– Tenk over hva slags påstander fra intervjuobjekter man faktisk bør trykke

– Offentligheten er til dels i endring, og særlig måten vi konsumerer informasjon digitalt er i endring, uten at vi helt vet i hvilken retning det vil utvikle seg, sier Morten Langfeldt Dahlback.

Dahlback jobber som leder for innovasjon og teknologi i Faktisk. Han synes det er vanskelig å spå hvordan «fremtidens faktasjekking» vil være. Offentligheten endrer seg.

De siste årene har folk gått over til å konsumere innhold i stedet for å produsere det selv, sier han. For eksempel ved å se på TikTok og YouTube istedenfor å legge ut eget innhold.

– Det gjør at ting blir mer uoversiktlig, fordi folk forholder seg til private feeds, og ikke en stor offentlighet, slik det var for noen år siden, sier han. 

– Plattformer som TikTok og YouTube er også mer tilbakeholdne med å dele data med tredjeparter.

Annerledes sjekking

Før handlet faktasjekking kun om å se på enkelpåstander. Nå er det bredere, mener Dahlbeck.

Det handler mye om verifisering, og bekrefte video- og bildeinnhold. 

Samtidig er ikke KI-generert innhold i mediene blitt den store trusselen det først var spådd å bli. Frykten var at KI-genererte tips, video, lyd eller bilder havner på trykk. 

– Det ble det snakket en del om i fjor. Jeg tror ikke vi har sett så mye av det, i hvert fall ikke som har blitt publisert av redaktørstyrte medier, sier han.

Han ser heller på podkaster som en større kilde til feilinformasjon i mediene i dag. 

– Hvor det er litt friere rom, hvor gjester presenterer sine meninger og sin oppfatning av virkeligheten, altså faktuelle påstander, uten å bli utfordret på det i noe særlig grad.

Utfordre intervjuobjektene

Han mener han ser det samme i portrettintervjuer.

– Intervjuer kan bli en arena hvor folk med kontroversielle virkelighetsoppfatninger kan lufte dem uten å få motstand. Det kan definitivt være problematisk, og har nok vært problematisk en god stund, sier han og tror mediene må være mer oppmerksomme på redaksjonelle blindsoner og hvordan man jobber med å utfordre de man intervjuer.

– Så utfordringen er egentlig ikke det kunstig genererte, men ekte mennesker som sier ting som kanskje er litt vridd på?

– Det fremstår for meg som en større utfordring for mediene akkurat nå ja. Det kunstig forvridde er mer et problem i inputen til breakingdesken og de som mottar tips og sånt. Mens når du lager et redaksjonelt rom hvor det er mindre faktasjekking generelt, så kan det komme til å bli sagt rare ting der.

Han tror det handler mye om rutiner som må kalibreres.

– Tenk over hva slags påstander fra intervjuobjekter man faktisk bør trykke.

Mange vil anta at påstander er sanne, og vil bruke det som premiss for hvordan de tenker rundt andre tema, om de har lest det i avisen.

– Hvis påstandene er konkrete og spesifikke og blir slått fast som sant, særlig av en person med autoritet, og hvis de er mer kontroversielle enn det virker, så har det en problematisk effekt på offentligheten. 

Oppmerksom i valgkampen

Denne sommeren vil det være valgkamp, før det er stortingsvalg i september. Dahlback tror det er flere ting mediebransjen bør være oppmerksomme på.

– Fra et faktasjekkerperspektiv så tror jeg det handler først og fremst om å være oppmerksom på at det kan komme mye feilaktige påstander på de politiske områdene som er mest betente og som det er mest strid om.

Siden flere parti har skaffet seg TikTok-kanaler, tror Dahlback det er lurt å følge med der.

– Og i hvert fall være litt forsiktig før man trykker noe ukritisk. 

Generelt sett tror han dekning av valget vil gå greit.

– Vi har ikke noen antakelser på at det kommer store forsøk på påvirkning og desinformasjon fra utenlandske aktører. Det er ikke noe vi forbereder oss mye på heller, sier Dahlback. 

Unngå «jævlige» arbeidsdager

Samtidig kan man bruke kunstig intelligens nettopp til hjelp i faktasjekking. 

Dahlbeck drar fram et eksempel der bildegjenkjenningsteknologi ble brukt til å sjekke om det var mange utenlandske flagg i 17. mai-toget i Oslo i år. 

– Å skulle se gjennom hele den streamen selv for å se gjennom alle de 80 000 flaggene som dukker opp, hadde jo vært en helt jævlig arbeidsdag, ikke sant? Det er det jo ingen som har lyst til å gjøre, sier Dahlback.

Poenget var å få faktagrunnlaget når debatten raser om «kun norske flagg» i toget.

– Det er ikke den største og viktigste saken, men det er et proof of concept: det viser at denne teknologien kan brukes til å faktasjekke påstander det tidligere ville ha vært helt umulig å komme til bunns i.

Flaggsaken ble laget i samarbeid med Duc Tien Dang Nguyen ved UiB.

Dahlback håper bruk av maskinlæring kan og allerede har senket terskelen for journalister til å prosessere og bearbeide større datamengder.

– Det er nyttig som et forarbeid til faktasjekking, sier han. 

Verktøykasse

Dahlbeck anbefaler alle som jobber redaksjonelt med å ha tilgang til statistikk i SSB. Og vær særlig obs hvis noen påstår at noe er en trend. 

Det finnes verktøy til både bilde- og videoanalyser, men Dahlback sier måten man faktasjekker noe på, avhenger av hva påstanden handler om. 

– Det viktigste verktøyet er egentlig, før man skal skrive noe som en kilde har sagt eller skrive det som om det stemmer, stille seg spørsmålet «kan jeg være sikker på dette?». Så må man skaffe de verktøyene man trenger for å bli sikker nok til at man kan publisere påstanden.