Slik endte PFU: To ble felt og tre gikk fri

I det siste PFU-møtet før sommeren ble det brudd for Finansavisen og Drangedalsposten.

Publisert Sist oppdatert

Onsdag var det duket for det siste møtet i Pressens Faglige Utvalg (PFU) før sommeren. 

Elleve saker var oppe til behandling, hvorav fem av dem er åpne. 

Se opptak av PFU-møtet øverst i saken.

Det er klager mot NRK, Rjukan Arbeiderblad, Ságat, Drangedalsposten og Finansavisen som skal behandles åpent. 

Åpne saker: 

072/23 – Svend Haugen mot Finansavisen- Brudd

Finansavisen har brutt god presseskikk på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse. 

Finansavisen publiserte i april 2023 en artikkel der Norconsult ble anklaget for å gi flere borettslag råd om å bytte rør som krever riving, uten å undersøke rørene først.

Klager mener han ikke har fått samtidig imøtegåelse av faktiske påstander. 

Han opplyste at Norconsults kommunikasjonsavdeling ba om å få tilsendt «konkrete påstander» før publisering, uten at dette ble gjort.

Finansavisen skriver i sitt tilsvar at de kontaktet både konsulenten og Norconsults kommunikasjonsavdeling før publisering. Ingen ønsket å stille til intervju. Avisen sendte flere konkrete spørsmål til kommunikasjonsavdelingen, og pekte på konsulenten som «rett mann for å svare», men spørsmålene ble ikke besvart.

Flere i utvalget mente Finansavisen hadde gjort den god jobb. 

– Det oppleves strengt å felle et mediehus som har gjort veldig mye riktig. Men det er viktig å påpeke at de skulle tatt den siste runden med spørsmål, sier Ingrid Rosendorf Joys. 

Likevel mener utvalget at avisen skulle forelagt de faktiske påstandene i saken til klager. 

– Der er ingen tvil om at dette er et viktig område å belyse. Det er gjort mye for å få kontakt, men vi har vært klare på det tidligere, at hvis noen ikke vil svare på spørsmålene, må mediene likevel forsikre seg om at de er forelagt kritikken, sier Ellen Ophaug, og legger til: 

– Det er synd å måtte felle, men det er en grunnleggende nødvendighet.

061/23 – Cecilie Haugen mot Drangedalsposten- Brudd

Drangedalsposten har brutt god presseskikk på punkt 4.3 i Vær Varsom-plakaten, konkluderte PFU. 

Cecilie Haugen klaget inn Drangedalsposten etter avisen dekket en ankesak i lagsmannsretten, i det som har blitt kalt norgeshistoriens største mobbesak. Klager mener avisen har gjengitt hennes konfidensielle DPS-journaler (Distriktspsykiatrisk senter) som ble lagt frem i retten. 

Klager viser også til at det er avisens redaktør som dekker rettssaken, og skriver kommentarer i tillegg til dekningen. 

Drangedalsposten avviser brudd på god presseskikk. De viser blant annet til at klager selv har stått frem i mediene. 

Pressens Faglige Utvalg mener avisen refererte for mye. 

Ingrid Rosendorf Joys sier at dette er en sak som har offentlig interesse.

– Men det er stor forskjell på hva som sies i retten, og hva som skrives i avisen. Her er detaljnivået for høyt, og leserne kan bli opplyst uten disse detaljene.

Bjøntegård sier det skal være en høy list for å skrive om personlige helseopplysninger.

– Jeg tenker at det skal mye til, det skal være særdeles relevant. Dette er et klart brudd, sier han. 

Gunnar Kagge påpeker at dekningen har en utrolig høy kostnad for klager.

– Det er ikke uvanlig i rettssaker at det kommer opp veldig personlige og intime opplysninger. Men det var flere andre medier som dekket saken uten å «oute» vedkommende så innmari som dette, sier Kagge.

PFU–leder Anne Weider-Aasen mener avisen gikk for langt.

– I noen tilfeller er det i detaljene djevelen ligger. Men dette er ikke en straffesak, det er en erstatningssak mot kommunen. Da må man veie opp hvor viktig de detaljene var, sier hun og påpeker:

– Det at mediene får tilgang på detaljer, gjør at det hviler et ansvar på mediene. Her skulle Drangedalsposten gått en ekstra gang.

