På tirsdagens PFU-møte er det åtte saker som skal gjennomgås. Tre av dem er lukket.
Disse sakene diskuteres:
Holmberg mot Sunnmørsposten
Konklusjon: Sunnmørsposten har ikke brutt god presseskikk.
Klager er daglig leder i et firma, som mener han er utsatt for maktmisbruk og urettferdig hard omtale fra Sunnmørsposten, etter firmaet hans hadde gått konkurs.
Gjennom flere artikler fortalte avisen om misfornøyde kunders opplevelser.
Ifølge klager tok ikke Sunnmørsposten med svaret han ga redaksjonen da han ble tilbudt samtidig imøtegåelse, og mener det er faktafeil og feil fremstilling i sju forskjellige artikler.
Avisen er klaget inn på punktene 1.4, 2.1, 2.2, 3.2, 4.1, 4.4, 4.7, 4.14, 4.15.
Sunnmørsposten mener de ikke har brutt god presseskikk, og skriver i sitt tilsvar at det er krevende å publisere journalistikk som kritiserer og rammer personer eller bedrifter.
«Dette forsterkes ytterligere når de som kritiseres velger å avstå fra å kommentere hele eller store deler av sakens innhold. Da blir det mediehusets oppgave å formidle innholdet så balansert som mulig basert på tilgjengelig dokumentasjon, søke alternative kilder og ta forbehold som så langt mulig ivaretar også den som kritiseres»
Utvalget mener klager har rett i at det er noen mangler og enkelte upresiseringer, men at de ikke store eller mange nok til at det utgjør presseetiske brudd.
– Det blir et balansepunkt: hvor mye er innenfor av ting som har vist seg å være upresist i ettertid, og hvor mye kunne redaksjonen ha satt seg inn i, sier utvalgsleder Anne Weider Aasen.
PFU konkluderer med at mannens rolle gjorde det berettiget å navngi ham. Han fikk også rikelig med tid til å svare. Utvalget merker seg dessuten at det kom tydelig frem i artiklene at bostyreren ikke fant straffbare forhold tilknyttet konkursen.
Dyrebeskyttelsen Norge mot Nettavisen med flere
Konklusjon: Nettavisen (med flere) har ikke brutt god presseskikk.
Nettavisen er innklaget for fire artikler, og 15 andre Amedia-aviser er innklaget for én eller flere enkeltartikler som gjelder de samme publiseringene som i Nettavisen.
Disse er klaget inn sammen med Nettavisen
- Agder Flekkefjord Tidende
- Akershus Amtstidende
- Bergensavisen
- Fanaposten
- Avisa Hadeland
- Lyngdals Avis
- Namdalsavisa
- Oppland Arbeiderblad
- Ringerikes Blad
- Sandefjords Blad
- Telemarksavisa
- Trønder-Avisa
- Østlands-Posten
- Åsane Tidende
- Nationen
Sakene handler om interne konflikter i Dyrebeskyttelsen i Norge.
Nettavisen avviser at de har brutt god presseskikk og hevder at de har jobbet grundig med sakene. De mener klager prøver å unngå kritisk omtale ved å hindre debatt.
Dyrebeskyttelsen mener Nettavisen ikke har stilt kritiske spørsmål til ekskluderte medlemmer, og kritiserer også at de fikk svært kort tid til å svare på en omfattende liste med spørsmål midt i ferien.
– En uke er god tid på å svare på spørsmål, men jeg forstår at en så stor mengde er utmattende. Det er ikke bare ja/nei-spørsmål, sier Øyvind Kvalnes.
Nettavisen sendte over 100 spørsmål.
– Jeg synes det er noe underlig i den journalistiske måten å gå frem på, sier Kvalnes.
Likevel konkluderer PFU med at konflikten er kjent, det var kontakt på telefon før spørsmålene ble sendt og at Dyrebeskyttelsen er en såpass stor og medietrent organisasjon at dette burde de tåle. PFU mener den samtidige imøtegåelsen var ivaretatt.
Dyrebeskyttelsen mener også at journalistene ikke har satt seg godt nok inn i saksdokumenter, noe som fører til en skjev fremstilling.
– Jeg oppfatter sakene som vinklet, men det går ikke på bekostning av etterretteligheten, sier Ylva Lindberg.
PFU konkluderer med at avisen har rett til å velge vinkling, så lenge innholdet er riktig og etterrettelig. De mener også at enkelte rettelser kunne vært rettet raskere og mer presist.
De minner om at nyhetsjournalistikk ikke må hindres av at parter ikke ønsker å uttale seg.
PFU er kritiske til en formulering i en artikkel, der de mener Nettavisen opererer i grenseland når det gjelder en påstand. De mener det burde vært presisert at påstanden var omstridt. Samtidig mener de sakskomplekset kommer tydelig frem og at det ikke er et presseetisk brudd.
Vanebo mot Glåmdalen
Konklusjon: Glåmdalen har ikke brutt god presseskikk
Klager er pårørende til en mann som døde etter en ulykke i sitt eget hjem. Det kom blant annet et ambulansehelikopter til stedet.
De mener avisen har brutt flere punkter i VVP da de skrev om hendelsen:
- 3.9, opptre hensynsfullt i den journalistiske prosessen
- 4.3, vis respekt for privatliv
- 4.6, vis hensyn ved omtale av ulykker
De mener blant annet bilder og ordbruk er identifiserende, og at journalisten kom inn på privat eiendom og tok kontakt med et ungt familiemedlem før 13-åringen visste hva som hadde skjedd.
Glåmdalen avviser at de har brutt god presseskikk, selv om de forstår at ulykken er krevende for familien. Det er hendelsen med at et slikt helikopter var i byen som var nyheten, det hadde også landet på et annet sted i byen og tittelen på saken var knyttet til dette stedet.
