Høyesterett skal behandle anke i overvåkingssak mellom Staten og Stiftelsen Tinius

Høyesteretts ankeutvalg har besluttet å fremme en anke i saken mellom Staten og Stiftelsen Tinius om Etterretningstjenestens innhenting av elektronisk kommunikasjon.

Saken gjelder om Stiftelsen Tinius kan reise søksmål om Etterretningstjenestens bruk av hjemlene for midt- og endepunktinnhenting etter etterretningstjenesteloven §§ 6-9 og 6-10.

Statens anke til Høyesterett gjelder ikke lovligheten av overvåkingsmetodene i seg selv, men om Stiftelsen Tinius kan få spørsmålet prøvd for domstolene.

Bakgrunnen er at Borgarting lagmannsrett i februar 2026 kom fram til at også kravene knyttet til disse overvåkingsmetodene kan prøves av domstolene. Staten anket.

Oslo tingrett hadde tidligere avvist denne delen av søksmålet med henvisning til manglende rettslig interesse.

Stiftelsen, og tidligere redaktør i Varden, Tom Erik Thorsen, møtte i desember 2024 staten i tingretten. De mener den nye e-loven gir E-tjenesten vide fullmakter til overvåking, og at det bryter med ytringsfrihet, privatliv og personvern.

De mener blant annet at hemmelige overvåkingstiltak kan ha betydning for kildevernet. 

I saken har de reist søksmål mot både tilrettelagt innhenting av kommunikasjonsdata i bulk, og såkalt midtpunktinnhenting og endepunktinnhenting.

De tapte i tingretten, og har anket til lagmannsretten. Der ligger saken fremdeles, med utsatt behandling til juni neste år. Grunnen er at lagmannsretten har ønsket en tolkningsuttalelse fra EFTA-domstolen om hvordan EØS-reglene skal forstås knyttet til tilrettelagt innehenting. EFTA-domstolen skal etter planen behandle saken i juli.

Lagmannsretten og tingretten har vært uenige i om stiftelsen kan saksøke staten for det som kalles midtpunktinnhenting og endepunktinnhenting. Det er det Høyesterett nå skal avgjøre.

– Vår klient mener at lagmannsrettens begrunnelse og resultat er korrekt. På grunn av denne typen overvåkingsmetoders natur, der de potensielt kan ramme mange personers kommunikasjon - også kommunikasjon mellom journalister og deres kilder - men foregår i skjul og uten mulighet for den enkelte å påvise det og prøve det for domstolene, er en slik abstrakt prøving den eneste måten å få domstolenes vurdering av om metoden er innrammet av de rettssikkerhetsgarantier som Grunnloven og EMK krever, sier advokat for stiftelsen, Jon Wessel-Aas.