Tech-sjefene: Slik tror de KI vil forme fremtidens journalistikk

(BERGEN): Kan kunstig intelligens redde journalistikken? Det var spørsmålet tech-sjefene skulle svare på under årets Nordiske Mediedager i Bergen.

Espen Sundve i Schibsted Media mener journalistikken er veldig bra, med gode destinasjoner i Norden.

Men han tror det er tre fundamentale utfordringer som teknologi og kunstig intelligens kan hjelpe med.

Han nevner:

• Få lønnsomhet i dagens digitale kjerne.
• Bli relevante for unge brukere
• Skjønne hvordan man skal håndtere journalistikken når KI tar over deler av produksjonen

Teknologidirektør i NRK, Pål Nedregotten, mener teknologiske beslutninger i dag er dypt redaksjonelle.

– Tar man utgangspunkt i mediene, så har mediene alltid vært teknologiske. Teknologien som formet TV-medier, radiomedier og nettavisene var egentlig teknologibeslutninger som var dypt redaksjonelle, sier han, og fortsetter:

– Det var med på å forme det redaksjonelle produktet og var med på forme brukervaner slik vi kjenner.

Større revolusjon

Fagsjef for teknologi og strategi i TV 2, Frode Drønen, tror kunstig intelligens i dag bare er starten på en større revolusjon man ikke har sett omfanget av ennå.

– Vi må anerkjenne at ting kan endre seg så radikalt fra det vi er vant til med teknologi, at vi egentlig må også ta det perspektivet inn, sier han.

Han drar fram et eksempel om at TV 2 i dag kan ved hjelp av KI lage flere tusen sportsklipp fra for eksempel fotball, hockey og håndball, noe man ikke hadde kapasitet til tidligere.

– Og det at vi kan gå gjennom mye research og transkriberer det, fra ukrainsk til norsk på «no time», er også ting som gir oss helt andre muligheter, sier han.

Utfordring med unge

Å nå unge er en utfordring man har i fellesskap både i Norge, Norden og verden, mener Nedregotten.

– De som har knekt koden heter jo Tiktok og tilsvarende, sier han.

Han synes det er vanskelig å finne ut hvilke brukervaner, som for eksempel korte videoer, man skal jobbe med.

– Når vi tar et valg om at vi skal utviklet et kort videofromat, så tar vi i praksis et forretningsvalg. Da er det litt sånn, hvordan skal vi finne balansegangen mellom å trekke de unge versus å fortsette å betjene kjernemålgruppene. Hvordan skal vi balansere det? Det er en av de vanskeligste tingene som vi publisister og utgivere står i, sier han.

VG om to år: – Vi skal dyrke det unike

Han tror kunstig intelligens kan hjelpe noe der.

– Men grunnleggende sett så handler det om hva slags verdi vi skal sikre når vi utvikler produktene våre. Men vi er ikke gode nok, noen av oss. Hadde vi vært det, så hadde vi antakelig ikke stått her, slår han fast.

Innhold trumfer

Trioen på scenen er dog enige om én ting, etter spørsmål fra moderator Sofie Braseth om det er innhold eller brukeropplevelse som vinner brukere om 5-10 år.

– For meg er det innhold. Det er det som er kjernen i det vi driver med. Vi må ha veldig god brukeropplevelse, og relevant formidling på toppen av det, sier han.

– Hvis vi ikke har unikt og godt innhold i bunn, så er det veldig vanskelig å konkurrere.

Han trekker fram et eksempel fra da han jobbet for nettmatbutikken Oda.

– Hvis vi ikke hadde godt utvalg i butikken, så hadde det vært ett fett hvor fancy søket var. Det er det samme her. Vi må ha skikkelig god journalistikk i bunn.

Nedregotten og Drønen er enige.

– Det tror jeg er ganske åpenbart, men jeg tror også at teknologien har potensial til å forme journalistikken til å være tilpasset mediene man utvikler. Det er stort potensial i teknologi, sier han.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Stavanger Aftenblad er årets mediehus