I forrige uke publiserte E24 en sak med sitater fra Nicolai
Tangens nye bok. Journalist i E24, Eivind Bøe, fikk tilgang til boken gjennom
innsyn hos Kulturdirektoratet.
Boken skulle egentlig lanseres i slutten av august, men er
etter saken blitt flyttet til 11. august. Kagge Forlag, som står som utgiver,
reagerte kraftig i forrige uke på at E24 hadde fått innsyn i boken, og kaller
det et grovt tillitsbrudd.
Innsynsjeger Tarjei Leer–Salvesen synes E24 har vært flinke
og kreative i metodebruken for å få innsyn.
– Dette er en god måte å bruke
innsynsretten på, når man ser på de avsløringene de har hatt, sier han til
Medier24.
Han mener det likevel er
viktig å skille skarpt mellom to ulike spørsmål i diskusjonen om innsynet.
– Det ene er retten til
innsyn, versus hva man kan publiseres. Det andre er om det er E24 som har gjort
noe galt, versus at Kulturdirektoratet har det.
Leer-Salvesen sier at innsynet som ble gitt, et fysisk
innsyn, for det meste er vanlig i straffesaksdokumenter.
Offentleglova:
§ 5.Utsett innsyn
Organet kan fastsetje at det i ei bestemt sak først skal vere innsyn frå eit seinare tidspunkt i saksførebuinga enn det som følgjer av §§ 3 og 4, såframt det er grunn til å tru at dei dokumenta som ligg føre, gir eit direkte misvisande bilete av saka, og at innsyn derfor kan skade klare samfunnsmessige eller private interesser.
§ 7.Bruk av offentleg informasjon
Informasjon som det er gitt tilgang til etter lova her eller anna lovgiving som gir ålmenta rett til innsyn i offentleg verksemd, kan brukast til eitkvart formål dersom ikkje anna lovgiving eller retten til ein tredjeperson er til hinder for det.
Han mener Kulturdirektoraret kunne brukt andre bestemmelser
i offentlighetsloven i denne saken.
– Hvis det ikke finnes
grunnlag for å si nei til innsyn, skal du gi innsyn. Her er det snakk om en bok
noen har tenkt å utgi, det er ikke en grunn til å holde det hemmelig. Men de kunne
ha brukt utsatt innsyn, sier han og viser til paragraf 5 i offentlighetsloven.
– Så er det ikke slik at det
er E24 gjør feil, når Kulturdirektoratet ikke vurderer den paragrafen.
– Vil bli spennende å lære
Han peker også på paragraf 7, som sier at informasjon det er
gitt tilgang til, kan brukes til ethvert formål dersom ikke annen lovgivning er
til hinder.
– Og da kommer åndsverksloven
og sitatretten inn. At man må sitere og henvise. Og det har E24 gjort. De har
gjort slik man skal gjøre når man siterer et offentlig tilgjengelig verk. Forskjellen
her er at det ikke er et offentlig tilgjengelig verk.
Om boken skal regnes som upublisert eller ikke, blir et
viktig spørsmål, sier Leer-Salvesen.
– Det forlaget anklager E24
for, er grensesnittet mellom paragraf 7 i offentlighetsloven og åndsverksloven.
Jeg vet ikke hvor den grensen går, og det vil bli spennende å lære.
Offentliggjort ved innsyn
Professor Torger Kielland ved juridisk fakultet på Universitetet i Bergen, sier han ikke kan konkludere om verket er sitert lovlig eller ikke. Han kjenner ikke detaljene i saken om Tangen-boken og uttaler seg på generelt grunnlag.
– Det kan gis tilgang til et opphavsrettslig beskyttet dokument etter offentlighetsloven, men det er begrensninger knyttet til å gi digital tilgang. Og det ser ut til at man her har tatt høyde for, ved å bare gi fysisk tilgang, sier han til Medier24.
Åndsverkloven
§ 34.Begrensninger i videre bruk av dokumenter og adgang til sitat fra ikke-offentliggjorte dokumenter
Dokumenter som er påberopt som bevis eller som sakkyndig uttalelse eller lignende i forhandlinger som nevnt i § 32, og dokumenter som det er gitt innsyn i som nevnt i § 33, kan ikke brukes i strid med denne loven.
Det kan likevel siteres fra slike dokumenter i samsvar med god skikk og i den utstrekning det er nødvendig for omtale av forhandlingene eller av sak dokumentet er av betydning for, selv om verket ikke har vært offentliggjort.
Kielland sier at det i utgangspunktet er et krav for å kunne sitere at dokumentet er blitt gjort «offentlig».
– Det er omdiskutert om et dokument er offentligjort etter åndsverkloven når det er gitt innsyn i det. Åndsverkloven § 34 andre ledd har imidlertid en egen regel som tillater sitat fra ikke-offentliggjorte dokument som det er gitt innsyn i. Her er det imidlertid en forutsetning at sitatet er «nødvendig» for omtale av en sak dokumentet er av betydning for. Det må her foretas en avveining av behovet for å sitere opp mot rettighetshavers interesser.
Medier24 har forelagt sitatene fra Leer-Salversen og Kielland for Kulturdirektoratet.
Kommunikasjonsdirektør Maryam Iqbal Tahir svarer at de nå tar en ny vurdering av retten til innsyn i denne typen dokumenter.
– Vi har tidligere i våre innspill til åndsverksloven påpekt at det er et uklart grensesnitt mellom denne loven og offentleglova. Diskusjonen belyser dilemmaet man står i ved tolkningen av de de ulike regelverkene.
For ordens skyld: Kagge Forlag er eid av JP/Politikens Hus, som også eier Watch Media Norge, som igjen eier Medier24. Medier24 har redaksjonell frihet til å dekke sine eiere på lik linje som vi dekker alle andre medier.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
