Vi har et debattproblem

I samfunnsdebatten dukker det ofte opp saker som starter i sosiale medier eller ved utspill fra unge og eldre politikere. Mye omhandler viktige temaer og saker vi er nødt til å snakke om, men blir det konstruktiv debatt av det?

Noe av det er egentlig ikke debatt i det hele tatt. Er det ikke oftere to eller flere mennesker som snakker om omtrent samme tema uten å være interessert i det den andre har å si?

Gaute Skjervø satte ord på det på Dagsnytt 18 mandag 18. mai: «Det er en polariserende, splittende stil som er Dax 18-baiting. Målet er å komme på Dagsnytt 18, og det funker åpenbart».

Ingrid Olina Hovland har flere ganger gjort egne meninger om eget liv til en catch phrase for KrFU, gjerne noe kontroversielt som etterpå må forklares som en personlig preferanse.

Når man starter en video med «Jeg ville ALDRI sendt en ettåring i barnehagen», så har det ikke så mye å si hva man sier etterpå, ei heller at man senere utdyper at «det selvfølgelig er opp til hver enkelt».

Mange provoseres, frontene blir harde og oppmerksomheten vendes bort fra sakens kjerne. Når man bruker denne fremgangsmåten mange nok ganger må det være en taktikk som fungerer. Men fungerer til hva?

Det virker ikke spesielt samlende, og ikke fører det til mer informasjon eller større enighet. Kan det være at det lønner seg å være hard for å holde på egne velgere? Å fronte saker som omhandler temaer som skaper sterke følelser for de involverte og engasjerte?

Det er også en form for oss og dem i det å komme med så harde utsagn at man nærmest blir tvunget til å ta avstand eller være rungende enig. Dag Inge Ulstein og Ebba Busch snakket om viktigheten av kristne verdier hos NRK 20. mai, og det ble uttalt at «Tar vi ikke den kampen, vil det bli økende sosial kontroll, parallellsamfunn og shariadomstoler.»

Er dette utsagn som er ment å skulle starte en konstruktiv samtale om hvilke verdier og holdninger som er viktige for det norske samfunnet fremover?

Det bør være i politikernes interesse å få til nettopp det. Jeg har troa på et samfunn der vi tolker hverandre i beste mening og forsøker å legge de beste intensjoner til grunn når vi skal forstå andre.

Vi er alle del av et fellesskap, og det bør være et mål at flest mulig skal ha det best mulig.

Da må vi endre måten vi snakker om andre på, og måten vi snakker til hverandre på. Det bør ikke være skummelt å forsøke å møtes et sted på midten.

———————————————-

Innlegget er levert av Ung debatt, et selskap som formidler unge meninger til norske aviser.

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.