VGs sjefredaktør, Gard Steiro, har meldt seg inhabil i sakene om Fellesforbundet-leder Jørn Eggum - der en bekjent av Steiro som jobber i Fellesforbundet har vært involvert.
VG har ikke merket sakene med Steiros inhabilitet.
Det reagerer Aftenposten-journalist Vegard Venli på.
– Jeg vet ikke hvor
gjennomtenkt dette var fra Steiro sin side, men utad fremstår det som en presseetisk
kortslutning, sier han til Medier24.
Venli mener at punkt 2.2 og 2.3 i Vær Varsom–plakaten er
tydelige på bindinger og opplysning av bakenforliggende forhold.
– Hvis man skal ta punkt 2.3
på ordet, så er det åpenbart at en sjefredaktørs inhabilitet kan være relevant
for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet, sier han og legger til:
– Hvis jeg var Steiro og VG
ville jeg tatt en runde på det. Det koster så lite å være åpen om det, og legge
en boks i bunnen av sakene, sier Venli.
– Ikke så komplisert
– Da har de samtidig anledning
til å legge inn noen ord om hvordan de håndterer dette i VG og at ansvaret er
delegert vekk.
Tidligere i uken sa Steiro til Medier24 at saken er litt komplisert,
fordi han uansett er juridisk ansvarlig, og at det viktigste var håndteringen
internt.
Venli er enig i at Steiro har gjort det riktige når han har
delegert ansvaret og meldt seg inhabil i redaktørkollegiet. Han sier at selv om
Steiro uansett har det juridiske ansvaret, må man håndtere situasjonen på en
praktisk måte som gjør at hele avisen ikke lammes av sjefredaktørens inhabilitet.
– Og så er det ikke så komplisert
som Steiro sier. Det er bare å gjøre det han har gjort, nemlig delegere nedover,
og så er neste steg å opptre i henhold til punkt 2.3 og vise åpenhet om det
bakenforliggende forholdet.
– Katolsk forståelse
Medier24 har forelagt Gard Steiro kritikken fra Venli.
Steiro skriver i e-post at det alltid er verdt å lese Venlis betrakninger om presseetikk.
– Og heller ikke denne gangen er argumentene hans uinteressante, men jeg mener han argumenterer for en katolsk forståelse av Vær Varsom-plakaten som hverken er nødvendig eller hensiktsmessig.
Han skriver videre at saken ikke er veldig mystisk.
– Jeg har meldt meg inhabil fordi en av de involverte var min nabo i fem år frem til 2008. Ettersom vi hadde barn på samme alder, tilbragte vi tid sammen den gang. Familiene våre var på ferie sammen, og vi ble omgangsvenner. De siste ti årene har vi hatt begrenset kontakt, men relasjonen gjør meg etter mitt syn inhabil i de deler av sakskomplekset som angår vedkommende personlig.
Steiro skiver at avisen har rutiner for å håndtere inhabilitet i VGs redaksjonsledelse, som i all enkelthet handler om å varsle internt og delegere ansvar.
– Det har jeg gjort i dette tilfellet. Hele redaksjonen er informert.
– Valgte selv å fortelle
Steiro legger til at det i mediene til enhver tid er journalister, ledere og redaktører med bindinger som skaper interessekonflikter. Han viser til at politisk redaktør i VG, Frøy Gudbrandsen er inhabil i saker som gjelder kulturminister Lubna Jaffery, mens nyhetsredaktøren har holdt seg unna dekningen av fotballklubben Odd.
– Listen kunne vært lengre. Hverken VG eller andre medier opplyser fortløpende om alle tilfeller der en redaktør delegerer ansvar for en sak. Denne gangen valgte jeg selv å fortelle om problemstillingen i en VG-podkast. Årsaken var at Eggum-dekningen var tema. I den konteksten var det naturlig å opplyse lytterne om årsaken til at jeg ikke deltok i ordskiftet.
Han skriver at der og da var habilitetsspørsmålet relevant og påpeker at det var slik Medier24 ble oppmerksom på sake.
–Den var ingen hemmelighet.S pørsmålet er altså ikke om jeg har holdt inhabiliteten skjult, men om alle VG-artikler i forbindelse med årets LO-konferanse skal merkes med en redaksjonell hale. Jeg mener det ikke er nødvendig, sier han og legger til:
– Ettersom de færreste redaktører heldigvis hverken er venneløse, single eller lever sine liv i bobler, oppstår det med jevne mellomrom tilfeller av inhabilitet. Det avgjørende er da at redaksjonene har klare regler for å håndtere situasjonen.
– Kan gi utilsiktede konsekvenser
Steiro legger til at dette i store redaksjoner med flere redaktører ikke er så vanskelig, men at det kan by på utfordringer i mindre medier.
– Etter mitt syn vil det være praktisk vanskelig å følge en linje der medier til enhver tid skal opplyse om redaktørers inhabilitet. I dette tilfellet ville det - som Venli påpeker - ikke vært så komplisert, men i en større sammenheng kan det gi utilsiktede konsekvenser å innføre en praksis om kategorisk transparens om alle tilfeller av bindinger.
Han stiller spørsmål om at hvis en av Vibeke Fürst Haugens venner havner i medienes søkelys, skulle da NRK i alle flater og sendinger opplyst om relasjonen?
– Hvordan skal redaktører i lokale medier, som av åpenbare årsaker oftere enn oss i riksaviser havner i habilitetsskvis, håndtere hverdagen? I mange lokalsamfunn er redaktørenes bekjente, venner og naboer i avisen hele tiden?
Støtter den generelle åpenheten
Steiro viser til at Pressens Faglige Utvalg har vurdert saker der redaktører har hatt bindinger uten å opplyse om dem.
– I sist møte var den en klage mot Gjengangeren. Redaktøren hadde bokbadet en forfatter som ble omtalt i forbindelse med en konflikt. I 2023 var det Aftenposten som ble klaget inn etter at avisen anbefalte osloborgere å stemme Venstre uten å skrive at politisk redaktørs datter stilte til valg for partiet. Både Gjengangeren og Aftenposten kunne naturligvis opplyst om bindingene. Det hadde ikke skadet. Men brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 2.3 var det naturligvis ikke.
Steiro sier han støtter Venlis generelle syn om at åpenhet er viktig for tilliten til mediene.
– Og i denne saken valgte jeg å være transparent om egen habilitetsvurdering, men jeg er altså ikke enig i at det bør være et pressetiske krav om at aviser skal gjennommerke ethvert sakskompleks der redaktørens tidligere naboer, klassekamerater eller slektninger er omtalt.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
