Klassekampen kan vokse seg for store: 
Mener pressestøtte-regel er ugunstig

– Jeg ser ikke bort fra at noen kunne komme løpende med en pengesekk, men vi sier ikke ja til det, sier administrerende direktør i Klassekampen, Harald Fougner. 

Klassekampen er den største konsernuavhengige avisen i Norge. Og Fougner er klar på at det skal de fortsette å være.

Formelle konsernsamarbeid er heller ikke aktuelt, selv om Klassekampen kan samarbeide med andre om enkeltløsninger. Avisen bruker blant annet teknologi fra Unite, som er en del av Mentor Medier.

– Samarbeidet med Unite er utmerket. Så lenge man passer på at man reelt sett er en uavhengig avis, og systemer er jo en del av det, kan man godt samarbeide. Men det å gå inn i formelle konsernsamarbeid, som noen aviser har gjort, er ikke noe for oss.

Fougner sier han forstår hvorfor stadig flere aviser går inn i store konserner.

– Men jeg tenker også at det har en verdi at det finnes uavhengige aktører i et utvidet medielandskap. Det er ikke selvfølgelig, og det er ikke slik i alle land. Jeg tror det har en viktig funksjon.

Kan bli «liggende og vake»

Klassekampen er den eneste av topp 10-avisene i Norge som har hatt gjennomgående inntektsvekst de siste ti årene. Og det gjør at avisen med det største sugerøret ned i pressestøttepotten står i fare for å miste støtte. De har rett og slett blitt for store.

I 2025 var avisen bare 27 millioner unna grensen for hvor store inntekter man kan ha før pressestøtten begynner å avkortes.

– Utfordringen med avkortingen er kanskje først og fremst farten det skjer med. Det er nesten sånn at for hver million man tjener, så mister man en million i pressestøtte. Og det er ikke gratis å vokse, sier administrerende direktør Harald Fougner.

Han understreker at Klassekampen ikke avviser en framtid der avisen kan klare seg uten pressestøtte.

– Det er ikke det at man ikke kan ha en ambisjon om på sikt å gjøre seg uavhengig av pressestøtten. Det er det at innretningen må skje på en måte som gjør at man naturlig kan vokse seg ut av det.

Fougner mener avkortingen i dagens ordning skjer for brått. Klassekampen kan dermed risikere å bli værende i intervallet der økte inntekter motsvares av redusert støtte.

– I verste fall blir vi liggende og vake i avkortingsfeltet. Pressestøtten er en viktig del av økonomien vår, sånn er det. Det er 45 millioner. Så lønnsom er ikke medieøkonomien i en frittstående avis.

Avkortingsområdet ligger mellom 250 og 300 millioner kroner i inntekter. Dersom avisen vokser inn i dette intervallet, kan resultatet bli at merinntektene i praksis forsvinner.

– Det er ganske stor forskjell på å tjene noen millioner mer på topplinjen og miste tilsvarende på bunnlinjen. Det er krevende, selvfølgelig.

Mener regelen ikke er gunstig

Fougner kaller Klassekampen et eksempel på at pressestøtten virker etter hensikten.

– Det går an å ha en avis som er så stor som vi er, som ikke er i konsern. Vi er en uavhengig avis i den ellers nær totale konsolideringen av mediebransjen.

Han understreker at avisen er «veldig, veldig takknemlig» for ordningen.

– Hvis ikke, hadde ting sett veldig annerledes ut i norsk mediebransje. Men vi mener at regelen om avkorting ikke er gunstig.

Avisen får i underkant av 10 prosent av den totale pressestøtten, og er den største mottakeren. Det er lenge siden Klassekampen nådde taket, og får nå 45 millioner kroner i året.

– Med KPI-justering blir pressestøtten mindre og mindre for hvert år, fordi vi har nådd taket. Så har vi ikke et behov for å gjøre oss mer avhengig av pressestøtten heller. Plutselig er det regjeringsskifte med noen som har et annet forhold til den frie pressen, og ordningen kan endres, sier Fougner.

Skal ikke være først ute

For papirmastodonten Klassekampen, er det tradisjonelle fremdeles det viktige. Og mens både nasjonale aviser og aviser som Morgenbladet satser mer på lyd, har Klassekampen en mer forsiktig satsing. De har lansert Dag Solstad-podkasten og utenrikspodkasten «Debrif». Begge ligger innenfor abonnementet.

– Det går veldig godt. Så får vi se hva vi gjør, men det er et format vi utforsker gradvis.

Fougner lar seg likevel ikke stresse av at konkurrenter og større nasjonale medier investerer tungt i lyd.

– Det er et kjempespennende marked. Det som selvfølgelig er uklart, er i hvor stor grad åpne podkaster faktisk rekrutterer nye abonnenter når man er en abonnementsavis.

Klassekampen har gjennomgått en betydelig digital omstilling de siste årene. Nå handler utfordringen om å finne riktig utviklingstakt, sier Fougner.

– Det å forstå hva som er en klok fart å utvikle seg i, er utfordrende. Historien viser at det er helt mulig å trå feil i det også.

Avisen skal derfor bare unntaksvis forsøke å være først ute med ny teknologi.

– Jeg tror først og fremst vi skal være en god avis.

Det er også kjernen i strategien framover, ifølge Fougner.

– Og så har vi fantastiske folk på salg og marked som står på og tror på prosjektet. Det er den kombinasjonen.

Utelukker ikke samarbeid

De store konsernene har likevel teknologiske fortrinn som Klassekampen ikke kan kopiere.

– Et konsern kan drive med kontinuerlig utvikling og forbedring av grensesnitt, teknologi og infrastruktur. Dette er ting som fungerer utrolig godt i et konsern, som vi ikke kan ta del i. Schibsted og Amedia bruker ganske mye penger på teknologi, og det kan ikke vi gjøre.

– Vi må gjøre det selv. Og noen ganger kan det være en fordel. Det betyr at vi i prinsippet kan snu oss fortere.

Fougner utelukker heller ikke bransjesamarbeid om eksempelvis en felles innloggingsløsning, men understreker at det avhenger av hvordan løsningen utformes og hvilke data som deles.

– Selv om jeg mener det er utrolig viktig at man har uavhengige aktører i bransjen, mener jeg også at vi går inn i en tid hvor bransjen med fordel kan stå mer samlet i møte med utfordringene som kommer.