Julebukk med pressetoppene: Dette ønsker de seg til neste år

I år blåser Medier24 liv i en gammel norsk tradisjon, og bestemte seg for å gå julebukk på Pressens Hus. Men istedenfor å hanke inn godteri (eller rødvin, som de gjør i Trøndelag), samler vi sitater. Viktige sitater. Hva tenker beboerne i «det kongelige norske pressehuset» om året som har gått og året som kommer?

Vi har spurt de tre vise menn og de tre vise kvinner om det. 

Vi starter bukkereisen hos LLA og generalsekretær Tomas Bruvik. 

– Hva tenker du om året som har gått for lokalavisene? 

– Det har vært fantastisk og det har vært vondt og vanskelig. Det er svært krevende for lokalavisene, spesielt på annonse og for de som fremdeles utgir en papiravis. Det markedet går nedover, så det krever omstilling, sier Bruvik.

– Og det fantastiske? 

– Det er at vi lykkes på lesermarkedet. Lokalsamfunnene vil ha lokalaviser, og det blir startet nye lokalaviser, som er utrolig kjekt å se. Det gleder hjertet mitt. 

– Hva bekymrer du deg for til året som kommer? 

– Jeg bekymrer meg hele tiden, før hvert år. Men så går det som regel bra. Men annonsemarkedet, printøkonomien, og om vi klarer å henge med på det teknologiske skiftet er noe av det. 

– Men du gleder deg kanskje også til lokalavisåret? 

– Det gjør jeg definitivt, sier Bruvik. 

Fra de små avisene, går turen videre til Mediebedriftenes Landsforening og administrerende direktør Randi Øgrey. 

– Hvordan ser du på året som har vært? 

– Det har vært et intenst medieår, men et år hvor vi ser at vi opprettholder tilliten i befolkningen. Og det er kanskje noe av den viktigste verdien vi har nå, sier Øgrey. 

Hun peker også på hvor viktig mediene har vært for motstandskraften og beredskapen.

Fremover ønsker hun at politikerne skal gå fra festtale til vedtak. 

– Hva er dine bekymringer og håp for neste år? 

– Det viktigste er nok håpet. At vi klarer å beholde tilliten til folk. Og så har vi fått veldig god kontakt med de nye folkevalgte på Stortinget, så jeg håper vi klarer å få den kontakten til å bli vedtak. 

– Og frykten? 

– Min frykt er hvor sterk KI-bølgen og tech-plattformene blir. Vi må klare å stå enda mer sammen. 

Øgrey peker også på de fireårige styringssignalene som skal opp til neste år. 

– Er juleønsket fremdeles plattformnøytralt momsfritak? 

– Ja, det er det aller viktigste. Men også at politikere som klarer å jobbe sammen for å skape flertall for en fremtidsrettet mediepolitikk, sier Øgrey. 

Vi tar turen videre gjennom bygget. 

Å gå julebukk på Pressens Hus er litt mer komplisert enn å gå fra hus til hus. Her må man nemlig følges. Så for hvert menneske vi møter, må de følge oss videre. Vi tar turen innom redaktørforeningen. Her er både Solveig Husøy og Arne Jensen pyntet til jul. 

Vi tar også turen innom et av lunsjrommene, hvor vi møter Elin Floberghagen. 

Etter besøkene til de to opptatte pressetoppene, går turen til Fagpressen, og Per Brikt Olsen. 

Her blir konseptet julebukk tatt så godt imot at Medier24 får servert twist. 

– Hva tenker du om året som har gått? 

– Jeg ble veldig overrasket over at Fagpressen hadde opplagsvekst. Jeg lar meg stadig overraske over hvor robuste vi er på papir, sier Per Brikt Olsen. 

– Hvordan ser du på neste år? Hva er bekymringene? 

– I det store bildet er det kampen mot tech-gigantene og den utviklingen vi ser der. Og i de mer nære ting, jobber vi med postloven. 

Olsen tror mange ikke forstår loven, og hva endringene vil innebære. Regjeringen ønsker å avvikle postdistribusjonen, påpeker han. 

– Avisene blir tatt vare på gjennom anbudet, men vi er ikke avis, vi er definert som brev. Så vi vil falle mellom to stoler. 

Han legger til at regjeringen har diskutert et eget spor med bladporto for fagpressen. 

– Det er jeg livredd for. Da blir det veldig lett å prise ut et produkt som er så sært som det vi er. 

Han peker likevel på at Fagpressen har et opplag på 3,1 millioner. 

– Men her kommer vi til å ha kniven på strupen. Og i ytterste forstand settes redaktørplakaten på spill i mange fagmedier. 

Også Olsen tenner et adventslys for momsen. Han forteller at han nå har et håp om at Finansdepartementet skal være med på en endring. 

Med det håpet tusler vi videre gjennom Pressens Hus. Men vi er tomme for ledige pressetopper. 

