– Hele poenget med samtykket var at folk skulle kunne velge fritt om de ville bli sporet eller ikke, sier advokat Vebjørn Søndersrød til Medier24.
Schibsted har innført «Schibsted annonsevalg», der brukerne må velge mellom å samtykke til personaliserte annonser eller betale 39-49 kroner i måneden for å slippe.
Forbrukerrådet mener modellen bryter med kravet om frivillig samtykke og har sammen med personvernorganisasjonen NOYB klaget konsernet inn til Datatilsynet.
Schibsted avviser kritikken og mener brukerne får et reelt valg, samtidig som konsernet advarer om at strengere samtykkekrav kan koste mediebransjen hundrevis av millioner kroner i annonseinntekter.
Datatilsynet har åpnet sak og vurderer nå om Schibsted-modellen oppfyller GDPRs krav til frivillig samtykke.
Søndersrød er partner i Advokatfirmaet Føyen og spesialist på personvern, GDPR og digital regulering. Han har i en årrekke arbeidet med juridiske spørsmål knyttet til behandling av personopplysninger og digitale annonsemodeller.
– Ikke opplagt ulovlig
– Det mest sannsynlige er at Schibsteds modell ikke vil bli ansett som et frivillig og lovlig samtykke, fordi alternativet til å si ja er å betale mer i måneden, sier Søndersrød.
Samtidig understreker han at saken langt fra er så enkel.
– Det er ikke opplagt at dette er juridisk ulovlig i Europa, sier han.
Han viser til en dom fra EU-domstolen i en sak mot Meta, der domstolen åpnet for at et «passende gebyr» kan være et lovlig alternativ til samtykke.
Den vurderingen trekkes også fram av advokat Ove André Vanebo i CMS Kluge.
– Å gi samtykke for å lese avisartikler er en situasjon som i liten grad er preget av tvang, sier Vanebo til TechWatch.
Han mener Schibsteds «pay or okay»-modell trolig er både lovlig og forsvarlig, og viser til at EU-domstolen tidligere har åpnet for at et «passende gebyr» kan være et gyldig alternativ til samtykke til sporing og personalisert reklame.
Søndersrød peker samtidig på at Det europeiske personvernrådet har uttalt at slike løsninger i de fleste tilfeller ikke vil være lovlige.
– Personvernrådet holder også døra oppe for at det kan være situasjoner hvor dette er tillatt, sier han.
Forstår begge sider
Personvernadvokaten mener konflikten illustrerer en reell interessekonflikt mellom personvern og finansiering av journalistikk.
– Jeg forstår argumentasjonen til både Datatilsynet og Forbrukerrådet. Hvis dette viser seg å være tillatt, er det jo en frykt for at alle medier begynner å gjøre det. Da kan man stille spørsmål ved om dette er det frivillige samtykket GDPR egentlig la opp til, sier Søndersrød.
Han peker samtidig på at europeiske mediehus konkurrerer om annonsekroner med globale teknologiselskaper.
– Det er et faktum at en stor del av annonseinntektene lekker ut til amerikanske big tech-selskaper. Europeiske publisister har argumentert i årevis for at de må kunne tilby personalisert annonsering for å finansiere journalistikk på lokale språk, sier han.
Han mener dette kan være en viktig grunn til at europeiske myndigheter ikke har stengt døren helt for slike modeller.
«Samtykketrøtthet»
Selv om Datatilsynet nå har åpnet sak, tror Søndersrød brukerne må belage seg på en lang prosess.
– Ja, Schibsted vil kunne gjøre dette en god stund. Det kommer til å ta lang tid før vi får et endelig svar, sier han.
Han viser til at Datatilsynet vurderer saken samtidig som Det europeiske personvernrådet arbeider med de samme spørsmålene.
– Det kommer ikke til å være noen enkel jobb for dem, for det finnes argumenter for at dette kan være lov, sier han.
Søndersrød mener saken også avslører et større internett-problem.
– Folk er så lei av disse boksene at mange bare klikker for å få dem bort. Rett og slett samtykketrøtthet. Modellen med at du skal si ja, tenke deg om, forstå hva som skjer og så velge, den har på en måte spilt fallitt. Teknologien og jussen passer ikke helt sammen her, sier han.
Selv har Søndersrød tatt et bevisst valg.
– Jeg klikker stort sett nei til sporing.
Av og til godtar han sporing i enkelte nettbutikker dersom han ønsker mer relevante produktanbefalinger.
– Men på publisistflater klikker jeg alltid nei, sier han.
