Bylinebilde av Lisa Esohel Knudsen. Bakgrunn: Debatten på NRK fra Arendalsuka.
Lisa Esohel Knudsen vil ha lange, langsomme samtaler på NRK. Bildet er fra NRK Debatten på Arendalsuka 2023.

MENINGER:

Nok debatt – sats heller på den gode samtalen!

«Nei da, jeg ønsker ikke debattprogrammene noe vondt, jeg bare drømmer om et NRK som tør skille seg ut og å stå imot», skriver Lisa Esohel Knudsen.

Publisert

Når alt går raskere, trenger vi at NRK tar ned tempoet. NRK har muligheten og ressursene til å vise fram et mangfold av stemmer og perspektiver som sårt trengs i samfunnsdebatten. 

En allmennkringkaster som tør å satse på de langsomme samtalene, er det jeg drømmer om.

Større ekkokamre

Hva nå, NRK?

Gjennom reportasjer, debattinnlegg og podkast skal Medier24 sette søkelys på hva NRK har vært, hva det er nå, og hvilken retning NRK bør gå i fremtiden.

Har du innspill, eller vil du skrive en tekst selv? Ta kontakt på kristine@medier24.no

Prosjektet har fått støtte av Fritt Ord.

Her kan du lese alle sakene. 

For et par måneder siden lastet jeg ned Tiktok for første gang. På dette tidspunktet hadde mange venner og bekjente allerede hatt appen i flere år. 

Jeg synes den var skummel – ikke bare fordi jeg så problemstillingene knyttet til personvern og overvåking, men fordi jeg så hvordan det algoritmestyrte innholdet kunne være med å skape enda flere og enda større ekkokamre. 

Men etter hvert som jeg ble kjent med plattformen, forsto jeg at Tiktok ikke endrer måten offentlig debatt og samtale fungerer på – den bare forsterker alt det mindre gode med debatten. 

La meg forklare; Debatter på Tiktok foregår helt uten ordstyrer og som oftest gjennom at noen «stitcher» (klipper sammen) et par sekunder av noen andres klipp. Ofte velger man det svakeste av motstanderens argumenter, og argumenterer mot dette gjennom video på egen konto. Man er sin egen Fredrik Solvang om man vil. 

Ikke nyansenes venn

Man kan dessuten «vinne» debatten uten å verken møte, kjenne til eller måtte svare den man debatterer mot. Man kan også enkelt fremstille sine meningsmotstandere som tåpelige og dumme gjennom å velge å utelukkende argumentere mot de svakere argumentene eller debattantene. Følger man amerikanske kontoer, ser man at det sistnevnte er svært utbredt. 

Slik kan vi fremstille utfordrende, men viktige samtaler, på en forenklet og polarisert måte. Tiktok er ikke nyansenes venn. Debatt-formatet gir sjeldent rom for nyansene, det gjelder også i NRKs debattprogram. 

Og det er her min frustrasjon over hvordan debatter på sosiale medier fungerer, møter mitt ønske om at NRK skal gjøre noe med det. 

Slik det er i dag dekker NRK først og fremst den formelle formen for debatt – å fremme meninger, synspunkter og argumenter – for eller imot en sak. Fokuset er på å «vinne» debatten, eller å ha de beste eller mest tiltalende argumentene. I tillegg får debattantene svært kort tid til å fremme sitt syn. 

Som på NRK Debatten, hvor det nylig var 13 debattanter som i snitt fikk prate 2–3 minutter hver. 

Debatten er verdifull, konfliktlinjer er ofte nødvendig og viser tydelig de ulike ideologiske motsetningene i samfunnet. I mange saker fungerer formatet godt. Men det kan ikke være den eneste plattformen for diskusjon om viktige samfunnsutfordringer. Spesielt i disse tider hvor de harde konfliktlinjene og ytterkanter er noe vi uansett utsettes for med en gang vi åpner en app på telefonen. 

L for «loser» 

Gjennom min relativ korte tid på Tiktok har jeg fått inntrykk av at utvekslingen som skjer der, egentlig ikke handler om å gå i diskusjon med meningsmotstandere. 

