Da pressestøttefordelingen ble annonsert i forrige uke, kalte noen det en gledens dag, mens andre fikk mye mindre enn de hadde håpet å få.
Ansvarlig redaktør i Fiskerbladet, Øystein Hage, var svært skuffet over å miste 1,5 millioner kroner, og uttalte at de hadde havnet i det han kalte «dødens gruppe», kategorien for nasjonale nisjemedier.
Pressestøtten deles mellom fire ulike kategorier:
Nasjonale nummer to-medier
Nasjonale nisjemedier
Lokale nummer to-medier
Nummer én- og alenemedier
Nasjonale nummer to-medier er gruppen som får nærmere 40 prosent av potten, og består av seks medier:
Klassekampen
Morgenbladet
Vårt Land
Dagsavisen
Nationen
Dagen
I årets fordeling fikk nasjonale nummer to-medier samlet 166,3 millioner kroner, en økning på seks millioner fra i fjor. Det tilsvarer 41 prosent av den samlede økningen i støtte.
I gruppen for nasjonale nisjemedier er det i år 13 medier. I år kom tre nye medier inn i kategorien, og de deler på ni prosent av potten.
Kategorien fikk 1,43 millioner mer i støtte i år, mot året før.
Det er i de to andre kategoriene, for lokalaviser, at det er flest aviser. Av de 163 avisene som får støtte i år, er 144 i kategoriene for lokale aviser. De får til sammen 53,4 prosent av samlede potten.
Medier24 har spurt Medietilsynet hvorfor det er slik at de nasjonale nummer to-mediene får så mye av den samlede støtten, og så mye av den økte potten i år.
Kommunikasjonssjef i Medietilsynet, Stian Barsnes Simonsen, skriver til Medier24 at både de nasjonale nummer to-mediene og nisjemediene har fått økt budsjettrammen med 3,8 prosent.
– Forholdet mellom størrelsen på budsjettrammene til de to tilskuddskategoriene har ligget fast i en årrekke. Størrelsen på budsjettrammen til de nasjonale nummer to-mediene reflekterer formålet med ordningen, som blant annet er å fremme alternativer til ledende nyhetsmedier.
– Størrelsen på tilskuddet til de nasjonale nummer to-mediene bidrar til at disse kan ha en tydelig og bred daglig redaksjonell tilstedeværelse i den nasjonale nyhetsformidlingen og debatten, skriver Barsnes Simonsen.
Stian Barsnes-SimonsenStianBarsnes-Simonsen
Kommunikasjonssjef i Medietilsynet
– De to kategoriene med lokalaviser får hendholdsvis 28,2 og 25,2 prosent av potten, mens dette er kategoriene med flest aviser. Hvorfor er støtten så ujevn?
– Produksjonstilskuddet skal stimulere til et mangfold av aviser over hele landet. Mange lokalsamfunn i Norge er for små til å være økonomisk bærekraftige for lokalaviser. Tilskuddets størrelse er kalibrert etter egenskaper ved det lokale markedet avisene betjener. Tilskuddet bidrar for eksempel til at lokalaviser som dekker små lokalsamfunn kan ansette en eller to journalister. Det innebærer en betydelig styrking av små redaksjoner som som oftest er alene om å dekke sitt lokalsamfunn.
– Rundt 130 aviser får denne typen tilskudd. Enkelte lokale nummer to-aviser, som Bergensavisen, Avisa Oslo og iTromsø mottar et mye høyere tilskudd enn de øvrige lokalavisene. Tilskuddet bidrar til at disse avisene kan være reelle alternativer til de største avisene på stedet.
