Slik jobber Schibsted med å lage fremtidens nyheter for unge

I flere år har innovasjonslaben til Schibsted og Stiftelsen Tinius, IN/LAB, samlet innsikt om unges ønsker og behov når det kommer til nyheter.

Kort fortalt jobber IN/LAB for å gjøre nyheter mer inkluderende og relevant for flere ved å utforske fremtidens nyhetsopplevelser sammen med målgruppene, forklarer Belenn Bekele, programsjef i IN/LAB.

Som programsjef leder hun prosjekter som hovedsakelig fokuserer på samskapingsarbeid.

– I disse prosjektene inviterer vi unge grupper til å delta i våre innovasjonsprosesser sammen med oss og andre mediefolk. Sammen utvikler vi ideer, prototyper og scenarioer som hjelper oss å utforske og snakke mer konkret om hvordan nyhetsmediene kan se ut i fremtiden, forteller hun.

Ser verdi

Ifølge Bekele handler mye av det unge etterspør om format, deltakelse og følelsen av å bli tatt på alvor.

– De ønsker å konsumere nyheter i formater som passer deres behov, preferanser og livsstil. Det kan for eksempel bety formater som tekst, lyd, video eller til og med musikk, men også et ønske om mer frihet over hvordan nyhetsopplevelsen ser ut, sier hun.

Personalisering og innflytelse er også noe Bekele trekker fram, samt at mange unge ser verdien i journalistikk som bygger broer i stedet for å forsterke motsetninger.

– I dette polariserte klimaet ønsker unge journalistikk som bringer folk nærmere hverandre, ikke lengre fra hverandre. Det betyr saker som går utover stereotypier, som representerer reell mangfoldighet, og som hjelper folk å føle empati med andre som tenker annerledes. Det betyr at de ser på journalister mer som tilretteleggere for dialog – ikke bare som formidlere av informasjon, forklarer hun.

Et annet behov Bekele trekker fram handler om støtte i møte med et overveldende informasjonslandskap, hvor nyheter inngår i en strøm av innhold fra ulike kilder.

– I vårt samskapingsarbeid har vi sett ideer som en KI-basert «nyhetsterapeut» som hjelper brukere med å bearbeide vanskelige saker emosjonelt, eller verktøy som FactBuoy, som hjelper folk å holde seg flytende ved å forstå hva som er sant og pålitelig, forteller hun.

– Disse ideene peker mot en mulig støttende rolle for journalistikken, som en pålitelig veileder som hjelper folk å navigere i et stadig mer fragmentert informasjonsøkosystem.

Trenger hjelp

Gjennom prosjektene peker Bekele på at unge ikke nødvendigvis etterspør flere nyheter, men at de heller trenger hjelp til å forstå, sette ting i kontekst, og emosjonelt bearbeide nyheter.

– Det kan bety nye fortellerformer, nye grensesnitt og kanskje også nye roller for journalister, med roller som bygger videre på deres nåværende formål. Det kan være roller som utdyper deres funksjon som tilretteleggere eller veiledere, som hjelper folk å forstå verden på nye måter, forklarer hun.

Schibsted deler data fra OpenAI-samarbeidet

Under hennes foredrag på Future Week i Bergen tidligere i høst, nevnte Bekele at unge er lei av polarisering og ønsker mer dialog.

Men hvordan kan nyhetsmediene få til det?

Bekele mener det også handler om hvorvidt nyhetsorganisasjoner faktisk ser på dialog som noe som ligger innenfor oppdraget i dag, eller noe som de bør ta på seg i fremtiden.

– Dessverre har jeg ikke noe svar ennå, og jeg tror heller ikke det finnes én riktig måte å gjøre det på. Vi utforsker dette for øyeblikket gjennom et eksperiment med en dialogplattform, og håpet vårt er at det vil gi innsikt som kan inspirere til innovasjon i hvordan nyhetsmedier kan bidra til å skape forutsetningene for mer konstruktiv dialog, sier hun og fortsetter:

– Samtidig mener jeg det er viktig at vi alle fortsetter å utforske ulike måter å gjøre dette på – enten gjennom nye formater, samarbeid eller nye tilnærminger til journalistikken.