065/23 – Sør-Varanger kommune mot Ságat- ikke brudd

Ságat har ikke brutt god presseskikk, konkluderte PFU. Ett av rådets medlemmer tok dissens. 

Sør-Varanger kommune har klaget inn Ságat etter omtale av en anke i en rettssak. De har blant annet skrevet en lederartikkel og en enquete.

Kommunen reagerer blant annet på flere formuleringer i sakene, som «forståsegpåere» og «fulle sjømenn» . De mener formuleringene er sjikane og mobbing av kommunens ansatte.

Klager reagerer også på at journalisten som dekket rettssaken ytret seg kritisk mot kommunen på Facebook. I posten ble kommunen omtalt som «grensesprengende hjerteløs».

Kommunen har klaget inn avisen på tolv punkter i Vær Varsom-plakaten. 

I sitt tilsvar avviser Ságat brudd på god presseskikk. De mener kommunen ikke har påvist noen faktafeil som kan gi grunnlag for rettelse.

Utvalget var kritisk til flere ting i publiseringene, men mener det ikke er noen klare brudd.

Stein Bjøntegård mener kommunen her litt hårsår.

– Man må tåle en del kritikk når man er i den posisjonen, det går ikke på enkeltpersoner. Jeg oppfatter ikke dette som mobbing, sier han. 

Ellen Ophaug forstår at kommunen reagerer på tittelen på den ene saken.

– Men totalt sett blir dette semantikk, sier hun. 

Flere i utvalget reagerer på Facebook-posten fra journalisten.

– Påstanden er rettet mot kommunen, men det er fra en journalist som dekker kommunestyret, sier Ingrid Rosendorf Joys.

– Det ville vært for strengt å felle, men at det er problematisk, er det ikke tvil om, sier Bjøntegård. 

Øyvind Kvalnes kaller Facebook-posten et typisk følelsesutbrudd.

– Det er en del ting som er uklok bruk av sosiale medier, som ikke er et presseetisk brudd. Det kan se ut som Vær Varsom-plakaten ikke fanger opp sosiale medier som en kanal for å ytre seg.

Utvalgsleder Anne Weider-Aasen mener facebook-posten er helt i grenseland.

– Journalister skal ikke svekke sin egen troverdighet. Det handler om hva slags situasjon man setter seg i som journalist. Det er vanskelig å se for seg en politisk journalist i Oslo som jobber på Stortinget, skrive noe slikt, sier hun. 

Gunnar Kagge mente posten var et brudd og tok dissens. 

– Neste uke sitter han på pressebenken i kommunestyret, og alle vet at han mener de er hjerteløse. Det svekker ikke bare han, men hele mediet.

008/23 – Natasha Pedersen mot NRK- ikke brudd

NRK har ikke brutt god presseskikk, konkluderte PFU.

Natasha Pedersen har klaget inn NRK etter flere saker om hennes bedrift Foreningen for barnepalliasjon og Andreas Hus. Hun har klaget inn mediehuset for i alt ti artikler i tillegg til tv-publisering.

Hun mener NRK har brutt flere punkter i Vær varsom-plakaten og har klaget inn på punktene 1.5, 3.2, 3.7, 4.1, 4.4, 4.13 og 4,14.Blant annet mener Pedersen at hun ikke har fått tilstrekkelig samtidig imøtegåelse, og at hennes sitater er tatt ut av sammenheng.Slik klager ser det, har NRK har hatt som et hovedpoeng å undergrave hennes arbeid, og finne negative saker om henne.

NRK skriver i sitt tilsvar at det har vært utfordrende å få Pedersen i tale til sakene, fordi hun kun har ønsket å svare skriftlig.

I sin uttalelse skriver PFU at klager har fått svare på anklager fortløpende i teksten, i tillegg til at hun har sluppet til med lengre uttalelser til slutt i hovedpubliseringen. 

«Kontakten mellom klager og redaksjonen har vært omfattende, og PFU konkluderer med at klager fikk tilstrekkelig mulighet til å imøtegå beskyldningene som gjaldt henne.»

