Riksadvokaten risikerer å svekke tilliten til Spesialenheten

Hvem, hva, hvor, hvorfor, når og hvordan?

Gode spørsmål som kan danne grunnlaget for veldig mye journalistisk arbeid. Og, får vi anta, etterforskning. Ringer man 112 (jeg har gjort det ved et par anledninger) spør de alltid hvem du er, hvor du er, hva som har skjedd og når. Det er nemlig viktig.

Man får anta at Spesialenhetens etterforskere spør om det samme, og at de også skriver det i rapportene sine. Men hvor en hendelse skjer, det får vi ikke vite.

Spesialenheten har en beundringsverdig åpenhet rundt avgjørelsene sine, der de publiserer oppsummeringer av sakene de har til behandling. Dette er bra fordi det gjør at media faktisk får en inngang til å se nærmere på saker. Problemet er at enheten setter noen for meg uforståelige grenser. For eksempel får vi ikke vite hvor en hendelse har skjedd. For lokalmedier i Nord-Norge betyr det at vi begrenses til å omtale hendelser etter politidistrikter som er til dels enorme. Norges land er langt, det meste er i nord, og mye av det som er i nord er egentlig i sør. Derfor er det vanskelig for en lokalavis i Brønnøysund å forsvare å skrive om en henleggelse som ikke er stedfestet nærmere enn «Nordland». Er vi i Sømna eller Sørfold?

Jeg har hatt dialog med Spesialenheten om dette. Spesialenhetens assisterende leder Guro Glærum Kleppe ringte meg faktisk opp for å spørre hva jeg egentlig var ute etter i en sak der jeg ba om innsyn i en henleggelse. Da ble jeg forespeilet at jeg kunne ha mer hell om jeg ba om innsyn i slikt som hvor i et fylke noe hadde skjedd om dette var avgjørende for at jeg skulle skrive om det.

Så det gjorde jeg neste gang. Det ble avslag. Også Riksadvokaten avslo innsynet etter en noe forsinket klagebehandling. Det er øyensynlig ingen forståelse hos Spesialenheten for at det er viktig for media å vite hvor noe har skjedd for at man skal kunne skrive om det. Jeg spurte ikke en gang om dette skjedde i Brønnøysund, men om å få det regionfestet (f.eks. Helgeland, en region som er på størrelse med Agder og har 80.000 innbyggere, eller Salten, Lofoten etc.). Dette mener Riksadvokaten at jeg ikke trenger å vite, da «ytterligere innsyn anses ikke å være nødvendig for at pressen skal kunne ivareta sin rolle som formidler av informasjon om saken og kontrollør av politiet og påtalemyndighetens arbeid». God dag mann, økseskaft, med andre ord. Politiet og påtalemyndigheten er heldige sånn sett, de bestemmer i stor grad selv hvilken grad av innsyn de skal gi når man skal ettergå arbeidet deres.

Jeg er sikker på at resten av den offentlige forvaltningen også gjerne kunne tenke seg en slik ordning. Det som kanskje er mest alvorlig med Riksadvoktens og Spesialenhetens holdning i dette spørsmålet er at man risikerer å svekke tilliten til Spesialenhetens etterforskninger. Å legge opp til at vi skal stole på deres etterforskninger av statens eget maktapparat uten mulighet til å ettergå dem er ikke tillitvekkende. Spesialenheten har, så vidt jeg forstår jussen, både mulighet til å velge åpenhet og lukkethet i denne saken. Jeg får ikke tvunget dem til det, men de står fritt til å velge åpenhet. De velger lukkethet. Det er skuffende.

I 2023 mottok Spesialenheten 1000 anmeldelser. Ifølge NTB ble nærmere to av tre av disse henlagt uten etterforskning. 97 prosent av etterforskningen ender uten straffereaksjon, og bare 42 av de totale sakene endte med en påtaleavgjørelse. Antallet saker som legges bort uten etterforskning har økt, ifølge NTB er dette økt fra 48 prosent i 2018 til 65 prosent i 2023. I 55 av sakene endte man opp med såkalte administrative vurderinger, som betyr at den politiansattes ledelse skal følge opp saken administrativt, uten straffereaksjon. Politiet har gjort noe som er uheldig eller feil, men ikke straffbart.

Dette innebærer også at man ikke får det offentlige ettersynet som man får i åpen rett. At man ikke innser at dette fordrer en langt større grad av åpenhet og synlige kort om eget arbeid er både forstemmende og utforståelig.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.