Ny rekord for TV 2: 30 episoder med over en million seere

Trygve Rønningen er alltid blid og travel, og nå er han ekstra blid av tre veldig gode grunner: Rekordmange seere, en vårlansering med forventning om nye rekorder og juleferie på hytta i Valdres. 

Som programredaktør og innholdssjef i TV 2 har han ansvaret for de fleste av programmer utenom nyheter og sport. Men det er også hans oppgave å sette sammen TV-menyen som tilbys seerne hver eneste dag.

Medier24 har bedt om en prat for å få svar på et spørsmål mange stiller: Er det ikke snart nok reality nå? De samme kjendisene og influenserne tyter jo ut i et sammensurium av ulike realityprogrammer i de fleste kanaler. Noen er med i tre ulike programmer i samme sesong.

Rønningen er forberedt og slår først i bordet med en rekord:

– TV 2 har aldri hatt så mange episoder av TV-programmer som har nådd mer enn en million seere enn i 2025. Vi har over 30 episoder fordelt på 13 programtitler som har nådd en million seere, men de satt ikke og så på dette samtidig. Det er forskjellen fra tidligere da flere i familien samlet seg i sofaen på en fredag og lørdag. Den tida kommer aldri tilbake!

Rønningen tenker seg om og sier at direktesendt sport fortsatt samler hundretusener samtidig. Men nordmenn flest ser ikke lenger på lineær-TV i helgene:

– For å ta et eksempel: Når «Maskorama» i NRK hadde sitt høyeste seertall i sesong to, samlet det 1,3 millioner seere. Da finalen ble sendt for kort tiden, var tallet rundt 650.000. «Skal vi danse» samler mellom 700-800.000, men da er det mange som venter til søndag for å se programmet.

Rønningen innrømmer at antall realityprogrammer nærmer seg et metningspunkt. Derfor kommer han også med en aldri så liten nyhet:

– Vi ser nå etter det neste store som kan ta oss i en litt annen retning. Vi vil ikke at kritikerne som mener det er for mye reality, skal få rett. Den trenden vil uansett fortsette.

Like mange «vanliser»

Trygve Rønningen har selv vært programleder for et av Norges første realityprogram, «Big Brother», tidlig på 2000-tallet. Han sier formatet oppsto på 1990-tallet da de amerikanske skuespillerlønningene føk i været. Noe måtte gjøres for å lage billigere TV. I Norge var «Robinson» på TV3 det første realityprogrammet som fikk stor oppmerksomhet. 

– Trenden vil fortsette, men det er ikke riktig slik mange hevder, at det bare er kjendiser. Omtrent halvparten av programmene er med det jeg kaller «vanliser», jeg prøver å lage et nyord om vanlige folk. Programmer som Sommerhytta, Fjellhytta, Kompani Lauritzens Tropp 4, Farmen, The Voice og Jakten på kjærligheten har jo med vanlige mennesker.

Realitytrenden er også mye forskjellig. For noen år siden skulle TV 2 fornye seg og da tok man sjansen på «Forræder».

– Vi var veldig spente på om et program som handler om et sosialt spill ville slå an, men det gjorde det. Senere fikk vi «Spillet» og i år «Hotellet». Men vi kan ikke bare pøse på med nye titler. Nå mener jeg vi har kommet til et punkt med nok titler og at vi må se etter en ny trend, sier Rønningen.

Norsk TV-bransje hevder seg i toppen internasjonalt når det gjelder kreativitet, men sliter økonomisk. Rønningens eksempel på det første er det mest sette programmet på TV 2 både i fjor og i år, «Norges dummeste». 

Programideen er utviklet av Erik Solbakken og Jørgen Høst i Montreux Film & Fjernsyn. De ville lage en annen form for kjendisreality ved at den smarteste ryker ut først. 

– Nå har USA kjøpt konseptet og nå skal et annet norsk konsept, «Boksen», som er utviklet av Seefood, lanseres i England med den tidligere fotballstjernen Gary Lineker som programleder. Det er helt fantastisk og et kvalitetstegn for bransjen.

TV 2 er helt avhengig av kreative produsenter siden kanalen kjøper alt eksternt. For eksempel er «Spillet» utviklet i Sør-Korea. Det ble vist under festivalen i Cannes og der ble ideen tatt videre av det norske selskapet Mastiff.

– Hva synes du om NRKs satsing på reality?

– De har sitt oppdrag og jeg har mitt. Det viktige er at både NRK og vi lykkes. På utsiden av gjerdet står globale aktører som vi begge må konkurrere med.

Vil ikke oppgi tall

TV 2 Play er blitt en viktig inntektskilde for TV 2 ved sidene av inntektene fra reklame og distribusjonsselskapene som tilbyr TV-pakker til borettslag og sameier. Nærmest årlig hører vi om tøffe diskusjoner mellom TV 2 og f.eks. Telia eller Telenor hvor disse selskapene ikke får sende TV 2 i påvente av enighet.

– Det er fordi vi må ha gode avtaler for begge parter og da handler det selvfølgelig også om hvilken pris som skal betales for å komme ut til folk.

– Hvor mange abonnenter har TV 2 Play?

– Vi har hatt vekst i alle år siden vi startet, men vi går ikke ut med tall. 

– Hvorfor ikke?

– Fordi det er sensitivt i forhold til våre konkurrenter. Om vi oppgir tall, vil mange ta fram kalkulatoren for å regne.

– Er abonnement den største inntektskilden?

