– Vi konstaterer at moms­problematikken fortsatt er uløst

Støtten til NRK øker, og både Senter for kildebevisthet og undersøkende journalistikk får støtte i årets statsbudsjett. 

Administrerende direktør i MBL, Randi S. Øgrey, sier det er positivt at regjeringen er tydelig på hvor viktig sterke redaktørstyrte medier er. 

 – Vi kunne ønske at det ble fulgt opp enda tydeligere i praksis. Regjeringen har mange gode strategier på styrkning av motstandskraft i samfunnet. 

– Vi er glade for at regjeringen bevilger 45 millioner kroner til utvikling av en norsk språkmodell, basert på innhold fra norske medier, med avklarte rettigheter. Det er også positivt at regjeringen bevilger 263 millioner til nytt anbud for avisdistribusjon. God distribusjon er avgjørende for at abonnenter over hele landet skal få tilgang til journalistikk, og statlige anbudskontrakter er en forutsetning for dette. 

– Uløst moms­problematikk

En ting blir likevel som før. 

– Vi konstaterer at momsproblematikken fortsatt er uløst og skaper uforutsigbarhet i en tid hvor mediene trenger å investere mer i lyd og levende bilder for å nå unge brukere, sier Øgrey i MBL.

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, trekker frem at det er positivt at regjeringen satser på senter for kildebevisthet. 

– Vi er stolte av å ha fått være med på dette fra starten og bidrar gjerne videre, men det er viktig å understreke at dette ikke er et presseinitiativ. Her går akademia og organisasjons-Norge sammen om etableringen av en uavhengig stiftelse. Det er viktig at denne typen arbeid skjer med utspring i sivilsamfunnet og ikke er et myndighetsorgan.

 Hun mener den viktigste medisinen mot feil- og desinformasjon er et levende mangfold av redaktørstyrte medier. 

– Det er også positivt at regjeringen vil bevilge 45 millioner til at Nasjonalbiblioteket kan inngå en avtale for å bruke aviser i trening av norske og samiske språkmodeller. 

– Styringssignalene blir avgjørende

Kjelling Nybø legger også til at de er tilfreds med ekstra bevilgninger til Institutt for Journalistikk, Senter for undersøkende journalistikk og samarbeidsdesken til Landslaget for lokalaviser, NRK og SUJO. 

 – Seinere i høst kommer de fireårige styringssignalene i mediepolitikken. Det er helt avgjørende at regjeringen er ambisiøse og fremoverlente. De redaktørstyrte mediene har vært gjennom mange år med store inntektskutt. Reduserte annonseinntekter, endrede brukervaner, konkurranse fra internasjonale tek-selskaper og kunstig intelligens gjør at endringene skjer svært raskt. Da må vi også ha mediepolitiske verktøy som er tilpasset de nye utfordringene.

Kjelling Nybø påpeker at myndighetene de siste årene har understreket medienes sentrale rollen som en del av totalberedskapen. 

– Det må også synliggjøres i en framtidsrettet mediepolitikk. Selv om vi har flere mindre tiltak å glede oss over i forslaget til statsbudsjett, så er vi bekymret for den generelle medieøkonomien i årene som kommer. 

– Pressestøtten trenger et nytt løft

LLAs generalsekretær Tomas Bruvik sier det er avgjørende for lokaldemokratiet å ha frie og uavhengige lokalaviser. 

–  I en tid der de store internasjonale teknologigigantene tar over avisenes annonseinntekter, er det særlig viktig at våre egne politikere stiller opp med litt av fellesskapets midler for å bidra til mediemangfoldet i Norge. Det er vi glade for at politikerne våre ser, samtidig mener vi at pressestøtten trenger et nytt løft. Det skal vi løfte fram i arbeidet med de fireårige styringssignalene.

Bruvik sier at de også er glade for at regjeringen øker tilskuddet til Samarbeidsdesken. 

– Det vitner om en forståelse for at lokalavisene gjør en viktig jobb, og at de må ha gode verktøy for å lage god journalistikk. Dette tror vi vil bety mye framover. 

