(ARENDAL): – Jeg tror journalistrollen er i ferd med å endre seg betydelig. Men ingen vet 100 prosent svaret på hvordan, sier sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen til Medier24.
Han har vært sjefredaktør i mediehuset i Kristiansand siden 2010.
Nå har Fædrelandsvennen laget en egen strategi for utviklingsarbeidet under navnet «Forsterke og forberede».
80 prosent av utviklingsressursene brukes på å forsterke, mens de resterende 20 prosentene skal brukes på å forberede avisen på endringene kunstig intelligens kan føre med seg.
– Selvsagt handler det meste vi holder på med om KI for tiden, men det gjelder å finne balansen mellom å levere best mulig hver dag og lære mest mulig av utviklingen, sier Ljøstad.
– Vi må bygge nye ting
Tidligere har mye av produktutviklingen handlet om å få bedre brukeropplevelse på fvn.no. Nå vil Fædrelandsvennen også bruke ressurser på å utforske produkter og løsninger avisen ikke har i dag.
– Det vi nå gjør, er å produktutvikle ting vi ikke har gjort før. Se om vi må bygge nye ting. Det kan også være helt nye verktøy, selvfølgelig, men det er først og fremst å forberede oss på en framtid som er veldig usikker for oss.
Ifølge Ljøstad er det særlig usikkerheten rundt hvordan brukervanene vil endre seg som gjør at avisen har starte dette arbeidet nå.
– Alt handler egentlig om relasjonen til abonnenten og leseren. Og hvordan vi best mulig kan beholde den.
KI og teknologien raser av gårde
Hvordan man forbereder seg på en utvikling ingen kjenner utfallet av, har heller ikke Ljøstad noe fasitsvar på.
– Det er jo tusenkronersspørsmålet. Jeg er veldig ærlig på det i Fædrelandsvennen, at jeg ikke har alle de svarene.
Én mulig utvikling er ifølge Ljøstad at journalistene vil bruke mindre av den samlede arbeidsinnsatsen på selve produksjonen – og mer tid både før og etter at journalistikken publiseres.
– Jeg tror at det journalistiske løpet ganske sikkert blir mye lengre enn vi er vant til. Det er en mulig teori jeg kan tenke meg. Men jeg vet jo ikke om jeg har rett.
Ljøstad beskriver tiden norske medier står i som «spektakulær», både på godt og vondt.
– KI og teknologien raser av gårde 24 timer i døgnet, tar aldri fri, jobber så raskt, og dermed kan den utfordre oss på alle områder av businessen vår og faget vårt.
Det store spørsmålet er hvordan tempoet vil utvikle seg framover.
– Det jeg lurer på, er hvor raskt utfordringen endrer seg. Og hvor god eller dårlig tid vi har. Men jeg håper at vi har så sterke posisjoner at vi klarer å henge med og bevare den viktige og tette relasjonen til leseren.
Frykter at «sannheten blir slitsom»
Samtidig er Ljøstad opptatt av en annen konsekvens av den raske KI-utviklingen: at mengden falskt innhold gjør det stadig mer krevende for publikum å skille sant fra usant.
– Det bekymrer meg faktisk. Vi har jo levd veldig lenge nå med at det er mye løgn på internett og utrolig mye konspirasjon. Jeg tror folk har blitt vant til å være skeptiske.
Han trekker fram sin egen Instagram-feed, som er full av Arsenal-innhold, som eksempel.
– Svært mye av det jeg får, er bare KI-løgn. Da begynner også jeg å tvile på det som er sant, og det er da jeg mener sannheten blir slitsom, for jeg må undersøke ordentlig selv.
Det Ljøstad frykter, er at terskelen for å kontrollere hva som faktisk stemmer, til slutt blir så høy at folk gir opp.
– Vi må bevare sannheten, og derfor frykter jeg at hvis den blir så slitsom at du nøyer deg med at ting er sånn passe sant, da er vi virkelig ute å kjøre.
– Men her ligger det også grunn til optimisme. Jeg håper lesernes behov for å stole på avsenderen av innhold vil styrke avisene i møte med KI.
Fædrelandsvennen går inn i KI-omstillingen fra en økonomisk posisjon Ljøstad beskriver som god. Nettopp derfor mener han mediehuset må bruke tiden nå til å ruste seg for endringer som kan ramme forretningsmodellen eller journalistikken.
Det viktigste forsvaret mener han likevel er det samme som før KI-bølgen.
– En god sak er en god sak, og det kommer aldri til å slutte å være en god sak. Så vi må lage gode saker. Det er det beste vi gjør for å forsvare posisjonen vår mot KI.
