BA styres stramt økonomisk – skylder på Medietilsynet

Bergensavisen øker driftsresultatet sitt. I 2024 landet de på 10,6 millioner kroner i overskudd i driften. Året før lå de på 4,2 millioner kroner.

Inntektene har økt med nesten 2 millioner kroner, samtidig som kostnadene har sunket med nesten 4 millioner. Kostnadene var i 2023 på nesten 133 millioner, mens i 2024 var de på 129,1 millioner.

Inntektene landet på over 139 millioner kroner. 27,5 av dem er pressestøtte.

Sjefredaktør Guro Valland mener avisen er godt stilt, og hun er stolt av hva gjengen har fått til, skriver hun i en e-post, men pressestøtten gir også en hodepine:

– Fjoråret var også preget av stram økonomisk styring, mye fordi pressestøttetildelingen er uforutsigbar. Vi vet aldri hvor nivået lander på slutten av året, og vi var nødt til å holde igjen på kostnader knyttet til journalistiske ressurser. 

Kritiske til utdeling

Amedia er blant de som har levert høringsinnspill til Medietilsynet der de kritiserer den nåværende ordningen. 

Valland forklarer at det er vanskelig å regne ut hvor mye man får i pressestøtte før det deles ut, og i årsrapporten kaller de det «omfattende kostnadsgrep» og skriver at det påvirker budsjetteringen og innovasjonen negativt.

– Helt konkret må vi gjennom hele året holde igjen på kostnader før vi en gang før jul får fasit på tildelingen. Den typen uforutsigbarhet i inntekter preger den økonomiske styringen negativt, og det hemmer hensynet bak ordningen, nemlig å legge til rette for robuste journalistiske miljøer og reelt mediemangfold, skriver Valland til Medier24.

Medietilsynet gjennomgår nå støtteordningene, for å vurdere om det er behov for å endre dem.

– I den forbindelse kommer vi til å se på ulike forhold knyttet til de ulike ordningene, inkludert mulige mekanismer for å gjøre utbetalingen av produksjonstilskudd mer forutsigbar for mottakerne, skriver direktør Mari Velsand i en e-post.

– Grunnen til at det i dag tar lang tid fra søknad til tildeling er ikke treg saksbehandling i Medietilsynet, men at vi må vente på avisenes regnskapstall fra foregående år, som skal legges til grunn for søknadsbehandlingen, fortsetter hun.

Sjefredaktøren er glad for at ordningen skal sees på.

Bærekraftig digitalt

Sjefredaktør Guro Valland forteller at fra utgangen av 2023 til 2024 økte de med nesten 1800 abonnenter.

– Vi har jobbet mye med det journalistiske gjennomslaget i Bergen, noe som gir oss solid fart i både betalende lesere og trafikk. 

De er nå et digitalt bærekraftig mediehus.

– Vi har en positiv bunnlinje med rene digitale inntekter fra både abonnenter og annonse. Vi har fortsatt en del inntekter fra papir, og det vil helt sikkert prege oss på veien til total digital omstilling, men den strategiske posisjonen lover bra for det vi ønsker å få til i Bergen. 

I dag er den digitale andelen abonnenter cirka 85 prosent. 

Fjoråret lover bra for fremtiden, mener Valland.

– Samtidig som vi også er sårbare for utviklingen videre. Hvor kraftig påvirket blir vi av ytterligere omstilling fra papir? Hvor lander pressestøtten i årene fremover? Hva skjer med annonsemarkedet?, ramser hun opp som usikkerhetsmomenter.