Frykter pressefriheten blir en hvilepute - så ofte henlegges NRKs anmeldelser

– De fleste får ting digitalt, på e-post og i sosiale medier.

Det sier Sidsel Avlund når hun snakker om trusler mot NRK-journalister. 

Hun jobber i sikkerhetsavdelingen i NRK, og har blant annet ansvar for journalistsikkerheten i mediehuset.

Trusselbildet er blitt mer sammensatt de siste årene, forteller hun.

– Det er alt fra vold og trusler, til at man gir mye ubehagelig oppmerksomhet. Det kan også gå over i at noen blir helt opphengt i journalisten, og til og med dukker opp der journalisten reiser.

Den nyeste trusselformen er at journalister blir hengt ut i sosiale medier. De ser også mer av tyveri av NRK-merkevaren og falske nyheter med bilder av NRK-profiler.

Henlagte saker

Som medieinstitusjon setter de ytringsfriheten høyt. Likevel:

– Det er en grense for hvor ytringsfriheten slutter og det går over til trusler, og den grensa er det viktig at fortsatt eksisterer. 

NRK har lav terskel for å politianmelde. 

I løpet av 2024/2025 har de anmeldt fem saker – tre er henlagt. De to som de venter på svar på ble meldt inn i år, den siste i juni.

Riksadvokaten har tidligere sagt at saker med trusler mot journalister skal prioriteres.

– Men i praksis så ser vi ikke at det blir gjort. De sakene vi anmelder blir som regel henlagt. 

Riksadvokaten er forelagt kritikken, men svarer i en e-post at de ikke har mulighet til å gå inn i og kommentere tematikken nå.

– Så skjønner vi at politiet har mange oppgaver og mye som er viktig å ta tak i. Men når vi anmelder så mener vi det er så alvorlig at politiet burde ha kapasitet til å følge det opp, sier Avlund.

I påsken i fjor anmeldte TV 2 to demonstranter, men saken ble henlagt på bevisets stilling i høst. 

NRK var til stede på samme arrangement, og selv om de ifølge Avlund følte det var en svært aggressiv stemning mot pressen, var de ikke i sammenstøt med noen.

I ettertid endte TV 2s sak i Konfliktrådet, og lederen der har uttalt til Medier24 at de ser at det er mer risikofylt enn før å være journalist.

Avlund har samme inntrykk.

Etterlyser tiltak

I fjor gjennomførte NRK en egen spørreundersøkelse om trusler. Der svarte 2 av 10 av de som jobber i nyhetene at de hadde opplevd ubehageligheter knyttet til jobben det siste året. 

40 prosent sa i undersøkelsen at de ikke hadde meldt fra om det. En liten andel sa også at det hadde påvirket journalistikken de lagde.

Avlund mener norske myndigheter må mer på banen fremover.

– Det at Norge har ligget på toppen i pressefrihet i så mange år, kan fort bli en hvilepute for norske myndigheter. Det er viktig å se på offentlige tiltak, og Norge må gjøre det vi kan for å ivareta sikkerheten til journalistene.

I EU er det et initiativ som gjelder journalistsikkerhet, sier hun, og i Nederland kan du få strengere straff om du truer en journalist.

Avlund er redd trusler går utover journalistikken som lages.

– Vi kan ikke risikere at enkelte blir truet til taushet eller at det blir områder i journalistikken vi ikke dekker fordi det blir for farlig.

Mer fysisk vold

Avlund har også ansvaret for å gi sikkerhetsråd til NRK-journalister på reportasjetur.

– Internasjonalt ser vi mye mer trøkk mot journalistene, det er helt tydelig, sier Avlund, og sier det er flere fysiske hendelser mot NRK-folk. 

Alle som reiser ut må gjennom et ekstra sikkerhetskurs.

Sist søndag skulle Vegard Tjørhom, NRKs korrespondent i Nairobi, på en pressekonferanse for kenyanske mødre som krever at politiet gjør mer for å stanse vold under demonstrasjoner, forteller Avlund.

– Plutselig ble plassen storma av flere unge menn med stokker. Tjørhom klarte å gjemme seg bak noen biler og kom trygt fra situasjonen.

NRKs team på Vestbredden i Israel ble hold tilbake av IDF og politi for en drøy uke siden. De fikk beskjed om at presse ikke hadde anledning til å være i området.

Her i Norge mener hun det generelt er blitt mer sinne mot mediene enn før. 

– Vi så en veldig oppblomstring av hatefulle ytringer i forbindelse med dekningen av Israel-Gaza-krigen, sier Avlund, og legger til at de kom fra folk på begge sider av konflikten.