NRK-sjefen før nye styringssignaler:      – Vi ønsker ikke begrensninger

Regjeringen skal legge fram nye mediepolitiske styringssignaler for perioden 2027–2030 i forbindelse med statsbudsjettet i oktober. Signalene skal blant annet legge rammene for finansieringen av NRK de neste fire årene.

For NRK er det særlig tre punkter som er viktige inn mot den politiske behandlingen.

– Et bredt oppdrag som er plattformuavhengig. Tilstrekkelig finansiering til å løse oppdraget. Og at NRKs uavhengighet styrkes, sier kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen til Medier24.

Haugen ønsker at styringssignalene skal gi et oppdrag uten begrensninger som legger føringer for hva NRK ikke skal gjøre.

– Vi ønsker et ganske overordnet oppdrag som vi står fritt til å løse på den måten som er riktig for tiden vi lever i, på de plattformene vi er tilgjengelige på og på den måten publikum forventer å kunne bruke innholdet.

Hun mener NRK må ha frihet til å tilpasse tilbudet til endringer i både teknologi og publikums medievaner.

– Vi ønsker selvfølgelig ikke å få begrensninger i det.

Ber om forutsigbar finansiering

Det andre hovedpunktet handler om hvor mye penger NRK skal få til å løse oppdraget.

– Vi er fullstendig klar over at det er mange formål politikerne skal dekke, og at det skjer store ting i verden som Norge som nasjon må bruke penger på. Men vi er opptatt av en finansiering som er forutsigbar og tilstrekkelig, og som gir oss handlingsrommet.

Det tredje viktige ønsket handler om NRKs uavhengighet.

– Vi ønsker å styrke vår uavhengighet og sikre armlengdes avstand fra eierne våre.

Haugen mener det er naturlig at både NRKs oppdrag og posisjon blir diskutert når de nye styringssignalene skal fastsettes.

– Jeg synes det er veldig ryddig at man hvert fjerde år diskuterer dette. Det ønsker vi selvfølgelig velkommen.

Hun viser til at ønskene fra NRK spriker noe i forhold til flere høringsuttalelser blant aktørene som har engasjert seg i prosessen.

– Det er mange organisasjoner som ønsker mer fra NRK, mens mange fra bransjen for eksempel ønsker at NRK skal gjøre mindre av noe.

– Ikke enig i kritikken

Kommersielle medieaktører har over tid kritisert NRKs størrelse og tilbud på områder hvor allmennkringkasteren konkurrerer med private medier.

På spørsmål om hun er lei av denne kritikken, svarer Haugen:

– Nei, jeg er ikke lei av den. Jeg er ikke enig i kritikken.

Hun mener utviklingen i det norske mediemarkedet viser at en sterk offentlig finansiert allmennkringkaster kan eksistere sammen med et sterkt kommersielt mediemarked.

– Vi har et veldig robust og godt mediemangfold, som klok mediepolitikk gjennom mange år har sikret. Norge har en veldig bred vifte av tilbydere som gjør at befolkningen har mange gode tilbud fra mange ulike aktører. Det har fungert veldig bra, mye bedre enn i de aller fleste andre land.

Haugen viser også til Norges plassering på internasjonale målinger.

– Vi topper pressefrihetsindeksen og ligger på topp på demokratiindekser. At vi har et velfungerende mediemangfold og en offentlig finansiert allmennkringkaster som nyter stor tillit i befolkningen, ser ut til å være en ganske god oppskrift på et sterkt demokrati.

– At aktører kan ønske seg en annen innretning, skjønner jeg veldig godt. Men erfaringen og det vi faktisk har, viser seg å virke.

– Ingen rapporter som viser det

Haugen går også direkte i rette med argumentet om at NRKs sterke posisjon gjør det vanskeligere for kommersielle mediehus.

– Jeg er uenig i at en sterk allmennkringkaster ødelegger for de andre aktørene. Det er en rekke undersøkelser og analyser de siste årene som har fordypet seg i dette, og ingen finner at en sterk offentlig finansiert allmennkringkaster ødelegger for kommersielle medier.

– Det finnes ingen rapporter som viser det, men det er argumenter som kommer igjen.

Samtidig understreker Haugen at NRK og de kommersielle mediehusene har flere felles interesser, særlig i møte med de internasjonale teknologiselskapene.

– Vi står skulder ved skulder i bransjen om noen ting som vi er veldig enige om. Vi konkurrerer masse om innhold, rettigheter og veldig mye annet, men vi står skulder ved skulder om for eksempel gode og forutsigbare rammevilkår for mediene.

Hun mener de internasjonale teknologiselskapene konkurrerer på andre vilkår enn norske mediebedrifter.

– Vi har internasjonale aktører som ikke forholder seg til det rammeverket som vi andre må forholde oss til. De bryter inn i medieøkonomien og har helt andre spilleregler.

– At vi har kloke politikere som sikrer at også norske kommersielle medier har gode og forutsigbare rammer, er jeg veldig opptatt av. Jeg tror det gagner oss alle.

NRK-sjefen om nedbemanningen: – Målet er at vi ikke skal måtte gå til oppsigelser