Det er en ypperlig plattform for å vise fram meninger, og (både reelle og ikke-reelle) motpoler. I kommentarfeltet skrives det W for «winner» eller L for «loser» (ja, vi er der altså), for å uttrykke enighet og uenighet. 

Samfunnsdebatten blir et spill man enten vinner eller taper.

Hvis jeg fikk bestemme, ville jeg ha laget et TV-program med fokus på å utveksle meninger og perspektiver, uten kvasse konfliktlinjer og tildelte for – eller imot-posisjoner som premiss. 

Jeg ville ha laget rom for undring, refleksjon og å endre synspunkt eller mening etter å ha lyttet til andres. Den gode samtalen gir rom dette – selv når det kommer til svært betente temaer. 

Intensjon om å lytte

Jeg hadde ikke behøvd å finne opp kruttet på nytt – dette skjer jo hele tiden; I møter mellom mennesker, i panelsamtaler rundt om på biblioteker og litteraturhus, og – i kanskje økende grad – i podkastformatet. 

Et eksempel på en god samtale, var da samfunnsredaktør i E24, Torbjørn Røe Isaksen nylig inviterte lærer og samfunnsdebattant Mohamed Abdi til podkasten «Stopp Verden» for å snakke om Verden, «woke» og tragedien i Gaza. 

De to samtalepartnerne er uenige i flere saker og kan sies å ha ulikt ideologisk utgangspunkt, men enes likevel om mye. Begge virker å ha en intensjon om å lytte og lære av hverandre, noe som gjør at vi som hører samtalen også blir klokere. 

«Den gode samtalen» er noe Røe Isaksen har satt som premiss for podkasten, som er ment å være det motsatte av en samfunnsdebatt preget av «destillert sinne på 140 tegn» ifølge ham. 

Podkasten er et eksempel til etterfølgelse, med en presisering om at en god samtale kan involvere flere enn to personer, og at det også er rom for sterke følelser og engasjement i slike samtaler. 

Det er betydelig mer vanskelig å snakke forbi hverandre ansikt til ansikt. Likeså å misforstå hverandre med vilje – det funker dårlig når samtalepartneren din er rett foran deg. 

Men det møtet skjer nesten aldri på Tiktok. Der kan man sitte komfortabelt i sin egen stue og argumentere mot en motstander og et poeng man selv har valgt. 

Det er ikke spesielt lovende for den offentlige samtalen.

Bort fra uforsonlig uenighet

NRK har P3 Meninger, som er en fin og positiv satsning, og som lager videoer for et ungt publikum på Instagram. Men den har svakheter som konfliktfokus og spissing av overskrifter. 

Dessuten er det en «aldersgrense», de som bidrar må være mellom 15 og 25 år. Det gjør at vi mister både publikum og stemmer utenfor denne grensen. Dessuten har de samme problem som Tiktok, det er bare den ene siden som kommer frem i hver av meningene. 

Det hadde vært kjempefint om mange av dem som ytrer seg gjennom P3 Meninger fikk møtes og hatt en lengre samtale. 

I NRK-arkivet finnes dessuten programmer som man kan ta inspirasjon fra, bygge videre på eller fornye – debattprogrammet Ueinig fikk bare en sesong med tre episoder, mens talkshowet Chattes som rettet seg mot unge, fikk en sesong med seks episoder. 

Jeg skulle ønske NRK valgte å virkelig satse på programmer som tilbyr et annet format for samtale og diskusjon, enn det formelle debatt-formatet vi har i dag. 

Da gjelder det å satse på at gode, langsomme samtaler er noe folket vil ha, og trenger å se, også på TV-skjermen. 

Nå som vi utsettes for så mye uforsonlig uenighet overalt – ikke minst på Tiktok, trenger vi, kanskje mer enn noensinne, at NRK legger til rette for utfordrende samtaler, og dialog om viktige temaer i samfunnet. Om så bare for å vise at det er mulig å snakke sammen om vanskelige temaer på en god måte. 

Dette mener jeg er helt sentralt i NRKs samfunnsoppdrag og noe som mangler i dagens TV-tilbud.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS