Får mer Zetland-støtte med 5 000 medlemmer i banken

Det tok 34 sekunder før første Demo-medlem tikket inn tirsdag 13. januar. Dagen endte på 700 medlemmer. Litt over en uke senere er antallet bikket 1 300.

– Jeg hadde en følelse på 700 i forkant, og det var det vi endte på. Det var en kjempegod start på én dag at vi fikk så mange allerede, sier Ingrid Tinmannsvik, medstifter av Demo.

Det er fortsatt et stykke til 5 000 medlemmer. Går alt etter planen, er målet å komme i gang med daglige publiseringer til sommeren.

– Vi har snakket veldig mye om hva vi ønsker å være. Det vi drømmer om er å komme i gang og fortelle de engasjerende, berørende historiene som folk gleder seg til, og å skape et sted som ikke er et ork å gå til, men et sted hvor du kjenner at du har lyst å besøke for å bli opplyst og klokere, forteller hun.

Vil starte nytt medium finansiert av folket

Demo har høstet inn innspill fra fellesskapet sitt. Tilbakemeldingene at de ønsker Demo skal gå i dybden på politikk, økonomi, teknologi, kultur, klima og natur, og de store spørsmålene.

– Men også morsomme saker om kulturelle strømninger som vi kjenner på kroppen som kan fortelle noe om hvem vi er, hvor vi er på vei, og hvordan vi fungerer som mennesker. Vi er heller ikke redde for å fortelle underholdende historier om livet, sier hun.

Zetland-avtale

Demo starter «i utgangspunktet ikke», hvis de ikke får 5 000 medlemmer.

– Vi kan jo bare starte hvis det er ekte behov der ute, og vi får nok støtte. Det er også avtalen med Zetland, sier Tinmannsvik.

– Det er ikke vits å komme med et tilbud som ikke er bærekraftig. Det må være noe som funker økonomisk hvis det skal være mulig å drive det. Vi vurderer at vi må ha 5 000 for å på sikt bli økonomisk bærekraftig. Vi får se om det er mulig.

Demo har forskjellige prismodeller, som for studenter og for folk med strammere budsjett. Tar man fullpris, som er 1 900 kroner, og ganger det med 5 000, får man litt i underkant av ti millioner kroner.

– Er det det som trengs?

– Hvis vi får 5 000 medlemmer så får vi også mer støtte fra Zetland for å klare oss i en overgangsfase.

Vil skille seg ut

– I kommunikasjonen til Demo, hva har dere vært opptatt av å få ut?

– At vi kommer til å skille oss fra de andre, både i måten vi respekterer oppmerksomheten din på og ikke har lyst til å overvelde folk og være nok en stein i skoen. Men å være et sted som er litt mer ærlig om hvordan vi har lyst til å forvalte tiden og oppmerksomheten din.

Hun forteller at de har fått flere tusen innspill fra folk i hele landet om hva de ønsker seg.

– De er tydelige på hva de får nok av, sier hun og nevner mye støy og uklare overskrifter, og at de ønsker seg mer dybde og flere nyanser.

På Instagram bruker Demo blant annet svar fra personer de har spurt om hva de mener om mediene i dag, hva de ønsker seg, og hva de savner fra mediene.

På spørsmål om kommunikasjonen har vært polariserende i noen grad, svarer hun at Norge har et godt mediemangfold i Norge, men at det er viktig å være tydelig på hva de skal være og ikke være.

– Mediene har vært altfor dårlige til å lytte til publikummet sitt

– Jeg opplever ikke at det har vært et problem. Det som er et dilemma på denne veien er at vi er opptatt av å bygge tillit til redaktørstyrte medier i en tid vi trenger det som mest. Da er det viktig å finne en balanse mellom å kritisere noen strukturer man synes ikke fungerer uten å skape mistillit, forklarer hun.

– Hvordan mener du at dere har fremstilt andre medier?

– Det som har vært viktig for oss er å peke på noen strukturer som ikke fungerer og som folk er frustrert over. Vi har ikke pekt på enkeltmedier. Det er ikke det som det handler om. Vi mener vi har gått oss litt vill i kampen om folks oppmerksomhet.

Hun understreker at det ikke har vært et poeng å snakke ned redaktørstyrte medier.

– Dette prosjektet kommer utav en stor kjærlighet til redaktørstyrte medier, og et forsøk på å kaste et kritisk blikk på oss selv og finne en ny kurs, sier hun.

Oppgaven til mediene er å opplyse og ruste folk til å delta i demokratiet, mener hun.

– Jeg mener at når vi overvelder folk med for høyt tempo, for mange spissede budskap, så er ikke det bra for noen av oss. Det at noen peker på det, tenker jeg bare er nyttig for oss alle, for å få opp samtalen om hvordan vi kan skape tillit til redaktørstyrte medier i en tid hvor spesielt en del unge vender seg bort, sier Tinmannsvik.