«Det er også en vesentlig detalj at første publiserte versjon kom ut kl. 15.50, en betydelig stund etter at det hadde løst oppdraget det var kalt ut til», skriver avisen.
De endret blant annet stedsnavnet på hvor helikopteret landet, men mener bildebruken ikke er identifiserende. De avviser at de har tatt seg inn på privat eiendom og at de skal ha kontaktet tenåringen.
Utvalget er enig i at det publiserte er innenfor presseetikken.
De synes det er vanskelig å gjøre vurderinger når det er ord mot ord i hva som har skjedd mellom 13-åringen og journalisten.
– Det ville også være feil om journalisten ikke ga seg til kjenne. Så er det ord mot ord når det gjelder om hun spurte 13-åringen om hun vet hva som har skjedd. Det er det jeg tenker er problematisk: kom det spørsmålet eller ikke?, sier Ådne Lunde.
Utvalget er opptatte av at konklusjonen ikke må ta den ene eller andres side.
– Det må komme tydelig frem at vi ikke tar journalistens ord for god fisk over ungdommens. Det vil også være alvorlig hvis vi sier at vi ikke tror på journalisten, og derfor feller, sier Ingrid Rosenhoff Joyce.
Utvalgsleder Anne Weider Aasen påpeker også at det at en journalist orienterer seg på stedet ikke nødvendigvis er et klink brudd.
De konkluderer med at de ikke kan ta stilling til hva som har skjedd, og lander på å ikke felle Glåmdalen.
Nodland mot Dalane Tidende
Konklusjon: Dalane Tidende har ikke brutt god presseskikk.
Klageren mener saken henger ut han og hans firma, og at avisen har blandet hvilken rolle selskapene hans har i en byggesak.
Avisen sier den innklagede saken er basert på en konklusjon fra Statsforvalteren i en byggesak i kommunen Bjerkreim, og at saken er gjengitt nøkternt. De har også lagt inn et avsnitt med historikk i saken, og mente Nodlands syn i saken kom tydelig fram slik at det ikke utløste ny, samtidig imøtegåelse.
Avisen sier klager tok kontakt etter saken ble publisert, og at de tilbød ham å bli sitert – noe han ikke ønsket.
PFU peker på at det er en faktisk feil i artikkelen, hvor den ansvarlige søkeren er omtalt som utbygger, samtidig som den ikke er alvorlig nok til at den i seg selv utgjør et presseetisk overtramp.
– Når vi snakker om alvorlighetsgrad, så må vi passe på å ikke bagatellisere en feil som for en liten aktør oppleves som alvorlig, sier Øyvind Kvalnes, og er i tvil på om dette er et brudd på 3.2 eller ikke.
– Jeg kan ikke se de store konsekvensene i denne feilen, sier Ingrid Rosenhoff Joyce, og synes det ikke er nok til en fellelse. Søkeren opptrådte på vegne av utbyggeren.
Bakke mot VG
Konklusjon: VG har ikke brutt god presseskikk.
Den tidligere kjendismanageren Erland Bakke har klaget inn VG. Han mener de bryter VVP på punktene 2.2, 2.3, 2.6, 2.7 og 2.8. De handler om habilitet, åpenhet, skille reklame/journalistikk, journalistisk omtale av kommersielle interesser og skjult reklame.
Klager mener VG bryter disse punktene når de har en annonsekampanje fra strømmetjenesten Max hvor VGTV-profil Morten Hegseth er med.
VG avviser at god presseskikk er brutt, og skriver i sitt tilsvar at merkingen er i tråd med bransjestandarden. «Vi respekterer at mange misliker denne formen for reklame, men innholdsmarkedsføring er presseetisk akseptabelt så lenge merkingen er tydelig. Det har PFU slått fast gjentatte ganger», skriver de.
De peker også på at Hegseth ikke er ansatt som journalist, men har en samarbeidsavtale med VGTV, hvor han for tiden er knyttet til en snakkepodkast.
– Vanligvis er jeg kritisk til annonser som kan svekke redaktørstyrte medier, men her seg jeg ikke det. Det er tydelig merket, og som jeg ser det, ikke noen dobbeltrolle, sier Ingrid Rosendoff Joyce og mener det ikke et er brudd.
Ylva Lindberg påpeker at det også handler om hvordan publikum opplever det, og at VG må forstå at de er med å skape noe forvirring om Hegseths rolle. Likevel mener hun annonsen er merket godt nok til at det ikke er et brudd.
– VGs lesere ser jo ikke ansettelseskontrakten, sier Ådne Lunde og påpeker at publikum vil lese Hegseth som tilknyttet VG.
Lunde ønsker at det skal nevnes i konklusjonen at saken er i grenseland, selv om han er enig i at det ikke er et brudd.
– Det vil være feil å pålegge VG å merke reklamen, sier Anne Weider Aasen. Samtidig mener hun VG må være bevisste på hva deres frilansere gjør av kommersielle oppdrag. Hun påpeker at det kun er annonsen, et kommersielt produkt, som er klaget inn, og i likhet med de andre mener hun den er innenfor.
PFU konkluderer med: «Selv om et annonsørinnhold formmessig hadde likhetstrekk med VGs redaksjonelle publiseringer, konkluderte PFU med at det var tydelig nok merket som annonsørinnhold».
Tre lukkede saker
En klagesak mot Helgelands Blad ble behandlet i lukket møte. PFU konkluderte med at mediet ikke innfridde kravet til kildebredde, jf. VVP 3.2.
I de to øvrige klagesakene som ble behandlet i lukket møte, gikk mediene – KRS Avisen Kristiansand og Fædrelandsvennen – fri.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
