbegjært. De mener også at saken ikke utløser samtidig imøtegåelse, og mente det var tilstrekkelig med tilsvar i neste sak.
Utvalget var ikke samstemt i om avisen hadde gjort nok for å få tak i klager.
Eivind Ljøstad synes det er strengt å felle på både punkt 3.2
og 4.14.
– Hadde det vært motsatt,
bare sendt e-post og ikke ringt, hadde jeg ment de hadde prøvd. Men i dagens
samfunn er telefon og sms primær.
Han mener også at klager får mer enn normalt tilsvar når han
tar kontakt.
– Han får klasket fra seg.
Frode Hansen mener også det er for strengt.
– Hvor langt mener vi at
mediene skal gå for å innhente samtidig imøtegåelse?
Ingrid Rosendorf Joys er uenig i at avisen har gjort nok, og reagerer på at de ikke har prøvd e-post.
Ellen Ophaug påpeker at det er de faktiske opplysningene som må fremlegges, og at det må gjøres hver eneste gang man skriver om en sak.
Utvalget diskuterer om det er i tråd med tidligere saker der PFU har felt på samtidig imøtegåelse. I saken prøvde avisen på flere måter å kontakte klager, men la ikke frem påstander i saken.
– For meg er det totalen det går på. Jeg synes det er strengt på totalen, sier Frode Hansen. Han mener det er en nøktern artikkel, og at klager kommer godt til orde til slutt. I løpet av diskusjonen lander han på at det likevel er påstander i artikkelen som burde vært svart på samtidig.
Trude Hansen i sekretariatet påpeker at i tidligere saker har man felt på 4.14 når man mener det skulle vært samtidig imøtegåelse, selv om man har gitt grundig tilsvar i ettertid.
Konklusjon: Brudd på god presseskikk på punkt 3.2, 4.14 og 4.17
Klagen mot Sunnmørsposten knytter seg til klagen mot Vikebladet
Vestposten. De to avisene har utvekslingsavtale. Både klager og avisen viser
til det samme.
Denne saken er også klaget inn på punktet 4.17, om avisens ansvar i kommentarfelt på sosiale medier. PFU skriver at det kom kommentarer som handlet om påstander om svindel, og at det ikke holdt at de ble fjernet først da redaktøren oppdaget det, halvannet døgn senere.
– Dette kan være en viktig prinsipiell sak for mediene, sier Frode Hansen og henviser til hva som er tilstrekkelig tid før en kommentar blir slettet eller moderert.
– Det handler jo om påstandens art.
Han viser til at Harstad Tidende ble felt en gang for å ikke ha moderert på fire døgn, og en NRK-sak på fire uker og flere eksempler med titalls dager og måneder.
– Er halvannet døgn for lang tid? Med historikken vi har, mener jeg Sunnmørsposten skal frikjennes på 4.17.
Eivind Ljøstad mener det er gått for lang tid. Også fordi det er en stor avis som burde ha rutiner for dette, og det var alvorlige påstander.
– Det er i hvert fall grunnlag for å kritisere Sunnmørsposten for rutinene, sier han. Det er flere enige i.
Trude Hansen i sekretariatet sier tidsperspektivet er litt uklart, men det tok noe tid fra man oppdaget det til man modererte kommentarfeltet.
– Vi skal være forsiktige med å si at 30 timer er for lenge, og 10 timer er for lite, sier Ingrid Rosendorf-Joyce. Hun mener det i dette tilfellet burde vært fanget opp og endret tidligere.
– Når man er gjort oppmerksom på det, så er man presseetisk ansvarlig for det, sier Elin Floberghagen.
Sunnmørsposten har et firma som overvåker og modererer kommentarfeltet. Utvalget diskuterer om det handler om når redaksjonen burde oppdaget det. Mathias Vedeler sier PFU tidligere har slått ned på når redaksjoner ikke har hatt gode rutiner.
– Redaktøren har ansvaret for alt man publiserer i egne flater, uavhengig av hvem man delegerer oppgaven til, sier Ellen Ophaug.
Konklusjon: Ikke brudd på god presseskikk
Klager mener saker om han og hans tidligere selskap utløste
rett til samtidig imøtegåelse, i tillegg mener han den inneholder flere faktafeil.
Finansavisen mener saken ikke utløste samtidig imøtegåelse,
men at de likevel tok kontakt, uten å oppnå det.
Saken er bygget på en sak fra Finanstilsynet. Avisen viser til at saken
kommer fra en pressemelding fra et offentlig organ.
Frode Hansen mener denne saken er prinsipiell for mediene, fordi den bygger på en sak fra et tilsyn.
– Tidligere har vi sagt at rettsavgjørelser normalt ikke utløser imøtegåelsesretten, mens anmeldelser gjør det, sier han.
Ingrid Nergården Jortveit, i sekretariatet i PFU, forklarer at saken fra tilsynet fungerer som en slags dom - der begge sider har fått uttale seg. Dette er med i saken i avisen. Utvalget konkluderer med at kontradiksjonen er ivaretatt.
Da klager tok kontakt med avisen gjorde de noen endringer. En faktaopplysning om at klager i dag ikke er styreleder i selskapet ble lagt til.
PFU kritiserer at Finansavisen ikke hadde med faktaopplysningen fra start, og heller ikke presiserte dette i papiravisen, men skriver at det ikke er alvorlig nok til å felles på 3.2.