Så tilbake til Floberghagen, som ikke hadde tid til en prat på julebukkrunden. Hun leverer sine ønsker på telefon. 

Floberghagen forteller at året i sin helhet har vært hektisk. 

– Det har vært mye bra journalistikk og veldig mange klager til PFU. Sistnevnte gjør at vi må ha en diskusjon om det fremover. 

Utfordringene med PFU kan du lese mer om her. 

– Har du noen håp for neste år? 

– Mange. Jeg har håp om at man kommer fram til fireårige styringssignaler som fungerer for den tiden vi lever i. Man må sikre et mangfold av medier, man må sikre høy troverdighet og sikre tilgangen til informasjon. Det er mye som står på spill i den tiden vi går inn i nå.

– Er det noe som bekymrer deg da? 

– Det vi bruker mye tid på nå, er redaktøransvar. Vi har nå satt ned et utvalg som jobber med hvordan man skal sikre redaktøransvaret fremover, særlig knyttet opp mot KI. Det er et komplisert arbeid, som vi skal legge fram til våren i en rapport, sier hun.

En ting som er like sikkert som at jula kommer hvert år, er at hvis det er en Glimt-kamp et sted, er Reidun Kjelling Nybø også det. Så også hun får svare i ettertid. 

– Det har vært et hektisk og spennende år, sier Kjelling Nybø, og peker på den positive siden at de i vår bestemte seg for å jobbe for grunnlovfesting av redaksjonell uavhengighet. 

– Det er positivt, men vi savner at dette etterfølges av nye mediepolitiske virkemidler. 

Samtidig er hun skuffet over at regjeringen fortsatt ikke har klart å rette opp feilen med moms på medieinnhold særlig tilpasset yngre aldersgrupper. 

– Det er helt håpløst, og noe vi virkelig håper blir rettet opp i 2026.

Hun trekker også fram at 2025 var året da NR feiret sitt 75-årsjubileum og benyttet anledningen både til å se bakover og framover. 

– Redaktørrollen står fortsatt sterkt i Norge, sier hun, men peker på at arbeidet i redaktøransvarsutvalget utfordrer dem til å finne ny vei. 

– Der vi tar vare på redaktørens ansvar og myndighet, samtidig som vi ikke hindrer utviklingen av nye formater og tjenester.

 Også NR-lederen ønsker seg nullmoms i julestrømpen. 

– Dersom vi skal sikre et levedyktig mediemangfold også fremover, trenger vi myndigheter som forstår verdien av redaktørstyrte medier og som skjønner at de mediepolitiske virkemidlene må endres i takt med utviklingen i samfunnet og mediene.

Hun peker også på de fireårige styringssignalene som kommer neste år. 

– Håpet er at disse evner å peke framover og ikke bare på den virkeligheten vi ser akkurat nå. 

Et annet ønske er at brudd på offentlighetsloven skal sanksjoneres, legger hun til. 

– Og noe av det aller viktigste for oss: Vi trenger synlige, tydelige og modige redaktører som tar redaktøransvar og deltar aktivt i de viktige prosessene rundt utvikling av journalistikken og ikke overlater disse viktige avgjørelsene til konsernene. 

– En flom av minnelige ordninger i PFU-statistikken for 2026 hadde også vært gull!

Vi ringer også opp NJ-leder Dag Idar Tryggestad. For det var ingen i det bitte lille rommet som NJ disponerer på Pressens Hus. Som betyr at vi verken får se Tryggestad i Luciadrakt eller nissekostyme i år heller. Han er for opptatt med å sanke hotellnetter landet rundt. 

– Hva tenker du om året som har gått? 

– Det har vært et tempofylt år. Vi har latt landsmøte. som gir mange tiltak som skal settes i gang.

– Så er vi i en bransje som er preget av raske endringer, og der du føler at du løper litt med utviklingen. Men det leveres god journalistikk til tross for nedbemanninger, nedskjæringer og stram økonomi enkelte steder. 

– Har du noen bekymringer for neste år? 

– Hvis du har bekymringer, er ikke dette bransjen for deg. Denne bransjen har vært fylt av bekymringer i 25 år. Noen ganger med rette, andre ikke. Jeg tror at 2025 vil være akkurat så uforutsigbar som vi opplever at medieverden er i dag. 

Han peker også på de fireårige styringssignalene. 

– Da får politikerne endelig lov til å vise at de kan gjøre festtalene om til handling, og samle seg om en treffsikker mediepolitikk. 

Det ikke bare gjelder økonomi og moms, mener han. 

– Men også arbeidsvilkårene for mediebransjen, både åpenhet, innsyn og tilgang som vi trenger for å utøve jobben vår. 

– Andre håp? 

– Jeg håper at vi klarer å opprettholde den høye tilliten medier har, at vi gjør oss fortjent til den.