De påpeker også at kritisk journalistikk vil ofte oppleves som en belastning selv om god presseskikk ikke er brutt.

Utvalgsmedlem Gunnar Kagge mener NRK har gjort en god jobb.

– Her har NRK spilt med åpne kort. Jeg synes klager kommer godt til orde, men jeg forstår at det kan oppleves vanskelig.

Flere i rådet påpekte hvor mye dokumentasjon NRK viste til i tilsvarsrunden. 

De viste også forståelse for at saken oppleves vanskelig.

– Jeg forstår at dette er en smertefull prosess å stå i, i et slikt medietrykk. Spesielt for noen som ikke er vant til det, sier Øyvind Kvalnes.

Også utvalgsleder Anne Weider-Aasen har forståelse for at dekningen er belastende.

– Så er det slikt at det er legitimt å sette fokus på bruk av offentlig midler. Og så må medier hele tiden tenke på hvordan dette oppleves for de som blir omtalt.

002/23 – Robin Lund mot Rjukan Arbeiderblad- ikke brudd

Rjukan Arbeiderblad har ikke brutt god presseskikk, konkluderte PFU. 

Fotograf Robin Lund har klaget inn Rjukan Arbeiderblad etter at de omtalte en rettssak hvor Lund er en av partene. Sakene omhandler opphavsrett, etter at en lokale aktører hadde brukt flere av Lunds bilder uten å betale.

Lund mener avisen har brutt Vær Varsom-plakatens punkter 3.2, 4.4 og 4.14. Han reagerer spesielt på at avisen har lagt inn tags «Svindler» på saken.

«Redaksjonen direkte misleder sine lesere når faktum er at fotografen er den krenkede part, fastslått av domstolen, der bildetyvene blir dømt for sine ugjerninger.»

Avisen avviser brudd på god presseskikk.

I sitt tilsvar skriver de at flere av avisens ansatte har fått tilsendt faktura etter å ha lastet ned Lund sine bilder, og at de synes dette var i tråd med vårt samfunnsoppdrag som lokalavis å få undersøkt saken. 

Utvalget skriver i sin uttalelse at de er kritisk til bruken av emneknaggen «Svindel», og kan forstå at klager oppfatter denne som en beskyldning. 

«Utvalget faller imidlertid ned på at emneknaggen er akseptabel, siden den, som PFU også tidligere har vist til, var et sentralt tema i de innklagede artiklene, og ikke medfører en direkte beskyldning mot klager.»

Rådet var i tvil om emneknaggen «svindel» var over grensen og flere mente emneknaggen kunne være et brudd.

– Alt står og faller på om advokat og klager har fått oversendt hele artikkelen til gjennomlesning. Og så har vi tidligere vært streng på ordet «svindel» men da har det vært i en overskrift, sier Nina Fjeldheim.

Utvalgsmedlem Stein Bjøntegård mener saken er helt på kanten.

– Dette er hårfint. Emneknaggen er ikke nok til fellelse alene. Men tittelen synes jeg er vanskelig.

Fungerende leder Ellen Ophaug sier hun forstår at det oppleves som en anklage.

– Men jeg mener det er for strengt å felle på det. Vanlig praktisk bruk av emneknagger er at det skal vise tematikk, og skal gjøre det enkelt å søke. Jeg er redd for at en fellelse kan føre til en presedens her, sier hun og viser til rettssaker som omhandler voldtekt, også bruker den emneknaggen før rettskraftig dom.

Utvalget var også i tvil om klager hadde fått imøtegått hele saken. 

– Vi kan antageligvis ikke dømme dem ut fra det som foreligger. At det er på kanten, er utvilsomt, sier Bjøntegård

Lukkede saker: 

  1. 057/23 – Advokat pva. klient mot Document
  2. 060/23 – NN mot Glåmdalen
  3. 075/23 – NN mot Nyss
  4. 076/23 – NN mot Sunnmørsposten
  5. 070AB/23 – NN og XX mot Firdaposten
  6. 091/23 – NN mot Seilmagasinet

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no 

Powered by Labrador CMS