Espen Evjenth
Jevnt over brukte ikke medieen ordet «terror», men en eller annen variant av «skyting», skriver Espen Evjenth.

MENINGER:

Husk på oss når sirkuset står på som verst!

«Vår tragedie er ikke under­holdning. Vi har et ønske til mediene», skriver Espen Evjenth.

Publisert

Tirsdag 12. mars starter rettssaken mot Zaniar Matapour, mannen som skjøt utenfor London pub, Per på Hjørnet og Herr Nilsen for snart to år siden. To mennesker ble drept og ni fikk skuddskader, jeg iblant dem.

Over 60 journalister er påmeldt til å følge rettssaken, som skal gå helt fram til 16. mai. 

Det blir noen tøffe måneder for de mange berørte i saken, både på grunn av det som skjer i retten, og på grunn av medietrykket som kommer. Derfor har vi noen ønsker som vi håper at redaksjonene tar med seg.

Pressen under­kommuniserte alvoret

Da terroren rammet 25. juni 2022, var media svært forsiktig i språkbruken. 

Jevnt over brukte man ikke ordet «terror», men en eller annen variant av «skyting» – også etter at Matapour ble siktet for terror. NTB valgte «masseskyting», andre bare «skyting», «bar-skyting» eller «skuddene falt». 

Det var nok grunner til at dette ble gjort. Til forskjell fra Breivik og Manshaus, hadde Matapour verken et manifest eller noen taletrang om motivene sine. Kan hende ble det brukt mindre tid på å gå inn i vanskelige vurderinger siden det var sommer og vikarbemanning.

Vi forstår at mange redaksjoner valgte «skyting» for å være varsom. Men resultatet er at alvoret i saken ble kraftig underspilt, og dette inntrykket sitter fortsatt igjen hos mange. 

Vi møter fortsatt folk som blir overrasket når de får høre at det er 266 fornærmede i saken, og at dette er den første saken som prøves etter den nye lovparagrafen om grov terror med 30 års strafferamme.

Siden 2022 har flere redaksjoner gradvis skjerpet språkbruken, men det gjelder ikke alle. Vi vil oppfordre redaksjonene til å ta en grundig vurdering på dette i forkant av rettssaken. 

Oppfordringen går særlig til NTB, som både setter språkstandard og blir brukt av mindre redaksjoner som ikke dekker saken selv. 

Vi ser fortsatt at NTB sender ut saker hvor 25. juni blir omtalt som «masseskyting» og «Oslo-skytingen», uten at det er opplyst at gjerningsmannen er tiltalt for grov terror etter lovens strengeste paragraf.

Ikke-skeive er også berørt

En annen utfordring for mange av de berørte i saken, er den nære tilknytningen til Pride og det skeive miljøet. 

Selv om Matapour ikke har forklart seg om motivene sine, er det mye som underbygger at dette var et målrettet angrep mot skeive. Støttegruppa anerkjenner at målet var å ramme skeive, men er også opptatt av å ivareta de ikke-skeive som er berørt.

For de skeive som var der, er det en ekstra dimensjon i at angrepet etter alt å dømme var rettet mot dem. Det betyr at det ikke var tilfeldig, at de ikke bare «var på feil sted til feil tid». Det betyr at man lever med vissheten om at noen vil drepe deg for den du er.

Men, når kuler suser i din retning, så er det ikke noe mindre dramatisk om du er heterofil. De heterofile som opplevde terroren, er ikke noe mindre verdige terrorofre. Vi opplever likevel at heterofile som var der, og som var i livsfare, ikke føler at de kan si at dette også handler om dem. Det gjør det selvfølgelig.

Her er det to grøfter å gå i også for pressen: Å underspille at skeive var mål for terroren, og å usynliggjøre ikke-skeive som ble berørt. 

Vi håper at pressen kan ha begge tankene i hodet og finne en god balanse i dette.

Husk på oss!

Til sist vil vi be pressen om å huske på de berørte når sirkuset rundt rettssaken står på som verst. 

Dette er en sak som på mange måter «har alt». Det er terror, det er spørsmål rundt psykisk helse, radikalisering og tilregnelighet, det er kritikk mot politiet og de hemmelige tjenestene, det er skeive som ofre og ekstreme islamister med tilknytning til den mest notoriske terrororganisasjonen i verden – Den islamske staten (IS).

Samtidig sitter det flere hundre berørte som vil ha det vanskelig de neste månedene. Mange sliter fortsatt med psykiske ettervirkninger og PTSD etter terroren. For dem er hver nye avsløring om politiets arbeid og hver nye sak om Bhattis ferd gjennom det pakistanske rettssystemet, en belastning.

Vi er glad for at saken dekkes og at media får kritikkverdige forhold opp i lyset. Samtidig ber vi redaksjonene om å huske på oss når de saftige detaljene fra rettssaken skal dekkes. 

Vi håper at dere velger å avstå fra de mest sensasjonelle vinklingene. Vår tragedie er ikke underholdning.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS