Stampen-sjefen: – Ikke så mye til salgs i Sverige nå

Til sommeren vil halvparten av Stampen Medias 16 aviser være heldigitale. Denne uken har Kungsbacka-Posten sin siste papirutgave, og 1. juli følger Bohusläningen og ST-Avisen.

Og flere skal følge etter. Stampen Media har annonsert at innen 2027 skal konsernet være så og si digitalt. 

– Vi har absolutt ingen interesse av å bli digitale raskere enn markedet tåler. Og vi har sagt at vi skal stå helt og holdent på digitale ben i løpet av 2027, sier konsernsjef i Stampen Media, Johan Hansson, til Medier24. 

– Men når det er sagt er jeg overbevist om at vi kommer til å ha en papiravis i flere år etter det.

Lik betalingsvilje i Sverige

Hansson påpeker at drivkraften ligger i distribusjonskostnadene.

– Når antallet abonnenter går ned, øker distribusjonskostnadene nærmest eksponentielt. Så dette handler i stor grad om hva vi anser som ulønnsomme distribusjonsområder. 

På åtte år har konsernet gått fra å ha 15 prosent digitale abonnementsinntekter, til å ha over 60 prosent ved utgangen av 2024.

Hansson mener betalingsviljen for digitale nyheter i Sverige er lik den norske.

– Det kan skille noen prosentpoenger hit eller dit. Men generelt sett ligger både Sverige og Norge høyt. Så det er ikke betalingsviljen vi ser på som den store utfordringen, men først og fremst det å få de eldre papirabonnentene til å ta til seg det digitale innholdet, sier han.

– Vi møter de samme utfordringene som alle andre i et digitalt samfunn, om det er banker eller NAV. Så vi legger mye innsats i ulike opplæringstiltak og å være pedagogiske, sier Hansson.

Satsing ga mersmak

I første kvartal hadde Stampen en svak økning i driftsinntektene på tre millioner, drevet av økning i heldigitale abonnement. Hansson mener fremtidig vekst må være en kombinasjon av å øke antallet abonnenter, og inntektene per abonnent.

– Et av tiltakene vi gjør er å bundle Gøteborgs-posten med en lokalavis for abonnenter, sier Hansson og legger til at de også ser på andre verdiskapende tiltak for abonnentene.

– Der ser vi stort potensial – både med egne produkter og eksterne som kan legges inn i pakken. Jeg synes det er spennende å se på Schibsted og Bonnier, som har større porteføljer av merker. Å finne kombinasjoner av hva leserne faktisk er interessert i å få pakket sammen, tror jeg blir veldig viktig. For prisene må fortsatt opp, selv om de allerede har steget noe for Stampen.

Konsernet har også jobbet med videosatsingen, spesielt knyttet til store arrangementer.

I helgen sendte GP direkte fra Göteborgsvarvet, verdens største halvmaraton. I tillegg til at de da satset på en vertikal sending, tilbød de brukere engspass til sendingen, for 49 kroner.

– Og det så vi at flere var interessert i. Spesielt brukere utenfor Göteborgsområdet, som ikke er typiske GP-abonnenter, som ville følge løpet.

Hansson forteller at de har gjort lignende forsøk tidligere, men i mye mindre skala.

– Vi tok en litt høyere pris for det. Vi ser muligheter for lignende tiltak, kanskje ved sportsrettigheter eller enkeltkamper der interessen er høy. Dette er noe vi kommer til å jobbe videre med. Resultatet i helgen ga oss mersmak.

Fire store grupper igjen

Morkonsernet Polaris Media har det siste året fylt opp bankkontoen etter salg av Finn-aksjer og etterhvert Schibsted ASA-aksjer (nå Vend). Ved utgangen av første kvartal hadde konsernet en egenkapital på 1,6 milliarder kroner de kan handle for.

Hansson påpeker at det er stor forskjell på det svenske markedet nå, mot det markedet som var da Polaris kjøpte Stampen Media, og Amedia og Bonnier gikk inn i Mittmedia i 2019.

– Den gangen var det flere grupper, både Stampen, Mittmedia og flere, som var i en tøff økonomisk situasjon og trengte både industriell kompetanse for digital transformasjon og kapital for å gjennomføre det.

Han sier situasjonen er en helt annen i dag, med bare fire store grupperinger igjen: NTM, Bonnier, Schibsted og Polaris og Stampen. 

– Og disse konsernene er i dag godt finansiert, så det er ikke kapitalbehovet som vil drive konsolideringen fremover, det vil være andre faktorer, sier Hansson, og legger til at det ikke er spesielt mye til salgs i Sverige nå.

– Men jeg tror konsolideringen kommer til å fortsette. Hvor mange det blir til slutt, er vanskelig å si.