Gjennom snart to tiår har konsernet vokst ut fra sitt hovedsete i Trondheim til å bli et av de tre store mediekonsernene i Norge.
Men hvilke utfordringer og strategiske valg står konsernet overfor nå som toppsjefens tid i sjefsstolen nærmer seg slutten?
– Det viktigste for Polaris Media er å finne ut hvordan man skal forvalte porteføljen man har i Norge og Sverige mest effektivt, og hvordan man kan bygge en attraktiv «bundle». I tillegg kommer trykkeri- og distribusjonsstrukturen. Mye avhenger av samarbeidet med Schibsted.
Det sier Tellef Raabe, medieforsker og prosjektleder hos Fritt Ord.
Tellef RaabeTellefRaabe
Medieforsker og prosjektleder hos Fritt Ord
Schibsted eier 29,45 prosent av aksjene i Polaris Media, og de to selskapene har et teknologi- og annonsesamarbeid.
Raabe trekker fram at Schibsted og Polaris blir sett på som to separate selskap av Medietilsynet.
– Men hvis du markedsfører at du som abonnent på Adressa også kan betale en premium for å få Aftenposten, VG og E24 og videre, så er jo det et spørsmål om argumentasjonen vil holde.
Driv etter konsolidering
Han beskriver Polaris som et konsern med en svært sterk markedsposisjon, men som ikke har stor offentlige oppmerksomhet.
– Per Axel har vært en stødig og dyktig konsernsjef, og jeg tror også godt likt leder gjennom mange år, men han har ikke hatt samme type offentlig profil som Siv Juvik Tveitnes eller Kristin Skogen Lund eller Anders Opdahl.
– Hva tror du er grunnen til det?
– Én faktor er at han sitter i Trondheim og at Polaris ikke har virksomhet på Østlandet, svarer han og føyer til:
– Mediepolitisk føler man nok at egne perspektiver er godt dekket av Schibsted, som eier nesten 30 prosent av aksjene.
Raabe tror konsernene kan hente ut fordeler ved å samarbeide enda tettere om abonnementsprodukter, men påpeker at det er også noe som Medietilsynet eller Konkurransetilsynet kan ha en mening om.
– I dag er nok begge parter veldig komfortable med å ha tydelig atskilt eierskap og portefølje. Men samtidig ser man denne sterke driven mot konsolidering, og det å kunne samle produkter i én bundle.
Hvilken lederprofil Polaris Media trenger etter Koch har Raabe vanskelig å mene mye om, men tror det vil være en fordel å kunne bo i Trondheim.
– Koch kom fra McKinsey til mediebransjen i 1991, men siden da har særlig Schibsted vært god på å dyrke fram egne talenter. Det er nok mest sannsynlig at noen med lederposisjoner i bransjen pekes på arvtaker, sier han.
Avviser ikke sammenslåing
Professor i medieledelse og kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, Jens Barland, er full av lovord over hva Koch har fått til i sin tid som konsernsjef.
– Det er utviklet på grunnlag av strategier og lederskap han har stått for. Det er jo imponerende i seg selv. Det er et bevis på et stort og sterkt og målrettet strategisk ledelse gjennom mange år, sier han.
Jens BarlandJensBarland
Professor i medieledelse og kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania
Barland uttaler seg som medieforsker, men sier at han også er påvirket av at han samarbeidet med Koch tidlig på 2000-tallet da han selv var sjefredaktør og adm.dir. i Stavanger Aftenblad, som også var en del av Media Norge-konstellasjonen.
Polaris Media ble etablert i 2008 gjennom en sammenslåing av Adresseavisen-konsernet og Harstad Tidende Gruppen. Schibsted var på dette tidspunktet inne på eiersiden, men solgte seg ned som følge av Media Norge-prosessen. Egentlig skulle Adresseavisen være med Media Norge, men Konkurransetilsynet satte ned foten.
– Da det ikke ble noe av at Adressa skulle være en del av Schibsted, så snur han seg rundt og får til dette med Harstad Tidende Gruppen. Det er veldig imponerende, sier Barland.
Han blir ikke overrasket om Polaris Media og Schibsted finner sammen på et tidspunkt.
– For tiden er det Polaris’ eieres valg å ikke gjøre det, men jeg blir ikke overrasket hvis de en gang ser at det er formålstjenlig for dem, sier han.
Hvis de to konsernene hadde fått anledning til det, ville de blitt en stor aktør, og langt mer dominerende enn andre i markedet.
– Men hvis alternativet er at de journalistiske mediene med sin rolle å spille i vårt samfunn svekkes og de blir dårligere stilt i den beinharde konkurransen de er utsatt for fra de globale teknologifirmaene og deres sosiale medier, så blir det en totalvurdering, da, kommenterer han.
Må ha erfaring
På spørsmål om hvilken lederprofil Polaris Media trenger når Koch går av, svarer Barland:
– I hvert fall ikke en kopi av Per Axel, for han har vært en god leder for sin tid. Nå er det andre tider.
Han mener det må være noen som har god forståelse for bedriften, og som kan ta konsernet videre inn i det nye medielandskapet.
Han utelukker heller ikke at de kan hente fra Schibsted.
– Jeg vil tro at de ser der. Det ville jo i gåseøyne nesten vært som en intern rekruttering, i hvert fall som en mellomting av ekstern og intern rekruttering.
Både liten og stor
– Jeg tenker at det viktigste strategisk spørsmålet er hvordan Polaris Media eventuelt skal fortsette å utvikle seg som et nordisk mediekonsern og samtidig styrke regionale posisjoner i Norge der samarbeid om teknologi, data og kommersielle funksjoner står sentralt.
Det sier Ragnhild Kr. Olsen, professor i journalistikk ved OsloMet.
Ragnhild Kr. OlsenRagnhild Kr.Olsen
Professor i journalistikk ved OsloMet
Hun mener konsernet har en interessant posisjon, fordi de er store nok til å være betydningsfulle, men små nok til å være fleksible.
Hun mener de største spørsmålene for Polaris og arvtakeren etter Koch blir hvordan KI vil påvirke virksomheten og hvordan viljen til å bruke og betale for nyheter fra redaktørstyrte medier utvikler seg.
– Lokalavisøkonomien er utsatt – leservanene endres, betalingsviljen ser ut til å stå på stedet hvil, ref. tallene fra den siste Reuters Digital News Report, og yngre målgrupper er utfordrende å nå. Dette er store og sammensatte utfordringer for den nye konsernsjefen, sier hun, og fortsetter:
– Selv om selskapet nå leverer solide resultater blant annet på grunn av vekst i digitale inntekter, så er det mye usikkerhet knyttet til avisøkonomien generelt fremover og bransjens stadig større avhengighet av inntekter fra lesere.
Olsens inntrykk er at relasjonen i dag er god når det kommer til Polaris' forhold til Schibsted. Hun tror det er mer sannsynlig med tettere samarbeid enn oppkjøp.
– Norge har en lang tradisjon for å være opptatt av redaksjonelt mangfold, geografisk mangfold og eiermangfold. Et oppkjøp ville ventelig utløse debatt om maktkonsentrasjon, og bekymring for at regionale stemmer svekkes samtidig som beslutningsmakt flyttes til Oslo. Polaris er ikke bare et selskap; det er en viktig del av norsk mediemangfold. Det er tungtveiende forhold som taler imot et oppkjøp, sier hun.
