Storpolitisk stirrelek om regulering av de globale tek-kjempene

Når teknologiselskaper blir tilstrekkelig store og dominerende så blir de i praksis som nesten-monopoler. De kan diktere vilkårene for milliarder av brukeres daglige digitale liv og overkjøre mindre konkurrenter, hvis ingen holder dem i ørene. EU har gått foran og vedtatt flere såkalte flaggskipslover som skal ansvarliggjøre og tøyle disse kjempene. Dét var ikke spesielt populært i det “normale” USA, og blir sett på som direkte fiendtlig av Trump og hans tilhengere. For en som mener at EU ble konstruert for å plage USA og som er en bekjennende tilhenger av den sterkestes rett, er det på et vis logisk at EUs lover for å begrense de aller største, og i hovedsak amerikanske, selskapene blir sett som en provokasjon.

«Viljen og evnen»

For EU er det et problem i seg selv at det stilles spørsmål ved viljen og evnen til å stå imot presset fra USA. “Viljen” handler i denne sammenhengen om hvorvidt man vil ta sjansen på drastiske mottiltak fra USA om de nye lovene for alvor blir håndhevet - en problemstilling de fleste ser, og trolig har meninger om. “Evnen” peker mot spesielt to interne, strukturelle problemer i EU som det er betydelig mindre oppmerksomhet om:

Alle digitale EU-reguleringer må implementeres i hvert enkelt medlemsland og som regel i EØS-landene. Dette tar tid, i noen tilfeller mange år. Dette gjelder blant annet for reguleringer som er svært viktige for mediebransjen. Et eksempel er Opphavsrettsdirektivet som blant annet gir redaksjonelle medier rett til å forhandle kollektivt med tek-plattformer som Google og Facebook om økonomisk kompensasjon for bruk av redaksjonelt innhold. Direktivet ble vedtatt av EU i 2019 og er ennå ikke implementert i norsk lov.

Lover fortgang

Digital Services Act (DSA), som blant annet skal sikre at plattformene tar ansvar for å fjerne ulovlig innhold i deres tjenester, ble vedtatt i 2022 og begynte å gjelde fra februar i fjor. Digital Markets Act (DMA), en lov som skal hindre gigantene i å misbruke markedsmakten sin for å holde konkurrenter unna, ble også vedtatt i 2022 og begynte å gjelde for to år siden. Begge er viktige for mediebransjen og ingen av dem er implementert i Norge. Regjeringen lover nå fortgang i dette arbeidet.

Håndhevingen av EU-lover og direktiver er tradisjonelt overlatt til hvert enkelt medlemsland, med varierende suksess. Kompleksiteten i de digitale reguleringene er ofte stor, tolkningsrommet er betydelig, så det er ingen enkel oppgave å drive tilsyn og se til at reglene blir respektert. Det er for dårlig koordinering mellom landene, og mangel på det man kan kalle strategisk håndheving. Det betyr blant annet prioritert oppfølging av det viktigste og av de største. På toppen av dette kommer at Irland, som europeisk vertsland for de amerikanske tek-kjempene, har store problemer med å ta unna bunkene med klager. Her diskuteres det også om det er viljen eller evnen det står på.

Disse EU-interne problemene skyldes mest trolig at EU er bygd på en lang, lang rekke av balanserte kompromisser - spesielt mellom nasjonale behov og fellesskapets behov. Det er

ikke originalt å mene at kompromisser er både klokt og nødvendig, men med dagens globale politiske konjunkturer står verken “balansert” eller "kompromisser" særlig sterkt.

Stirrelek

Én konsekvens av treg implementering og svak håndheving ligger et sted mellom det kuriøse og det virkelig problematiske: Det skjer ikke så sjelden at EU-politikere tar til orde for reguleringer i tilfeller der det allerede er regulert, rett og slett fordi de ikke kan se noen effekt av de reglene som allerede finnes. Jeg tror det er riktig å si at pågående initiativer i EU-institusjonene for å endre personvernreglene og gjenåpne General Data Protection Regulation (GDPR) er et eksempel på dette. Igjen så er det ikke nødvendigvis reglene det er noe i veien med, men manglende håndheving. Dette er en form for politisk kollaps, der det blir stadig mer uoversiktlig å leve etter flere nesten like regelsett.

Selv under normale omstendigheter, om noe slikt lenger finnes, så er disse innebygde særegenhetene ved EU-systemet et potensielt problem for legitimiteten til unionens politikk. Dersom EU i håndhevingen av regler som skal tøyle tek-gigantene “chickens out” i en stirrelek med en aggressiv og hevngjerrig amerikansk administrasjon, kan EU få et temmelig stort politisk problem. Både i forhold til stormaktene og i forhold til egen befolkning.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.