– De tre inntektssøylene våre er like viktige og må virke sammen. Det jeg kan si er at om vi ikke klarer å flytte reklameomsetningen vår fra gammeldags lineær-TV over til digitale flater, får vi en utfordring. Og reklame er viktig for de som produserer og skal selge sine varer. De trenger TV 2 for å kommunisere sine produkter.

– Selv betaler jeg for å slippe reklame?

– Du slipper ikke, skjønner du, men du får mindre om du streamer. Jeg tror du ville blitt overrasket over hvor mange av våre seere som synes reklame er helt ok. 

– Hva er antallet?

– Vi har tall på det som vi ikke går ut med.

Mens NRK får nærmere åtte milliarder over statsbudsjettet for å drifte sine kanaler, får TV 2 årlig inntil 150 millioner kroner i kompensasjon for nettokostnadene knyttet til allmennkringkastingsoppdraget. 

På spørsmål om Rønningen mener det er urettferdig, svarer han nei.

– Vi heier på NRK vi. Det er viktig med et sterkt NRK. Sammen må vi beskytte oss mot det som kommer utenfra. I motsetning til NRK må vi gjøre oss fortjent til inntektene våre på en helt annen måte når vi hvert nyttår ikke vet hvor store inntekter vi får. Og det har vi gjort i over 30 år.

Trygve Rønningen sier at han også må kutte kostnader på underholdning, slik TV 2 Nyhetene har måttet gjøre i høst. 

– Det som er alvorlig, er at veldig mange i verdikjeden for TV-produksjon ikke tjener penger. Vi må ta det som en utfordring, men det er krevende tider for mange produksjonsmiljøer.

Og dermed kommer samtalen raskt til den store kampsaken for alle norske medier som ikke omfattes av pressestøtte: Kravet om plattformnøytralt momsfritak. 

– Vi opplever at samtlige politikere fra alle partier er enige med oss, men de får ikke gjort noe med det. Denne saken er helt avgjørende for at vi skal tiltrekke oss unge mediebrukere. Du bør ikke være rakettforsker for å forstå at ungdom er interessert i levende bilder.

Skremt av Trump

TV 2-ledelsen følger selvfølgelig med på budkampen om Warner Bros. Discovery mellom Netflix og Paramount.

– Ja, dette er drama som vi følger minutt for minutt, men vi får ikke gjort noe annet enn å bli enda mer motivert til å finne vår plass i det norske samfunnet. Vi har noe de globale aktørene ikke har ettersom vi er til stede i Norge. 

Rønningen er som så mange andre bekymret for den frie og uavhengige nyhetsformidlingen på grunn av det som skjer i USA og mange andre land. Nå har f.eks. president Donald Trump saksøkt BBC for 50 milliarder kroner på grunn av deres redigering av hans tale før angrepet på Kongressen.

– Jeg tror alle i medieverden er bekymret for hvordan mange regimer bruker sin makt til angrep på ytringsfriheten. Dette er kjempealvorlig og noe helt annet enn det vi i TV 2 baler med i hverdagen.

Derfor gleder Rønningen seg spesielt mye over suksessen til dokumentarprogrammet Norge bak fasaden som er et av kanalens mest sette programmer.

– Dette er kontrastenes teater. Både lettbeint underholdning som reality og gravejournalistikk kan få over en million seere. Vi kommer til å fortsette satsingen på Norge bak fasaden og andre dokumentarer, sier Rønningen.

Han forteller at det var mange krevende etiske vurderinger som måtte gjøres før Norge bak fasaden kunne publiseres. 

– Jeg fikk i oppgave å fortelle om våre avveininger i løpet av et minutt på TikTok. Og den videoen ble sett av en million mennesker. Satsingen vår på TikTok viser at unge er interessert i nyheter. 

– Hvis du en dag blir spurt om å bli TV 2-sjef, vil du da si ja?

– Nei, da vil jeg takke høflig nei. Det finnes ingen motivasjon for meg til å bli toppsjef. Vi har en veldig god TV 2-sjef i Olav Sandnes og jeg ser hans hårmanke bærer preg av at det er en krevende jobb. 

Trygve Rønningen var bare 22 år og jobbet i VGs Rampelys-avdeling da TV 2 ble etablert. Han dekket TV-kanalens første organisering da NRK-kjendisen Dan Børge Akerø ble ansatt som programsjef. Og en dag Rønningen ringte til Akerø fikk han følgende svar: 

«Du Trygve, jeg har ingenting nytt å fortelle deg. Og jeg har ikke folk en gang så kan ikke du heller bli med for å lage denne jævla kanalen?»

– Det var en bratt læringskurve. En dag var jeg i Cannes for å kjøpe et TV-program og dagen etter ledet jeg et TV-program. 

– Savner du å være programleder?

– Nei, jeg har ledet flere hundre programmer, men jeg stolte ikke nok på talentet mitt til å fortsette. Dessuten koster det mye rent menneskelig. Jeg leser at Fredrik Solvang har lyst til å ta en pause fra å være Fredrik Solvang og det forstår jeg godt. Du får behov for å ta en pause fra deg selv. Men det er en fin erfaring som jeg fortsatt har nytte av.

Trygve Rønningen sluttet i TV 2 i år 2000 og har ledet både P4 Radio Hele Norge, Modern Times Group med kanalene TV3 og Viasat og produksjonsselskapet Mastiff før han i 2017 var tilbake som direktør i TV 2. 

– Jeg tror alle som var med de første årene i TV 2 har et bankende hjerte for kanalen. For meg var det som å komme hjem. Og jeg har det fortsatt veldig gøy.