Både Ingrid Rosendorf-Joyce, Ådne Lunde, Frode Hansen og flere synes Finansavisen kunne vært rausere og latt klager få ordentlig tilsvar i avisen. Totalt sett mener PFU det likevel ikke er nok til å felle på 4.15.
Konklusjon: Brudd på god presseskikk på punkt 3.2.
Klager, som klager på vegne av en politiker, mener avisen har publisert udokumenterte,
diskriminerende, usanne og rasistiske påstander i et debattinnlegg om politikeren.
Innlegget ble skrevet av Lars Thorsen, leder av SIAN, som blant annet påstod at politikeren hadde «unorske og menneskefiendtlige verdier».
Avisen påpeker at debattinnlegget er en del av et pågående
ordskifte, den er et svar på innlegg politikeren har skrevet. Politikeren fikk mulighet til å svare, og gjorde det i et eget innlegg.
Avisen har tydelig lenket sakene sammen.
PFU skriver i innstillingen at de under tvil mener dette er innenfor presseetikken.
Eivind Ljøstad mener det er hard personkritikk i innlegget.
– Jeg er veldig i tvil. Jeg er for en veldig vid definisjon i løpende debatt, særlig om politikk.
Likevel mener han det er sterke personkarakteristikker.
– Dette hadde vært i strid med våre debattregler, sier han og henviser til Fædrelandsvennen der han er sjefredaktør.
Frode Hansen sier han forstår at klager reagerer på innlegget, og forstår at det kan oppleves stigmatiserende. Likevel er han enig i at det under tvil er innenfor, siden det skal være stor takhøyde.
– Jeg mener det finnes grenser for hva man kan lire av seg, sier Ingrid Rosendorf-Joyce og mener innlegget kan være i brudd med 4.3 og 4.1.
Hun synes det er formidlende at det er en del av en løpende debatt. Likevel:
– Det sitter langt inne for meg å si at dette er greit.
Ådne Lunde sier seg enig med Rosendorf-Joyce. Han mener avisen burde arbeidet for å få innlegget i en mer konstruktiv form. Og påpeker at det skal være stor takhøyde i løpende debatt.
– Det sitter langt inne for meg å si at dette er et brudd. Men man trenger jo ikke å like det, sier han om innholdet i innlegget.
Kjersti Thorbjørnsen påpeker at innlegget har stigmatiserende karakteristikker mot muslimer som gruppe. Her ønsket hun at påstander skulle vært kildebelagt.
– Når det er opplysning, selv om den kan virke stigmatiserende, så må man ha en stor takhøyde. Men når disse argumentene ikke er begrunnet, men er usaklige, så...., sier hun og mener også 3.2 er aktuell i denne saken.
– Jeg har vanskelig for å se at dette kan være noe annet enn et brudd, sier Ylva Lindberg, og mener innlegget er stigmatiserende.
Flere mener det hadde vært et klart brudd om det var i en nyhetssak. Det er siden det er på debattplass de er usikre.
– Uttalelsene som er i dette innlegget, er beskrivelser av mennesker og grupper av mennesker, sier Lindberg.
Ingrid Rosendorf-Joyce argumenterer med at man både kan opprettholde at det skal være stor takhøyde, men at innlegget kan felles på opplysningskontroll, 3.2.
Utvalget konkluderer med at innlegget er brudd på 3.2.
Konklusjon: Ikke brudd på god presseskikk
Klager mener at avisen har nektet organisasjonen Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) å komme med
tilsvar til et debattinnlegg. De reagerer på å bli omtalt som høyreekstrem i
innlegget.
Drammens Tidende avviser brudd på god presseskikk, og viser
til at organisasjonen selv har uttalt at debatten i spaltene er en del av løpende
meningsutveksling. Og at de selv deltar aktivt i debatten, og har fått spalteplass på nyhetsplass.
Ingrid Rosendorf-Joyce sier debatten må handle om SIAN hadde tilsvarsrett, og ikke om innlegget var innenfor eller ikke.
Hun mener ikke originalinnlegget var noe SIAN måtte få svare på.
– Deres tilsvar bygger opp om Drammens Tidenes argumentasjon om at dette er et ledd i en løpende debatt.
– Dette er et innlegg som kommer etter en nyhetsartikkel der de har svart, sier Frode Hansen og mener dette er et ledd i en løpende debatt.
Avisen mener innholdet i innlegget til SIAN brøt med presseetikken og ikke kunne publiseres slik det var sendt inn. I følge PFU hadde de ikke forslag til endringer, men skrev i e-post til SIAN at det handlet om prioriteringer og at innlegget ikke var rettet mot en person.
– Det fremstår litt klønete for meg at de ikke sier det som det er, sier Eivind Ljøstad.
I innlegget blir SIAN kalt for høyreekstrem. Utvalget diskuterer om dette er en karakteristikk som man må få svare på, eller om det er en del av løpende debatt.
– Mange vil si det er en sterk beslutning, sier Ellen Ophaug, og henviser til at man i andre saker har felt på lignende karakteristikk.
Ylva Lindberg mener det er forskjell på å kalle en person og en organisasjon høyreekstrem. Utvalget konkluderer med at Drammens Tidende ikke måtte tilby tilsvar.
149/24 – Adv. Lill Kristin Nilsen pva klient mot
Telemarksavisa
Saken føres for lukket behandling
207/24 – NN mot Bergens Tidende
Saken føres for lukket behandling
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
