Kvinner står for kun én av tre uttalelser i norske medier
– Jo eldre talspersonen er, desto mindre sannsynlig er det at det er en kvinne, sier Retriever-sjef Guro Lindebjerg.
Publisert
Kun 35 prosent av norske virksomheters uttalelser er gitt av kvinner, ifølge Retriever.
Kvinner står for rundt 280 000 av 800 000 uttalelser fra talspersoner i norske redaksjonelle medier de siste fem årene.
– Vi ser en liten økning i kvinneandelen i 2025-tallene, opp ett prosentpoeng fra året før. Det tyder på at både mediene og norske virksomheter er mer bevisste problemstillingen enn tidligere, sier Retriever-sjef Guro Lindebjerg.
Uttalelsene er gitt av personer som uttaler seg i kraft av sin rolle i en virksomhet, som kommunikasjonsrådgivere, fagpersoner eller ledere.
– Menn kommer oftere til orde i kraft av å være toppledere, politikere eller eksperter. Kvinner uttaler seg oftere som privatpersoner eller i omsorgsyrker, sier Lindebjerg og peker på en større analyse Retriever har gjort i samarbeid med Fritt Ord.
Politikere og toppledere står for 35 prosent av alle uttalelser i norske medier, her er menn klart overrepresentert, ifølge analysen.
Desto eldre, desto færre
Kjønnsbalansen er langt jevnere når kilder uttaler seg som privatpersoner.
– Når privatpersoner kommer til orde i mediene, er kjønnsfordelingen relativt balansert. Skjevheten oppstår særlig når talspersoner uttaler seg på vegne av virksomheter eller i lederroller, sier Lindebjerg.
I yngre aldersgrupper er kjønnsbalansen relativt jevn, men fra rundt 50 år og oppover blir menn stadig mer dominerende som kilder.
– Jo eldre talspersonen er, desto mindre sannsynlig er det at det er en kvinne, sier Lindebjerg.
Kvinnelige journalister bruker oftere kvinnelige kilder enn det mannlige journalister gjør, ifølge analysen.
I artikler skrevet av en mannlig journalist, siteres mannlige talspersoner oftere.
Yngre journalister bruker oftere kvinnelige kilder enn det eldre journalister gjør.
– Sammensetningen av redaksjonene påvirker hvilke stemmer som slipper til i offentligheten. Jo større mangfold det er blant journalistene, desto større er også sjansen for at flere perspektiver blir representert, sier Lindebjerg.
Delt ansvar
Hvem som slipper til i mediene kan påvirke samfunnsdebatten, mener Retriever-sjefen.
– Det handler ikke om å oppnå en perfekt 50/50-fordeling mellom kvinner og menn. Men vi må være bevisste på strukturer som gjør at enkelte stemmer oftere slipper til enn andre.
Ansvaret ligger både hos redaksjonene og deres bevissthet rundt kildeutvalg, men også hos aktørene som stiller med talspersoner.
– Mange virksomheter har relativt jevn kjønnsbalanse blant fagpersoner og ledere, men likevel er det oftere menn som representerer virksomheten i mediene. Det tyder på at det fortsatt finnes strukturer som gjør at enkelte stemmer blir mer synlige enn andre.
