Klassekampen står i fare for å vokse seg for store: – Dramatisk

Etter flere år med røde tall i driften fikk Klassekampen et kraftig resultatløft i 2025. Driftsresultatet endte på 9,2 millioner kroner, mot minus 0,6 millioner året før.

– Vi har hatt vekst i hele perioden. Vi har fått god vekst i antall abonnenter, samtidig som vi har vært veldig forsiktige med kostnadene. Når du vokser og er forsiktig med kostnadene samtidig, blir resultatet bedre, sier daglig leder Harald Fougner til Medier24.

– Dette kommer etter tre år med underskudd, så det er bra og nødvendig inn i tiden som kommer.

Salgsinntektene steg med 8 prosent, fra 207,1 til 223,6 millioner kroner. Samlede inntekter økte fra 256,1 til 268,6 millioner. Produksjonstilskuddet var uendret på 45 millioner kroner.

De samlede kostnadene økte bare med 1,1 prosent, til 259,5 millioner kroner. Fougner sier de har vært forsiktige med alle kostnadsposter.

– Det handler om å ha kontroll på alle typer kostnader. Vi er jo blitt en stor avis etter hvert, sier Fougner.

Budsjetterer med lavere overskudd i år

Abonnementsveksten er en blanding av heldigitale og deldigitale lesere, deldigitalt innebærer for Klassekampen papiravis fredag og lørdag med digital resten av uka, men avisen opplever ifølge Fougner ikke noe stort fall på papir.

Resultatet før skatt ble 13,8 millioner kroner, mens årsresultatet endte på 11,9 millioner, opp fra 6 millioner i 2024.

For 2026 har Klassekampen budsjettert med et overskudd på rundt én million kroner. Fougner forklarer den lavere resultatambisjonen med at pengene skal tilbakeføres til avisen.

– Vi har ingen eiere som skal ha penger. Det er riktig av oss å investere pengene vi tjener i det redaksjonelle produktet. Det er en blanding av å investere i mennesker og i digital utvikling.

– Vi har ikke et konsern i ryggen, så kostnadene faller på oss. Vi må gjøre teknologiutviklingen selv.

Ved utgangen av 2025 hadde Klassekampen en egenkapital på 79,6 millioner kroner, opp fra 67,7 millioner året før. Fougner omtaler kapitalen som avisens viktigste sikkerhetsnett.

– Den er bygget opp over 20 år. Det har vært klokt å spare over tid, men hvis det virkelig smeller, varer ikke det lenge.

Nærmer seg grensen

Det største usikkerhetsmomentet er ifølge Fougner rammevilkårene for distribusjon og pressestøtte. Klassekampen har allerede nådd taket for produksjonstilskudd på 45 millioner kroner, og er den som får den største delen av potten på 456,3 millioner kroner.

Nå nærmer avisen seg også omsetningsgrensen i støtteordningen.

– Hvis vi er så heldige at vi fortsetter med samme vekst som tidligere, når vi grensen allerede neste år. Det kommer til å være veldig dramatisk.

I forskriften for pressestøtte er reglene slik at støtten trappes ned når omsetningen passerer 250 millioner kroner, ikke inkludert pressestøtten. Passerer man 300 millioner kroner, kuttes hele støtten.

– Det er ganske krevende å ha en omsetningsøkning på 65 millioner og samtidig miste 45 millioner på bunnlinjen. Så lønnsomme er ingen aviser. Det er uklart hvordan vi skal greie det hvis vi fortsetter å vokse.

Foreløpig fortsetter pilene oppover i 2026. 

– Akkurat nå ser det kanskje løfterikt ut. Vi har fortsatt å vokse inn i året. Driftsmessig går det veldig bra med Klassekampen.