(PRESSENS HUS): VG har de siste årene jobbet aktivt med å løse PFU-klager med minnelig ordning, altså å finne en løsning på saken før klagen går til full behandling. Under PFUs årsoppsummering «Etikkåret», snakket sjefredaktør Gard Steiro
om hvordan avisen jobber med saken.
– Vi har klare kjøreregler. Prosessen er den samme hver
gang. Vi tar kontakt med klager og kaller inn til et møte. Aller helst fysisk,
sier Gard Steiro, og legger til at både han og journalistene som har jobbet med
sakene stiller på møte.
– Og uten unntak opplever jeg at vi lærer noe av disse
møtene. Å møte noen som er så opprørt at de har tatt seg bryet med å klage til
PFU, er givende, sier han.
– Sitter altfor langt inne
PFU og Presseforbundet har i flere år påpekt at de ønsker
flere minnelige ordninger. Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun
Kjelling Nybø, hadde også dette som et av sine ønsker for 2026.
– Jeg fatter ikke at vi i mediene ikke klarer å få til flere
minnelige ordninger. Ofte er dette ganske enkelt. Det starter med å ta klager
seriøst, møte dem og snakke med dem. Og når man gjør noe galt, beklage. Det er
ikke så forbannet vanskelig, sier Steiro.
– Det sitter altfor langt inne for mediene å beklage, legger
han til.
Med seg på scenen hadde Steiro en av de som har klaget inn
VG.
Øystein Fossholt klaget inn VG, etter at en journalist i
avisen tok kontakt med hans mindreårige sønn i forbindelse med dekningen av
Kampen-drapet i fjor. Saken ble løst minnelig, og VG publiserte en beklagelse.
Etter at en journalist tok kontakt med hans sønn to ganger,
tok Fossholt selv kontakt med journalisten.
– Jeg påpekte også at ungdommen i bygda vår hadde nok å stri
med i denne perioden, og ba om at de ikke skulle kontakt noen andre heller.
Fossholt forteller at han raskt ble kontaktet av en leder i
VG på telefon, men at han ønsker å ta saken til PFU.
– Jeg kunne stoppet etter den første beklagelsen. Men jeg merket
hvilket trykk det var for bygda sin del fra pressen. Og det mener jeg det ikke
kommer noe godt ut av. Pressen blir den store, stygge ulven.
Fikk brev fra VG-sjefen
Han forteller at noe av det som gjorde at han ble ekstra engasjert,
var at han opplevde det som ekstra vanskelig å klage til PFU når det ikke var
knyttet til en publisert sak.
– Her håper jeg at veien blir lettere, sier han.
I tillegg til at VG publiserte en beklagelse, sendte Steiro
et brev til familien. Fossholt forteller at brevet var like, om ikke mer,
viktig.
– Der skrev han mer utfyllende om hvordan slike saker er for
et bygdesamfunn. Og det brevet var det beste med prosessen.
Steiro forteller at de med en gang skjønte at de hadde gjort
noe feil da Fossholt tok kontakt. For han var det helt naturlig å da kontakt, både
før og etter klage.
– Det var snakk om å vise god folkeskikk.
– God reklame
Steiro mener også at saker som denne bør inn til PFU.
– Dette handler om den journalistiske arbeidsprosessen. Dette
var i strid med det jeg mener er god presseskikk.
Han påpeker at prosessen med familien har gjort at de har
fått en bedre forståelse av hvordan det er å bo i bygda når denne saken henger
over.
– Vi fikk mye mer informasjon i møtet med familien enn vi
ville ha fått uten, sier han og legger til at VG også skal opp for å snakke om
hvordan VG har jobbet med dette på et møte med bygda.
– Jeg ser på dette som god reklame for journalistikk.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no