Han legger til at de også generelt er glade til støtten til undersøkende journalistikk. 

– Innovasjonsstøtten, som LLA i sin tid jobbet hardt for å få på plass, er vi glade for at blir videreført. Men nå er det flere som omfattes av ordningen, og vi håper på et skikkelig løft i denne potten de kommende årene. Også distribusjonsstøtten til avisene rundt om i landet er sikret videre finansiering – det er utrolig viktig og positivt.

Savner særlig én ting

Leder i Norsk Journalistlag (NJ), Dag Idar Tryggestad, har særlig ett savn i årets budsjett.

– At regjeringen styrker Institutt for journalistikk, Sujo og Samarbeidsdesken, er viktige bidrag for økt kompetanse blant våre medlemmer. Samtidig står mediene i en krevende tid, og det er behov for flere treffsikre tiltak. Særlig savner vi grep for å nå unge mediebrukere. Nå fester vi vår lit til at Stortinget sikrer flertall for vårt forslag om å øke innovasjonsstøtten med ti millioner kroner, slik at mediene kan få økonomisk støtte til å prøve ut flere ulike modeller for å nå unge, sier Tryggestad.

 Men NJ-lederen er fornøyd med videreføringingen av anbudet for avisdistribusjon.

– Det er svært positivt at regjeringen sikrer videre distribusjon av papiraviser. Det er fortsatt en stor andel av befolkningen som leser papir. Distribusjonen bidrar til å opprettholde det norske mediemangfoldet, sier Tryggestad.

NJ er også fornøyd med at regjeringen sikrer etableringen av et nasjonalt senter for kildebevissthet.

– Et slikt senter er en viktig del av totalforsvaret og er ment å omfatte mange samfunnsaktører, hvor mediene er en naturlig del. Derfor har også Norsk Presseforbund gått inn som en av stifterne, sier Tryggestad, og legger til:

– Men det er viktig å presisere at dette ikke må sees på som er del av mediestøtten, men et bredt anlagt samfunnstiltak.

Leder ved Institutt for journalistikk, Siri Skaalmo, sier hun er glad for at satsingen deres på KI anerkjennes.

Skuffet på vegne av lokalradioer

–  Nå kan vi jobbe målrettet videre med å bistå hele norsk mediebransje med KI-transformasjonen. At kompetanse er et satsningsområde i budsjettet gjenspeiler også det vi ser i mediebransjen; at flere forstår viktigheten av kontinuerlig og systematisk styrking av kunnskap og ferdigheter i journalistikken. Det er bra, sier Skaalmo.

Fagpressen er fornøyd med at flere medietyper nå kan søke om innovasjonstilskudd.

– Vi er glade for at medlemsmediene våre nå er tydelig nevnt i ordlyden om innovasjonstilskudd. Fagpressen er nå fullt ut inkludert i ordningen. Samtidig er vi skuffet over at potten ikke økes, til tross for at flere nå skal dele på midlene, sier Per Brikt Olsen, administrerende direktør i Fagpressen.

Norsk Lokalradioforbund peker på svært krevende økonomiske tider for lokalradiobransjen. De er skuffet over at regjeringen ikke gjør mer i budsjettet for å signalisere at de forstår alvoret, sier styreleder Aslak Sommerfelt Skretting.

–  Norsk Lokalradioforbund har store forventninger til at Stortinget tenker mer plattformnøytralt når de skal vedta nye styringssignal neste år. Vi har dessverre sett stadig større kutt i de redaksjonelle ressursene i lokalradioene de siste årene, i takt med en stadig mer utfordrende medieøkonomi. Skal vi bevare slagkraftige lokalradioredaksjoner i perioden frem mot 2031 så trenger vi at støtten til journalistisk produksjon også treffer lokale kringkastere, ikke bare print-mediene, sier Skretting.

For ordens skyld: Medier24 er medlem av Fagpressen. Medier24-journalist Torill Henriksen er medlem av Norsk Journalistlag.