NRK Nyheter skal endres: – Et betydelig taktskifte

NRK utvider korrespondentkorpset og setter opp et tverrfaglig team som skal drive med radikal innovasjon.

Kent Olsen Kent Olsen Kent Olsen Journalist

Publisert 29.01.2026 - 05:05

NRK Nyheter skal forandre seg. Det er hovedessensen i b eskjeden som ble sendt ut til de ansatte tirsdag ettermiddag.

Helje Solberg er ansvarlig for prosjektet Fremtidens nyhetsoppdrag i NRK. Arbeidet har involvert medarbeidere i seks divisjoner, med flere workshops på Marienlyst og ulike steder i Norge.

– Jeg håper at det er inspirerende, og at det gir en tydelig retning for NRK Nyheter på tvers av hele NRK, sier Solberg til Medier24.

Utvikling

Utgangspunktet for prosjektet er samfunnsoppdraget, og endringene i medievanene. Hvordan NRK Nyheter skal endre seg vil skje i flere faser og steg, ifølge konstituert nyhetsdirektør Marius Tetlie.

– Målet er å videreutvikle NRK på en måte som gjør at vi kan levere på det viktige allmennkringkasteroppdraget vi har. I det oppdraget er nyheter en kjerne, sier han.

– Jeg håper at det er inspirerende, og at det gir en tydelig retning for NRK Nyheter på tvers av hele NRK, sier Helje Solberg.

– Det handler om å utvikle oss for tiden som står foran oss, supplerer Solberg.

I presentasjonen gitt til de ansatte fremheves blant annet å skape nye møteplasser og arenaer for dialog. Distriktsdirektør Marius Lillelien og Tetlie beskriver det som at de ønsker å utforske nye måter å møte folk på, og hvordan de kan utvikle eksisterende møteplasser.

– Det å hele tiden dyrke dialog med publikum er noe vi og andre medier har vært for dårlige på. Vi har styrket oss det siste året, men vi ønsker å ta nye steg, sier Tetlie.

– Det er et betydelig taktskifte for nyhetsambisjonene våre, sier direktør for innholdsdivisjonen, Camilla Bjørn.

– Må styrke evnen

Solberg sier at man ikke kan ta for gitt at NRKs eksisterende hovedprodukter (NRKTV, NRK Radio og NRK.no) alene vil kunne nå nye generasjoner med nyhetsinnhold i årene som kommer.

– Vi må styrke innovasjonstakten - både løpende og radikalt, med andre ord også innovasjon på siden av våre hovedprodukter, sier hun og utdyper at innovasjon er avgjørende for å holde NRK relevant i hele befolkningen.

– Vi skal ikke bare tilpasse oss utviklingen, vi må også bidra til å skape den i en tid der globale teknologigiganter endrer vaner på en måte som utfordrer demokratiet og den felles offentligheten. Vi har vært dyktige i Norge til å optimalisere produktene, men vi trenger flere initiativ som utfordrer selve formatene, sier hun.

Bjørn forklarer at de vil etablere et tverrfaglig innovasjonsprosjekt som skal jobbe helt på siden av den daglige driften for å skape et utforskende rom.

Hva som kommer ut i andre enden er for tidlig å si.

– Målet er å videreutvikle NRK på en måte som gjør at vi kan levere på det viktige allmennkringkasteroppdraget vi har, sier Marius Tetlie.

Nylig lanserte VG sitt produkt VG X, som de omtaler som et radikalt eksperiment. Om det er noe i den banen er for tidlig å si, kommenterer Solberg.

– Teamet vi setter ned må i første omgang jobbe med innsikt. Hadde vi visst hva vi skulle lage, så hadde det ikke vært radikal innovasjon, sier hun, før Bjørn tar over:

– Det er viktig å si at vi har ulike typer måter å jobbe med innovasjon på i NRK. Vi har også satt innovasjonsarbeid i ulike strukturer, så dette er ikke noe vi rekker opp hånda og må tenke nytt om, men vi tror dette er en helt annen inngang til det. Og noe vi ikke nødvendigvis har gjort i like stor grad før.

Trapper opp

NRK vil utvide sin internasjonale tilstedeværelse med seks til åtte nye korrespondenter fram mot 2030.

Nytt er at det ikke bare vil være geografiske felt, men også utvalgt tematikk, noe NRK ikke har hatt før.

De nye korrespondentene må finansieres innenfor NRKs ordinære budsjetter.

– Å ha korrespondenter og tilstedeværelse ute er ressurskrevende journalistikk. Det er noe av den dyreste journalistikken vi gjør, samtidig som det er viktigere enn noen gang med tilstedeværelse internasjonalt for å forstå de kreftene og utviklingstrekkene som former verden - og dermed også våre liv, verdier og samfunn, sier Solberg.

De har ikke landet geografiske steder eller tematikk enda.

– Nå starter arbeidet med å utrede og konkretiserer hvordan vi skal bygge det opp fram mot 2030, sier Tetlie.