Det er noe litt desperat over ideen om at nyhetsfolk skal løpe etter ungdommen

Påtroppende NRK-sjef Vibeke Fürst Haugen er bekymret for å miste dagens ungdom for godt.

– Hvis vi ikke klarer å få med oss de unge, så kan vi se for oss at de ikke vil bli lojale NRK-lyttere og seere etter hvert, sa hun til Aftenposten da hun hadde sin første uke som kringkastingssjef i begynnelsen av mai.

På tide å bli litt mer kompis med de unge?

Da hadde det nylig kommet tall fra Norsk mediebarometer som viste at nesten en femtedel av unge voksne ikke oppdaterer seg på nyheter en gjennomsnittsdag, og at sosiale medier utgjør hele topp 5-lista over daglig mediebruk for aldersgruppen 15–24 år.

Fürst Haugen er ikke alene med bekymringen sin. Selv om to tredjedeler av den bekymringsverdige aldersgruppa bruker tradisjonelle medier til daglig, vil norske medieledere gjerne hanke inn resten også. Men må vi virkelig det?

Innpakning og plattform

Når det lanseres nye konsepter som skal sørge for å få den gjenstridige ungdommen interessert i nyhetene, handler det ofte om innpakningen.

Hva det skal vekkes interesse for, er altså bestemt av oss voksne. Spørsmålet er hvordan vi skal få ungdommen interessert i det vi voksne mener er viktig: Hjelper det med enkelt språk? Fargerik og flashy presentasjon? Kule programledere antrukket i street fashion? Eller må vi oppsøke dem der de er, på Instagram og YouTube?

Det er unektelig noe litt desperat, nesten misjonerende over ideen om at nyhetsfolk skal løpe etter ungdommen der de er: «Har du hørrrt nyhetene? Nå har Putin holdt en tale igjen, og boliglånsrenta skal opp!»

Om det har blitt folk av meg som voksen får noen andre bestemme, men jeg brydde meg i hvert fall lite om daglige nyheter da jeg var ungdom. Og jeg ser ikke for meg at det skulle ha hjulpet om mediene hadde kommet masende inn på våre steder. Tvert imot, om NRK-nyhetene hadde dukket opp der jeg var som ung, så hadde jeg nok funnet meg et annet sted å være ganske raskt.

Ulike livsfaser

For meg handlet det verken om innpakning eller plattform, men om innhold. Justisreform blir jo ikke mer sexy av at man legger det på TikTok. Og synes ungdommen at krisa i fastlegeordningen blir litt døll, så hjelper det neppe å legge saken i stories-format.

Uteliv, arbeidsliv og gründere: Slik jobber Adresseavisens «trd.by» med å nå yngre lesere

Mange av sakene som verserer i nyhetene, har fint lite med ungdommers liv å gjøre, enten det er drama i KrF, høye strømpriser eller kvaliteten på tilbudet til kreftpasienter. Det betyr ikke at de unge er uinteressert i verden. Bare at de er på et annet sted i livet.

Tenåringer skal finne ut hvem de er, de skal eksperimentere med sminke og klær, teste ut subkulturer, spille i band, henge rundt i byen, finne sitt miljø og bli selvstendige. De litt eldre i gruppa skal kanskje finne seg en ny vennekrets som student, eller en kjæreste, eller en sær hobby, grave seg ned i filosofihistorie eller backpacke i India.

Kan vi ikke bare la kidsa være kids i stedet for å kreve at de skal bli veslevoksne mønsterborgere som følger nyhetene hver dag?

Frykten for sosiale medier

Tallene fra mediebarometeret har også ført til bekymringer om at sosiale medier får sette agendaen for den femtedelen av de unge som kun følger nyheter der. Men valg av plattform sier i grunnen lite om kvaliteten på innholdet.

Det har vært mye fokus på de negative sidene de siste årene, enten det er konstant påkobling, kroppspress eller desinformasjon. Men sosiale medier har også brakt med seg mye positivt. De har gjort det lettere for minoriteter og folk med sære interesser å finne likesinnede, og lettere å finne informasjon om temaer som er for smale for de store mediene. På sosiale medier finner man også historier direkte fra folk som opplever dem, ufiltrert av medienes vinklinger og utvelgelse.

Beskytter aldersvisdom mot falske nyheter?

I beste fall kan det gi god trening i kildekritikk og en bredere forståelse av verden enn om man kun lener seg på norske, redaktørstyrte medier.

Vi må selvsagt ta på alvor at noen unge radikaliseres på nett, men jeg tviler på om Dagsrevyen er riktig medisin for dem. Tar man en runde i kommentarfeltene, så virker det som at det er minst like mange eldre som blir radikalisert. Undersøkelser viser tross alt at den generasjonen som er mest NRK-lojal, også er den som har størst vansker med å identifisere falske nyheter.

Det går nok greit

Frykten for at dagens ungdom skal forsvinne ut på det store, farlige internett heller enn å holde seg i den trygge og trauste NRK-folden, virker mer som gamlingenes frykt for å bli irrelevant enn som en legitim bekymring for hvordan det skal gå med de unge.

For det går nok helt greit. Når de en dag skal ta opp boliglån, blir ansvarlige pårørende til noen med alvorlig sykdom eller begynner å merke sammenhengen mellom hvem som sitter i regjering og saker de bryr seg om, så kommer nok den gjenstridige femtedelen av ungdommen til å begynne å lese nyheter til daglig de også.

Kanskje blir det til og med statsvitere og nyhetsjournalister av dem, slik det ble av meg.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.