Klar beskjed om momsen: – Det må ryddes opp i

Under kulturkomiteens høring for statsbudsjettet stilte alle presseorganisasjonene for å gi sine innspill til mediepolitikken. 

Flere av talerne var tydelig på at momsfritaket på lyd og levende bilder må gjeninnføres. 

– Når momsreglene krever et skille mellom «tekst og stillbilde» med fritak  og «lyd og levende bilder» uten fritak svekkes medienes innovasjonskraft, sa Randi Øgrey. 

Reidun Kjelling Nybø pekte på en av de store bekymringene redaktørene har, økonomi. 

– Det er mye som drar i feil retning. Det er viktig å huske at et mediemangfold er lettere å rive ned enn å bygge opp. 

Hun pekte også på fjerningen av plattformnøytralt momsfritak. 

– Det kler ikke norsk mediepolitikk. Det må ryddes opp i, og det haster. 

Einar Tho, som også representerer NR, påpekte at mange aviser går i overskudd, men det skyldes at man kutter kostnader. Han pekte på at en av grunnen er at tech-gigantene har kapret store deler av annonseinntektene. 

– De dekker ikke et eneste kommunestyremøte på Karmøy eller sjekker at ting er sant. De betaler knapt skatt. Nå vil de ta journalistikken vår og selge den som drøvtygd KI, med usikker troverdighet, og uten en redaktør dere kan klage til. 

Ønsker øremerkede ressurser

Tho pekte også på utfordringene med å nå nye unge brukere. 

– I Amedia har vi foreløpig tatt regningen selv, men her bør dere på banen, sa Tho. 

Også Dag Idar Tryggestad og NJ trakk fram kampen for å nå de unge. 

– Regjeringen sier at tiltak vil komme i neste runde med styringssignaler. Vi mener det ikke er tid til å vente, vi er i ferd med å miste en hel generasjon. Vi trenger øremerkede ressurser til å gi de unge fakta der de der. 

Han trakk fram både Amedias satsing med gratis abonnement, og Fædrelandsvennens Ung-satsing. 

– Vi ser flere slike prosjekter, men alle de er midlertidige. Og det skal ikke være slik at man trenger en rik stiftelse for å få til slike prosjekter. Vi trenger mer innovasjon nå. 

NRK-sjef Vibeke Fürst Haugen trakk også fram momsfritaket og kampen for å nå de unge. Hun pekte på at det trengs ordninger som sikrer at de unge får et forhold til redaktørstyrte medier. 

– Dette er en investering i neste generasjons demokratiforståelse. 

– Ønsker likebehandling

LLA pekte på viktigheten av den fortsatte støtten til Samarbeidsdesken, som i fjor kom inn på statsbudsjettet. 

Redaktør i Hallingdølen, Lillian Holden, sa støtten er uvurderlig. 

– Som med annen støtte til lokalavisene, får samfunnet virkelig mye tilbake for det som går til avisene. 

Fagpressen, med Per Brikt Olsen, la vekt på at fagpressemediene har måttet jobbe hardt for å få de samme rammevilkårene som andre medier. Han viste til at fagmediene ikke kom inn i innovasjonsstøtte-ordningen før fem år etter breddemediene, og det samme med nullmoms-ordningen.  

– Vi ønsker ikke særbehandling, bare likebehandling. 

Han ønsket seg også en forenkling av forskriftene for nasjonale nisjeaviser på pressestøttepotten. 

– Vi ser at flere faller utenfor, fordi de ikke regnes som «brede nok». Men mange av de viktigste debattene i norsk offentlighet starter nettopp i disse nisjene.