Hodeløse tjukkaser og unyanserte sannheter

I en verden hvor mediebildet har en betydelig påvirkningskraft på våre holdninger og oppfatninger, er det avgjørende at mediene tar ansvar for å bidra til et mer inkluderende samfunn. 

Med sitt ensidige fokus, bidrar mediene til å nøre oppunder tykkfobi og stigmatisering av mennesker basert på kroppsstørrelse. 

Tykkfobi handler om negative holdninger, fordommer og stereotypier rettet mot tykke mennesker. Disse holdningene har reelle konsekvenser. De bidrar til en uheldig reproduksjon av stigmatisering og marginalisering, som igjen påvirker enkeltindividets helse og livskvalitet. 

Denne stigmatiseringen kan blant annet resultere i dårligere helsehjelp, begrensede arbeidsmuligheter og generell diskriminering basert på kroppsstørrelse. Tykkfobi rammer også bredt, ved at folk eksempelvis er redde for å bli tykke.

«Men hva med helsa?»

Når vi snakker om tykkfobi kommer det ofte kommentarer om at det ikke er sunt å være tykk, at tykke mennesker gir økte utgifter for samfunnet, og at man bare prøver å hjelpe tykke mennesker til å få bedre helse. 

Denne typen kommentarer er preget av mange antakelser og et snevert bilde av sunnhet. I tillegg sier det en hel del om samfunnets stigmatiserende holdninger. 

Sunnhet handler om mer enn hvordan kroppen ser ut, hva den får til eller hva den spiser. 

Sunnhet kan for eksempel være en bra selvfølelse. Har vi dårlig selvfølelse, kan det påvirke hvordan vi presterer og hvordan vi møter motgang. Det kan også påvirke hvordan vi knytter vennskap. Å ha venner er godt for helsa vår. Bare fordi noen er tynne, betyr ikke det at de er sunne, og bare fordi noen er tykke, betyr ikke det at de er usunne. Det er mange årsaker til at folk har den kroppen de har. 

Selvhjelps­journalistikken søker lykken på feil sted

Foresight Obesity Map viser hvor sammensatt tykkhet er og hvor utfordrende det er å kontrollere. Uavhengig av årsak til at man er tykk, tynn eller noe annet, så skal det ikke være nødvendig å måtte forklare størrelsen til kroppen sin for å få respekt. 

Det er frustrerende å måtte bruke spalteplass på å forklare at «helse» og «sunnhet» er mer enn bare én ting. God helse handler også om trivsel, og trivsel påvirkes av hvilke holdninger folk har til deg. 

Vårt mål med denne kronikken er å løfte fram holdningene mediene er med og legitimerer, og hvilken effekt det har på enkeltindividets liv at media velger de vinklingene de så ofte gjør. 

Gi oss nyanser!

For å bidra til et sunnere samfunn og fremme et positivt kroppsbilde, er det på høy tid at mediene tar grep for å motvirke tykkfobi. Det går knapt en uke uten en ny «vidunderkur» fra flere av de største medieaktørene, og tykke mennesker blir sjelden avbildet i saker som ikke handler om kropp. 

Det er mye som kan gjøres, men: Mediene bør eksempelvis unngå å dyrke overfladiske slankesaker som fokuserer ensidig på vekttap og slankemetoder.

Dette sender feilaktige signaler om at vekt er den eneste og viktigste helsefaktoren, og at vekt og helse er 100 % kontrollerbart. I tillegg kan det bidra til dårlig selvfølelse hos ungdom og voksne som jevnlig er innom sidene til disse mediene. 

Seriøse medier burde heller ta tak i den alvorlige stigmatiseringen som tykke mennesker opplever. Det burde ligge både interesse og nyhetsverdi i å utfordre og undersøke gamle stereotypier ved å presentere mangfoldige perspektiver og historier som viser at kroppsstørrelse ikke definerer den enkeltes verdi. 

Videre bør mediene revurdere den ubalansen som ofte oppstår i debatten om tykkhet. La flere synspunkt slippe til, for nå regjerer det medisinske og patologiserende. Vi trenger kritiske stemmer inn mot etablerte sannheter, og vi oppfordrer til å inkludere andre stemmer inn i samtalen, som eksempelvis sosialforskere, kulturvitere og aktivister.

En slik revurdering kan bidra til å skape en mer balansert diskurs og bryte ned den ensidige oppfatningen om at vekt er en indikator på suksess eller lykke.

Du må være obs på hvordan folk vil beskrives

«Hodeløse tjukkaser»

Et annet enkelt, men viktig grep er å sikre mangfold i bildene mediene bruker. 

Når tykke mennesker først blir avbildet, er det altfor ofte at bildet fremprovoserer negative assosiasjoner, der de er triste, spiser eller blir målt og veid. Ofte uten ansikt. Dette fenomenet er kjent som «The headless fattie», eller «hodeløse tjukkaser».

Å vise bilder av mennesker uten hode dehumaniserer og bidrar til forsterkningen av negative stereotypier. Ved å gi tykke mennesker muligheten til å bli avbildet på en verdig og variert måte, kan mediene bidra til å normalisere kroppsmangfoldet. 

Vi oppfordrer journalister som synes kropp er et interessant tema, til å gå dypere i saker om hvordan slankeindustrien opererer, eller hvordan tykkfobi påvirker samfunnet.

Ta ansvaret

Mediene har en betydelig rolle i å forme vår kollektive oppfatning av verden, og derfor er det avgjørende at de tar sitt ansvar på alvor. 

Slik som nyhetsbildet står seg i dag mangler det et nyansert blikk på hvordan vi snakker, skriver om og fremstiller kropp. Kropp er mangefasettert, men det fremstilles nesten som om tykkhet er en skjebne verre enn døden. 

Ved å ikke ta ansvar, men ukritisk fortsette det ensidige fokuset som nå regjerer, vil mediene fortsette å ha den stadig økende statistikken for psykisk uhelse, spiseforstyrrelse, og kroppsmisnøye som gjennomsyrer samfunnet, på samvittigheten.

Mediene behandler tykke mennesker som underholdning og skremselspropaganda. Det er på tide at mediene går foran som et godt eksempel, og aktivt deltar i kampen mot tykkfobi. Dette handler ikke bare om å opplyse, men også om å forme en mer inkluderende fremtid der mennesker aksepteres for den de er.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.