Frykt for desinformasjon i sosiale medier før valget? Det er flest gode nyheter

Norge har det beste utgangspunktet: Vi kan bygge videre på en aktiv og sjenerøs mediepolitikk tuftet på ytringsfrihet, anerkjennelse av mediemangfoldets verdi, og respekt for redaksjonell frihet. 

Vi har en bred bukett med redaksjonelt uavhengige mediehus som også inkluderer en masse små og større lokale nyhetskanaler. Vi har en offentlig allmennkringkaster som nyter stor tillit også i distriktene. Vi har til og med samarbeid mellom konkurrenter om faktasjekking. 

Men både politikken, prinsippene og de som lager norske nyheter møter en formidabel motstander: Verdens beste teknologer er hyret inn for å utvikle de mest effektive triksene for å fange og holde på oppmerksomheten vår gjennom sosiale medier og andre nettjenester. 

Verktøyene deres er algoritmer og kunstig intelligens. De samme verktøyene blir også utnyttet av de som ikke bare vil tjene penger på vår oppmerksomhet, men også villede og forvirre – særlig i en tid med globale kriser, og særlig når det er valg. 

NRK har varslet politiet om mistenkelige telefonsamtaler

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (Nkom) kunne før sommeren melde at 1 av 3 nordmenn var «bekymret for at selskaper som eksempelvis Facebook, Google, YouTube og TikTok skal påvirke valgkampen». 

Nkom advarte mot enda større problem med å skille ekte nyheter fra falske, og pekte på at unge var mest bekymret. Fra tidligere forskning vet vi at denne bekymringen også er tydeligere hos de med lav digital kompetanse, de som kanskje synes det er vanskelig å forstå nettmediene, som ikke følger seg hjemme med den nyeste digitale teknologien. 

Er innbyggere og myndighetene rustet til valget?

Gode nyheter

En fersk internasjonal spørreundersøkelse kan bidra med svar. Reuters Institute Digital News Report er en sammenlignende studie av nyhetsbruk, i år med data fra 46 land, deriblant Norge. 

Undersøkelsen zoomer inn på hvordan ulike grupper i samfunnet forholder seg til nyheter i hverdagen, og spør blant annet hvor folk får nyhetene fra. Dersom nordmenn får nyhetene sine gjennom sosiale medier og tilfeldige nettsider, kan det være grunn til å bekymre seg for påvirkning fra falske nyheter og villedende informasjon. 

Den gode nyheten er at nordmenn fortsatt elsker avisene sine. Nettavis er det mediet flest oppgir som hovedkilde til nyheter (47 prosent), fulgt av TV (30 prosent). Sosiale medier er den tredje viktigste kilden til nyheter (11 prosent), før radio og papiraviser. 

Vi trenger bedre verktøy mot falske nyheter

I andre land er det ikke slik. Ser vi til USA, hvor nyhetsmediene ikke har klart den digitale overgangen like godt, så er sosiale medier en like viktig kilde til nyheter som TV og nettaviser: 28 prosent har sosiale medier som sin hovedkilde til nyheter, omtrent like stor andel som de som har nettaviser (30 prosent) eller TV (33 prosent) som sin hovedkilde. 

Slik sett er nordmenn bedre rustet til å få tak i informasjon som er til å stole på enn innbyggere i land som i mye større grad får nyhetene presentert i kakofonien til sosiale medier.

Sosiale mediers rolle

Men selv om de ikke er nordmenns førstevalg, så er sosiale medier en viktig kanal for nyheter. 45 prosent sier de har fått nyheter gjennom sosiale medier den siste uken. 

Undersøkelsen viser også at nordmenn bruker en mange ulike sosiale medier i sin nyhetsdiett. Nesten hver tredje peker på Facebook, mens YouTube, Snapchat og Instagram brukes jevnlig til nyheter av om lag en av ti. 

Bør vi være bekymret? 

Ut fra hvilke nyhetskilder folk følger, trenger vi ikke det: Enten det er på Facebook, YouTube, Snapchat eller Instagram, så foretrekker nordmenn å følge med på nyheter som deles av tradisjonelle nyhetsmedier og journalister.

Går av som Faktisk.no-redaktør - går til PST

Men: Det er flere indikasjoner på at sosiale medier i størst grad brukes til nyheter av dem som ikke er så opptatt av nyheter, eller ikke har etablerte nyhetsvaner med redaktørstyrte mediehus. De som unngår nyheter ofte eller noen ganger, bruker sosiale medier mer til nyheter. 

Det samme gjelder de som har lavere tillit til nyhetsmediene generelt. Det kan være uheldig, fordi det betyr at folk med lav ‘nyhetskompetanse’ i større grad kan utsettes for falske og misvisende nyheter som igjen farger deres bilde av politiske spørsmål i valgkampen. 

En god nyhet her er imidlertid at denne gruppen er like bekymret for ekte og falske nyheter som resten av befolkningen. Omtrent 45 % svarer at de er bekymret for hva som er falske og ekte nyheter på nett. Det tyder på at nyhetsbrukerne i sosiale medier er bevisst temaet og leser nyheter i sosiale medier med et visst kritisk blikk. 

I våre øyne er dette positivt, for det tyder på en bevissthet om falske nyheter og misinformasjon i store deler av befolkningen.

Viktig å snakke om nyheter

I tillegg snakker halvparten av oss om nyhetene vi leser enten digitalt eller ansikt til ansikt med noen, og en av fem deler nyheter. De under 35 år diskuterer til og med nyheter litt oftere enn de eldre, det samme gjelder deling av nyheter. 

Hvorfor er det viktig? Fordi å snakke om nyheter kan hjelpe folk med å avsløre desinformasjon eller nyheter som er ensidige og villedende.

Sett ut fra et nyhetsbruk-perspektiv kan vi vente med varsellampene. Nordmenn har redaktørstyrte nettaviser og TV som sine hovedkilder til nyheter. Vi sjekker også nyhetene ofte, og vi bruker vanligvis flere nyhetskilder: Vi leser flere nettaviser, ser kanskje litt på TV-nyheter, hører nyheter i radio og får nyheter i sosiale medier. 

Det er opplagte grunner til å intervjue stortingspolitikere på lokal frierferd

Dette gjelder også de under 35 år, hvor halvparten sjekker fem eller flere nyhetskilder i løpet av en uke, og bare 9 prosent svarer at de forholder seg til kun én. 

Kombinasjonen av ulike uavhengige journalistiske medier og at nyheter diskuteres med familie og venner, bør ruste oss mot misinformasjon. 

For mediebransjen utgjør sosiale medier en kanal som når brukere, men de er også en sterk konkurrent i kampen om folks oppmerksomhet. Det dilemmaet er stadig en utfordring for norske nyhetsmedier, for eksempel når det gjelder tilstedeværelse i sosiale medier. 

I et samfunnsperspektiv er det gode grunner til å øke oppmerksomheten mot kildekritikk og digital kompetanse, men samtidig må vi huske at det norske mediemangfoldet stadig når fram til de aller fleste borgerne – også når de nå skal gå til valgurnene. 

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.